Uken som gikk #13

♥ Ukens høydepunkt:

Skogsturen igår sammen med M. ♥ Uten tvil! – Det er alltid, ALLTID ukens høydepunkt når jeg klarer tvinge meg selv til å komme meg (for pokker!) over den dørstokken og ut i naturen! 👏👏
Jeg bare ELSKER å gå i skogen!😍  Det er så godt å være der.. Omringet av de mektige trærne, de vakre fargene, lyden av elven som sildrer, og ikke minst lyden av vinden som river i bladene på trærne.. Og jeg elsker å løpe litt frem og tilbake, sette meg ned å spise en sjokolade jeg har i lomma, henge litt i greinene som det barnet jeg er, hihi – ja, jeg elsker å være der, i skogen, helst ved en elv.. Skulle ønske dette var min hage ♥ 😍😍
– Og sist men ikke minst, den trygge hånden jeg får lov å holde i når verden der ute ofte føles så utrygg. 🤗 Men når jeg går tur med M, da vet jeg at jeg er trygg – for uansett hva som hadde skjedd – så vet jeg at hun alltid, ALLTID, ville ha beskyttet meg. 💖💖💖

♥ Ukens nedur:

At jeg har begynt å få endel mareritt igjen..😏😔 Tror nok det har med at vi har begynt å gå litt dypere i terapien, og det er ikke rart det da blir tøffere en periode når man begynner å snakke om tøffe ting. Det er derfor jeg gruer meg til hver tirsdag nå.. Fordi jeg vet hva som venter meg. Det er tøft nok livet som det er, om det ikke skal bli verre. Men jeg må igjennom det, for å få det bedre. Vondt skal vondt fordrive, har jeg hørt. Så vi får satse på at det stemmer.. For akkurat nå er det fryktelig vondt å være til..😔😔
Og verre skal det vell bli jo dypere vi rører ved alt…😞😔

♥ Ukens opptur:

At jeg føler meg mer hjemme i leiligheten enn jeg har gjort til nå. Nå er soverommet helt på plass, nå holder vi på å ordne på kjøkkenet også. Skal få meg ny komfyr, det holder vi på med nå. 😀 (Takk snille!!!)🙏🏻🙌🏻🤗☺️
– Den jeg har nå er helt ubrukelig, det tar typ 20 minutter å koke en pakke nuddler lissom, haha..

Godt å ha en følelse av å komme mer på plass og mer “hjem”.💖☺️



♥ Ukens følelse:

Ett bilde sier mer enn tusen ord, har jeg hørt…

♥ Ukens Quote:

Dette er faktisk noe jeg virkelig har kjent på i det siste, og egentlig siden jeg fikk mennesker utenfor psykiatrien inn i livet mitt, og menneskene som jobber i psykiatrien UT av livet mitt… For dessverre er det slik at mange som jobber i psykiatrien, ikke alle, men mange, som faktisk ikke hører hva du sier… Mange som tenker at alle reaksjoner, meninger, holdninger osv er grunnet diagnosen(e) du har på papiret. Og det er så synd..😏😔
Nå, etter at jeg har fått mennesker i livet mitt som ikke tenker diagnoser og symptom, men som tenker og SER meg som det menneske jeg er, så tør jeg å være mer MEG SELV.🙏🏻☺️
Ja, jeg er ett menneske med sterke meninger, ikke grunnet sykdom eller utfordringer, – det er slik jeg er som menneske, og det er helt i orden. Det finnes mange mennesker der ute som har sterke meninger uten at det blir sykliggjort, så hvorfor ble det sykliggjort hos meg? Jo, fordi jeg har en diagnose, og jeg har symptomer. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ha egne meninger, egne tanker og ett følelses-register, jeg som alle andre mennesker på denne planeten.

Etter at jeg følte meg både hørt og sett, som det menneske jeg er. Ja så våger jeg også å være MEG SELV mer. 🙏🏻🙌🏻😍 Både glad og energisk, sprudlende og blid, men også trist og lei meg, melankolsk, undrende, spørrende, – og også tillater jeg meg å få lov å være sint jeg også som andre, når det er noe som gjør meg sint. Til og med frustrert, oppgitt og irritert. Si ifra når det er noe jeg mener ikke er riktig.
Alt som gjør meg til det menneske jeg ER på godt og vondt, som jeg nå føler jeg får lov å være, helt uten å være redd for å bli stigmatisert eller sykliggjort.

Takk!🙏🏻😍❤️

♥ Ukens tanke:

Hvordan kan det være lov å avslå mennesker som ber om hjelp.. At systemet er så vanskelig, og at avdelingene kan selv «velge og vrake» mellom pasienter.. Altså, at noen, ja de med “riktig” diagnose og symptomene, skal få hjelp. Men de som har de stigmatiserte diagnosene og sympomene, nei de skal ikke få hjelp – noe sted.. 🙄

Det er helt hårreisende, at det bare skal være greit at det ER sånn. Og jeg lurer på, hvor mange er vi i dette landet egentlig, som må klare oss selv hjemme uansett hvor ille det er….. ? Det må være tusenvis…

– En diagnose skal være en veiviser til hjelp sies det. Men for mange så er det spikeren på kista..

Det er trist å tenke på hvor mange liv som går tapt hvert år, fordi de ikke makter kjempe for hjelp mer. 😔😞 Fordi de er utslitt og utmattet av kampen for hjelp i helsevesenet.. Liv som kunne vært reddet hadde systemet og de øverste som bestemmer endret holdningene sine..

– Det er trist, og kun trist.


♥ Ukens sang:

@Lunach ♥

2 Comments

  1. Evelinn
    3. september 2018

    God klem til dej ❤

    Svar
    1. lunach
      7. september 2018

      GOD klem til deg og <3

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no