Uken som gikk #15

♥ Ukens høydepunkt:

Jeg klarer ikke å se noen høydepunkt denne uka, det har egentlig vært en jamt over fryktelig slitsom og mentalt krevende uke, så jeg tror ikke det har vært noen spesielt høydepunkt, egentlig.. Jeg holder fast. 

Og det får jeg prøve å tenke er godt nok, akkurat nå. 🤔💪👊

♥ Ukens nedur:

At jeg lar ting gå  sterkt inn på meg at jeg blir helt utmattet til slutt. Tanke-kaoset tapper meg fullstendig for krefter, og det har vært så uendelig mye av vonde tanker og følelser denne uka, at jeg har blitt litt overkjørt av de, får å si det slik.. Jeg har som dere vet store vansker for å takle overveldende følelser, jeg har ikke redskapene til å takle de på en konstruktiv måte ennå, så det har vært veldig vanskelig å takle, og har gjort meg så ufattelig sliten at jeg faktisk har sovet utrolig mye på dagtid denne uka.
Jeg har trengt å sove, rett og slett for å få ett avbrekk fra meg selv og alt som skjer inni meg og rundt meg. Få en pause fra alle de vonde trigger’ne som har blitt kastet mot meg og alle emosjonene som følger med.. 

 Ukens opptur:

Det må vell være at Tilo har blitt SÅ mye bedre i øynene. 🙌😍Når han kom i hus den kvelden, var øynene nesten helt sammen klistret. De var SÅ smale! Nå er de åpne og uten noe særlig puss, så medisinen har fungert veldig bra! Merker på han at han har blitt veldig gladere og mer aktiv, heh- litt FOR aktiv til tider, syns at å stå opp kl 05.00 på mårran er litt drøyt altså, haha! 🙈😅🙄

♥ Ukens følelse:

Trist. Egentlig bare veldig trist og nedstemt. Fryktelig sliten, og trist.. Er vell følelsene som har vært de mest altoppslukende..

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

At noen ting blir aldri som de før har vært.. Og at slik er det bare, noe man bare må godta. Man trenger ikke like det, eller syns det er særlig kult, men man må bare akseptere at slik er det.

At når man først er i endring, i seg selv. Forsøker å finne seg selv, haha, ja selv hvor tragisk og klisje-aktig det enn høres ut, så er det vell det jeg gjør akkurat nå. Setter grenser, sier nei, gjør det jeg kjenner jeg og kroppen min trenger og lytter til magefølelsen. Prøver være mer MEG uansett hvem jeg er sammen med, være ærlig om hvordan jeg har det uten å “pakke det for mye inn”, prøver tenke at jeg har like rettigheter til grensesetting og respekt som alle andre mennesker har.. Og dette er bare en brøkdel av det jeg (vi) jobber med.. Det er en utrolig tøff, vanskelig og ikke minst krevende prossess. Selvom det er viktig, så er det likevel umennesklig vanskelig for meg.. Men jeg tror det er rett vei å gå, at jeg er på rett vei.
Selv om jeg virkelig sliter med dette, at samvittigheten ofte mer enn før sniker seg inn, ja så vet jeg også inni meg at dette er det riktige. Det tar bare tid, og alt jeg har i meg av krefter og viljestyrke.
– Men jeg skal nok finne ut av det, ja som jeg pleier å gjøre. 

♥ Ukens sang:

Eva Week Skram – Finne Heim

@Lunach 

Ps: Ha en så god søndag som du kan ha, ta godt vare på deg selv og kjenn etter hva DU trenger idag, for å finne ro og fred i deg selv.❤

Varme klemmer og ekstra omtanke og varme til dere som sliter idag.. Stay strong, og ikke minst: Stay alive! Sammen er vi sterkere 💪👊❤

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no