Toleransevinduet, hva ER egentlig det? Alle har det, men få vet om det.

Toleransevinduet er en modell som ofte brukes for å forstå ettervirkninger av traumer. Med et smalt toleransevindu svinger man kjapt i mellom over- og underaktivering; mellom utagering, uro og aggresjon på den ene siden – og nedstemthet, nummenhet og dissosiasjon på den andre siden.

Toleransevinduet enkelt forklart:

Når man er innenfor sitt toleransevindu innebærer dette at man fungerer normalt emosjonelt. I denne tilstanden kan man ta til seg og respondere på informasjon på en adekvat måte. Når man derimot er over sitt toleransevindu opplever man overaktivering. Dette kan ta form av at kroppens kamp-flukt-respons fyrer løs, og man kan opptre med uro, aggresjon, utagering. Når man er under sitt toleransevindu opplever man underaktivering. I denne tilstanden er det kroppens frys-respons som tar overhånd. Dette kan ta form av av underkastelse, nummenhet, følelse av å være død, eller dissosiasjon.
– Mennesker som har opplevd traumatisering har gjerne et smalt toleransevindu, slik at det skal lite til før de forsvinner ut av sonen for hvor de fungerer godt følelsesmessig. Mange kan svinge fort mellom over- og underaktivering, noe som gir grunnlag for komplekse og ofte tilsynelatende uforståelige atferdsmønstre.

Kilder:

Se også gjerne denne korte filmen av Dag Ø. Nordanger. Her forklarer han enkelt hvordan toleransevinduet fungerer på oss mennesker. Alle har ett, alle mennesker, men noen har ett smalere og mindre enn andre.

Jeg går til en traume-spesialist på poliklinikken nå, og har gått hos henne nå ca ett år. Vi jobber mye med akkurat dette. Jeg har ett veldig smalt toleransevindu, noe som medfører at jeg ofte faller utenfor det som de kaller “Den opptimale aktiverins-sonen”. Jeg vet, store ord. Derfor vil jeg forklare det litt enklere så alle har mulighet å forstå.
Det betyr enklere forklart, – at når jeg hører en lyd som skremmer meg, eller noen tar på meg uten at jeg er forberedt på det og jeg skvetter til, eller jeg kjenner en lukt som minner meg om noe av traume jeg har vært igjennom, – da faller jeg momentant utenfor toleranse vinduet. Enten over eller under. Som regel faller jeg under. Dette er individuelt fra menneske til menneske. Enkelt forklart vil det si at hjernen min forandrer seg, den delen av hjernen som klarer å tenke klart og rasjonelt slår seg av og går på en måte “i dvale”, og jeg er da KUN styrt av følelse-hjernen. Når det skjer, er det fryktelig vanskelig å komme seg innenfor igjen.

Det er veldig slitsomt og være utenfor toleransevinduet, og jeg håper jeg en dag får klare å utvide det til å bli LITT mer spillerom enn det jeg har nå.

Det vi øver på er å holde meg innenfor. Hun (terapeuten min) har gitt meg noen verktøy jeg stadig må øve på for å klare UNNGÅ å falle utenfor toleransevinduet, fordi det er nærmest umulig som hun sier å komme seg innenfor igjen alene. Dette er absolutt ikke enkelt å lære seg, og det tar lang tid. Hun sier jeg ikke må gi opp selvom jeg ikke klarer det alltid i begynnelsen, det tar lang tid å lære hjernen og kroppen nye ting. Men det ER mulig.

– Jeg kan fortelle om en episode som skjedde for noen mnd tilbake. Da var jeg først UNDERaktivert for så å bli OVERaktivert. Jeg husker ikke hva som gjorde at jeg falt utenfor toleransevinduet, men jeg endte i alle fall med å skifte. Dissosiere. Irene (13 åringen i meg) ble overaktivert, og til og med en av de nærmeste som var her på kveld da klarte ikke roe henne og få henne innenfor vinduet igjen. – Det var helt nyttesløst. Den eneste muligheten var å ringe etter lege, da hun som var her var redd vi skulle skade oss selv. Når vi kun er styrt av følelser, og følelsene er vonde, svært svært vonde, da er det fryktelig vondt å være til. Ingenting hun sa eller gjorde hjalp, legen kom hjem til oss og gav en beroligende tabelett i forsøkte på å roe oss. Men det gikk fremdeles ikke. Knusing av ting i leiligheten, hyling og skriking, masse masse gråt og tårer, – fullstendig overkjørt og styrt av følelser, vonde vonde følelser.
Ingenting hjalp slik at TENKE-HJERNEN koblet seg på igjen. – Det endte som det måtte, tvangs innleggelse med ambulanse til lukket psykiatrisk avd. Fremdeles var tenke-hjernen avkoblet, heldigvis klarte vi til slutt sovne på skjermet enhet og når vi våknet neste dag var vi innenfor “den opptimale aktiverings-sonen” igjen. Utslitt, utmattet, men endelig rolig.

Her ser du hvordan HJERNEN vår ser ut. Den er delt i TRE deler.
– Overlevelses- hjernen.
– Emosjons (følelses)- hjernen og
– Logikk (Tenke)-hjernen.
Når du har opplevd traumer kan det bli ubalanse i hjernen og hvordan den aktiverer seg.

Jeg synest det var en så fin avsluttning på innlegget å sitere dette bilde.. Så da velger jeg å gjøre det slik at dere som også har ett smal toleransevindu og lett faller utenfor, skjønner at det ER håp for at det skal kunne bli bedre.

“På samme måte som hjernen formes når vi utsettes for krenkelser, blir den OGSÅ formet av å bli overøst med omsorg og trygghet. Det er ALDRI for sent å arbeide med hjernens grunnstemning.!


@LunaCh

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no