Tanker om #Livet..

Livet er langt ifra godt å leve, hele tiden.
Livet er langt ifra perfekt.
Livet gir meg ikke lykkelige øyeblikk, hele tiden.
Livet gir meg ikke kun gode dager. Ikke før, ikke nå.

Men.
– Livet ER godt å leve, inni mellom.Og oftere nå enn før.
Livet mitt er langt ifra perfekt, men det er det ikke for noen.
Livet gir meg lykke og det gir meg gode øyeblikk, mer nå enn før.
Livet gir meg gode opplevelser, vanskelige utfordringer, tøffe dager og lettere dager. Jeg ler og jeg gråter – mer enn noen gang før.
Det er tøffe tak og vanskelige avgjørelser å ta, hver eneste dag står utfordringene i kø. De indre kampene, de du ikke ser. De jeg ikke forteller deg om. De som jeg sloss mot, for meg selv, hver eneste dag. Selv på de gode dagene.

Men!
Livet er bedre nå. Ja, faktisk bedre enn noen gang. Det betyr ikke at jeg har det bra hele tiden. Det betyr ikke at jeg ikke har det vondt, eller at jeg er såkalt “frisk”.
Det betyr bare at jeg klarer å holde fast i det gode jeg har selv når jeg har det vondt. Det betyr at jeg klarer å være mer til stedet i øyeblikket, og at jeg tåler og står mer i det vonde nå,- ja i stedet for å flykte inn i destruktivitet for å unngå å møte det jeg ikke før maktet.



Jeg er ikke ødelagt, jeg er ikke som knust glass.
– Selv om mange har fortalt meg at jeg er det.

Jeg har kanskje fått ett liv som har mer utfordringer og prøvelser enn folk flest, jeg er kanskje  annerledes og kan  kanskje oppleves som litt merkelig og rar. Og ja, jeg er kanskje “skadet” av påkjenninger livet har gitt meg.
– Men jeg er meg. Jeg er meg, på både godt og vondt. Jeg som alle andre mennesker, gjør feil, og jeg velger å lære av de. Jeg tar kampene mine med nytt mot, hver eneste dag.

Nettopp fordi jeg velger livet. Jeg velger å leve, hver eneste dag. Både på de gode dagene, såvel som de vonde.
Jeg velger å stå opp og ta fatt på dagen, selv om det hadde vært enklere å ligge under dyna og beskytte meg mot eventuelle farer.
Jeg velger å gå ut døren oftere og oftere, selv om det alltid, hver neste gang, er en risikosport. Jeg velger å gjøre det, selv om jeg er fullstendig klar over at jeg utsetter meg selv for å kunne oppleve re-traumatisering og dissosiering hver eneste gang jeg forlater husets fire vegger. Men jeg velger likevel å gjøre det, til tross for at jeg vet det kan oppstå svært mye ubehag og fremkalle angstanfall. I verste fall innleggelse.

Men jeg gjør det, fordi jeg velger å LEVE livet med alle de kortene jeg har fått utdelt. Jeg tar det gode og det vonde hånd i hånd og velger å møte opp til nok en ny dag. Hver neste dag.

Og dette er livet. Livet er langt ifra perfekt, det er ikke godt å være til – hele tiden. Men så lenge man klarer å leve i de gode øyeblikkene og holde fast i de når det stormer som verst, – ja så kan man skape seg ett godt liv, til tross for mye vondt i hverdagen og til tross for mange daglige utfordringer. 

@LunaCh.❤

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no