Tøffere tider akkurat nå..

Jeg fikk en tekst meld igår. En lang en, som jeg ble så utrolig rørt og glad for. Det var nemlig så tydelig at hun virkelig forstod, noe jeg allerede visste siden den kom fra akkurat henne. Men det kom så tydelig frem at jeg nesten begynte å gråte litt.. Det med forståelse, og få bekreftelse på at det er OK å ikke være “på” og “aktuell” hele tiden. Det er så godt å få bekrefelse på at det er helt OK! At man ikke skal måtte ha dårlig samvittighet for det. Noen ganger så har man bare ikke energi til å være like “pålogget” som man ofte tvinger seg selv til å være. For er det NOE man ofte gjør når man er syk over mange år? Ja så er det å TVINGE SEG SELV. Det er ikke kun negativt, for noe er bra og faktisk helt nødvendig å tvinge seg selv og kroppen sin til å klare gjennomføre. Men så er det noen ting som ikke er fullt så bra og langt ifra så forbanna viktig som vi selv føler det. For som jeg tidligere har skrivet her: “Følelser er ikke alltid til å stole på..”
– Det er ikke alt man skal tvinge seg selv til å bruke for mye krefter på, når man ikke har krefter igjen og allerede går på sparebluss.💕

“Du treng ikkje å svare så mykje på SMS frå meg. Kanskje berre eit lite punktum, ein liten prikk. Og så veit vi om kvarandre.”
– Det var så vakkert og rørende skrive, så fin slutt på en veldig fin tekst melding. For noen ganger så orker man bare ikke være “på”. Man har mer enn nok med å være “her og nå” i sin egen leilighet, puste, forsøke være til enda en dag. Og være “pålogget” hele tiden krever sitt det også. Og noen ganger så må man bare si seg nøyd med å ikke få svart på den SMSen, eller den DMen med en eneste gang. Det går bra. 👍😉

Igår merket jeg at jeg hadde litt mer krefter da jeg stod opp kl 06.30, og jeg ordnet meg, kom meg ut av pysjen og i ordentlig hverdags-klær, sminket meg osv. Men kun ett par timer senere var jeg totalt utmattet, og jeg forstod liksom ikke hvorfor jeg IGJEN var så trøtt og sliten at jeg faktisk måtte legge meg i senga, ja nå igjen. Hva ER det som feiler meg, tenkte jeg.. Og det er det beste spm man kan stille seg selv noen ganger. (Det verste der imot er å søke google om svar, for da er man jo døds-dømt med en gang, hehe!)
Men jeg fant faktisk svar på spm selv, og det var så logisk at det var nesten latterlig at jeg ikke har funnet det ut før.. Herregud. Ikke alltid hjernen min er påkoblet, si!🤣🙈🤦‍♀️

Selvom jeg er klar over nå at dette vil vedvare mange mnd til frem i tid, og jeg kommer til å være både trøtt, umennesklig sliten, med en kroppen i konstant beredskap og angsten vil være skyhøy, ja så vet jeg også nå at dette kommer til å gå over. Det er en periode akkurat som er ekstra tøff, men jeg vet at det blir bedre. Og bare å vite det? Det hjelper enormt mye. 🙌❤

Det å finne svar på hvorfor det plutselig har blitt så mye tøffere, det er faktisk stor hjelp i. Og man kan dermed gjøre små endringer som kan hjelpe litt på. 💪👊

Ønsker dere alle en så god søndag som mulig.❤ Ta vare på dere selv, og klapp dere selv på skulderen over at dere fremdeles er her og kjemper.💪👊💕 Jeg vet det er tøft, og jeg vet det koster. Så vær stolt over deg selv, og du? Gi deg selv litt slack. Du gjør så godt du kan, og det er BRA NOK!💪👊💕

@LunaCh

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no