Uken som gikk #22

Her kommer “Uken som gikk”, med noen pitte små endringer😉💚 Og, HEI dere! Riktig god helg, og søndag!🤗💕
Hvordan står det til med dere?💚 En stund siden sist nå.. Håper dere har det så greit som mulig er.🙏💕

Lenge siden jeg har kommet med “uken som gikk”, men her kommer det altså!💕😘

♥ Ukens høydepunkt:

Det må selvsagt være å se venninnen min, Yvonne, igjen. Nå har to av mine nærmeste venninner flyttet fra denne lille bygda, og godt er det å se hvor fint de har fått det i livet etter det. MEN helt klart savner jeg jo å ha de nær! Så når vi treffes er det selvfølgelig utrolig koselig!😍🌸😘
I stedet for å sitte her i leiligheten, eller på verandaen, så tenkte jeg det ville være likeså hyggelig å dra ut på Rjåneset en tur. Vi var jo så heldig med været, så gjett om det var fint å sitte der ute på berget å spise moreller å nyte solen ett par timer🌊🙏🌞😍



♥ Ukens nedtur:

Det må være at jeg sliter endel med SF igjen… Når ett symptom går greit, blusser ett annet sterkt opp igjen… Som vanlig.🙈🤔😔
– Jeg blir frustrert over meg selv og hvor vanskelig det skal være å “ha det bra” over tid…. Hvorfor kan jeg ikke få det inn i hode mitt at når man sier: “Alle mennesker fortjener å ha det bra”, hvordan kan jeg ikke forstå at “alle”, jo det inkluderer også meg…. Men, nei. Hjernen min vil liksom ikke helt forstå det. Og så er det påan igjen..😔
Jeg prøver, så godt jeg bare kan. Men jeg er litt (veldig..) i villrede akkurat nå. Vet ikke hvordan gripe ting an..

Det er vanskelig.. Og har vært vanskelig i mange mnd nå. Jeg har vell ikke bare villet innse hvilken vei det bar..
Ting tar tid.. Og det å ha det bra (bedre) over tid, er noe jeg ikke fikser så lett. Det strider liksom helt imot min natur føles det ut som. Merkelig sak.. Jeg er kompleks..🙈🤔

♥ Ukens følelse:

Mye redd, mye tankekjør, mye følelsen av å være ett problem, – og ja, “være ett problem”, det er ikke en god følelse å bære på. At man som menneske, kun er ett problem og en byrde.
– Det er vell en av de tyngste følelsene jeg bærer mye på alene. Og jeg hater virkelig å føle meg slik. Jeg forsøker skyve tankene og følelsene om det bort, men jo mer jeg døyver de og overser de, – jo mer bobler de over på innsiden..

Jeg vil ikke føle meg som en byrde, eller ett problem. Det er forferdelig å føle seg slik. Jeg vet at “ferietider” alltid forsterker disse følelsene hos meg, og jeg prøver selvsagt å gjøre ting som styrker andre følelser, slik at de ikke blir FOR overveldende og tar helt overhånd. (Noe som ikke en enkelt, men som jeg jobber med hver dag..)

♥ Ukens Quote:

DETTE. Det syns jeg  var så bra! 😍🙌👌 Dette har jeg lest før, men da stod det: “She believed she could, so she did.” Men dette? Det likte jeg mye bedre. For det er så sant, – det er lov og det er nødvendig, å hvile når man er sliten. Men skal ikke kjøre seg selv i grøfta, noe mange gjør.

♥ Ukens tur:

Hovdevatnet. 🙌🌲🌊🌿🌸Herregud, jeg blir ALDRI lei av den plassen. Og uansett hvor ofte vi er der, så er det alltid noe nytt, noe som er forandret, flere blomster som har tittet frem. Det er så fint å se, alle de små og store forandringene naturen har å komme med i hver sin årstid..


♥ Ukens tanke(r):

Mye omhandler ferie, altså- ikke at jeg skal på ferie, men at alle “hjelperne mine” i hverdagen skal ha ferie/fri, og dermed er ting veldig usikkert fremover. Dette skaper selvsagt mye indre uro, som det gjør hvert år.
Når legen min blir borte fire uker i sommer, har vi heldigvis i år en avtale med en annen lege som jeg kjenner og som skal være der de ukene, – dette er i alle fall på plass og noe som jeg føler er en trygghet. Da vet jeg at jeg har noen å kontakte på legesenteret som kjenner til meg, vet endel om problematikken min, og som har vært en god støtte for meg før.
Å ikke ha nok vikarer til å fylle BPA-ukene, er der imot ett problem i år igjen. Noe som er veldig vanskelig for meg, selvsagt. Det sier seg jo selv at det er tøft når hele fire uker er helt usikre. 
Håper dette blir siste året med dette problemet, at i løpet av det kommende året får vi tak i flere vikarer som kan stille opp i ferier og noen helger inni mellom. Det er ikke bare bare å få vikarer i den aldersgruppen vi trenger, som er i mellom 40-60 år.. Kvinnelige. Det er mange unge som trenger slike jobber og søker på det, men vi kan dessverre ikke ha det her. Vi trenger voksne trygge mennesker med livserfaring og som vi kan føle som en trygghet. – Derfor er det ikke lett å finne noen. Men vi får bare prøve enda litt mer.. De er der nok ett sted, hehe 🙂

♥ Ukens sang:

@LunaCh 💕

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no