Stillheten..

Ett sinne som ikke “passer seg” på overflaten.. Tårer som stille renner på innsiden.. Smilene som så sårt og med tungt hjerte gis for å gi håp, – til alle andre.. mens sakte men sikkert har mistet det for lenge siden
Men ingen vet..

Hånden som ikke lenger har noe annet å gripe etter enn alkohol for å dempe alle følelser..
– eller en annens hånd, kanskje. Bare for en stund.

Ett hode som har mistet rot med virkeligheten. Ikke en dag.. kanskje seksti, eller mer.
Buret seg selv inne i sitt eget indre kaos og sagt for lite.
Roper høyest av alle om hjelp, men det finnes ingen sted for mennesker som, som ikke passer inn. Mennesker som faller mellom alle stoler, og symptom som blir “for” belastende for mennesker i helsevesenet..

Krymper mer og mer sammen i skam og selvforakt, i skyldfølelse og ikke minst selvhat.
Hater og elsker, lever og dør – samtidig.. klokken tikker, mens sinne vokser og håpet svinner.

Stillheten..

@Lunach

(PIC: Google.com)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no