Q&A-Samboer og barn? Hvordan en vanlig dag er for meg? Hva skal til for at jeg føler meg trygg?+++

❔Spørsmålsrunde

Spørsmålene kommer fra en Instagram-story igår hvor jeg spurte om noen hadde spørsmål til en spørsmålsrunde på bloggen min. Følg meg gjerne der viss du ønsker, link her: Lunaench


💕❔DU SPØR, JEG SVARER!❔💕

❔Du er så tøff! Når kom endringen du nå jobber med?💕🌿 #Forbilde
💭
Aww🙈 Først: Takk for så fine ord! Du er bra god!🙏💕

Endringene kom faktisk dette året. Det skjedde to store men viktige endringer i livet mitt, – og det første er at jeg fikk ett mer stabilt hjelpe apparat rundt meg.
Jeg fikk innvilget BPA med øking av timene, det er altså BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT, og det er noe som funker fjell- for meg! 👌😊🙏
Det ble så mye mer ro og stabilitet rundt meg, forutsigbart – noe som er veldig viktig for meg for å være minst mulig symptom-preget.
– Og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten denne hjelpen… Det har virkelig vært alfa omega for å få hverdagen til å bli så bra som den har blitt nå i senere tid.

Så det andre store, var at jeg fikk ny terapeut, som virkelig tok tak i ting. Hun satte seg inn i sykdoms-historien min, ryddet opp i alle feil-diagnostiseringen, – gav meg etter en tid RIKTIG diagnose, og etter ett år med intens og hard jobbing i traume-terapi, har jeg virkelig sett at det er riktig vei å gå.
Det er beinhardt, det er utmattende og det koster. Men det gir meg en sjanse på å få en bedre livskvalitet, – noe det allerede har. Og det er jeg SÅ ubeskrivelig takknemlig for! Hun er helt fantastisk!
Å endelig kjenne på at man får hjelp, møte noen som forstår deg og ikke forhåndsdømmer deg utifra andres meninger, tolkninger og synsing, – en som blir kjent med deg og historien din, som tar seg tid til å diagnostisere, – det har vært en god opplevelse rett og slett. Og det har ikke minst, hjulpet meg enormt nå som jeg endelig fikk riktig behandling.

❔ Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
💭 DET er veldig veldig varierende. Derfor er dette også ett svært vanskelige spørsmål å gi ett konkret svar på.
Noen dager går det såpass greit at jeg klarer det meste i hus og heim, tørke støv, vaske badet, rydde og sortere, – dusjet og spist frokost og ordnet meg for dagen.
Mens andre dager er både hode og kropp helt utmattet så alle planer jeg evt hadde om skogstur eller handledag, – blir ingenting av. Jeg er noen dager sengeliggende, selv om jeg ikke deler så mye av det…

Det er med andre ord veldig varierende, og til tider er det også veldig frustrerende.
Jeg må rett og slett bare ta EN dag av gangen, bokstavelig talt. Jeg kan dessverre ikke planlegge stort eller frem i tid, for alt kommer an på dags-formen min.


❔ Hva skal til for at du føler deg trygg? (Generelt basis)
💭 For at jeg skal føle meg trygg.. Det er litt forskjellig. Jeg må f.eks ha mest mulig forutsigbarhet, når det blir plutselige forandringer blir det fort kaos inni meg, – noe som gir økt symptomtrykk. Så forutsigbarhet, er virkelig SÅ viktig for meg for at jeg skal føle meg trygg.
Mennesker er jeg generelt svært skeptisk til, og slipper få helt innpå meg. De få jeg slipper inn, de kjenner meg og vet hvem jeg er.
Jeg føler meg alltid trygg sammen med de, og det er nok fordi vi er så åpne med hverandre.
God kommunikasjon gjør at det ikke blir missforståelser eller så mye synsing og “føle seg frem”, det er virkelige alfa omega i ett vennskap eller i nære BPA-relasjoner, ansatte i bolig man bor i, eller fastlegen f.eks.
– Det er bedre å bare si det som det er, synes jeg. Får er folk ærlige mot meg,ja da føler jeg meg tryggere. Da vet jeg at jeg kan stole på dem. Det er ikke alltid alt er så lett å si, men det er likevel bedre enn å gå rundt grøten, om du forstår.

❔ Hva gjør deg lykkelig?
💭 Ååå, det er så mange ting!🙏
😍 Menneskene rundt meg, når de har det bra blir jeg glad.
😍 Tilbringe tid med de jeg er glad i, og de som er glad i meg. Det er verdens beste følelse. 😊💕🤗
😍Gåturer i skogen gir meg ufattelig mye glede, og å sitte ved havet gir meg mye indre ro. Naturen generelt, gjør meg lykkelig🌿🌲🌻🌸🍀
😍
Dager hvor kropps-smertene er mindre, og jeg klarer fungere ganske bra, ja det gjør meg så glad. Da føler jeg at jeg er ON THE TOP OF THE WORLD, liksom! haha! Men sant, jeg blir skikkelig energisk på de dagene og utnytter de til det fulle.

❔ Hvordan har du det nå?
💭 Å, takk som spør! 💕🙏😊 Jeg har det så bra som jeg kan ha det, tror jeg.. Jeg har jobbet hardt for å få en bedre hverdag, og endelig har jeg funnet en balanse som fungerer for meg og min helse. (I sammen med min terapeut).
Nå har den blitt hviska litt ut de siste mnd, men jeg skal til å ta tak igjen nå og bli flinkere til å holde meg til planen, for det funker.

Så jeg har det egentlig ganske bra nå. Jeg trives bedre og bedre i livet mitt, og mestrer hverdagen bedre og bedre.
Det er ganske så fint å kjenne på litt mestrings-følelse iblant, og det å se at det ER mulig å få det bedre, selv om det aldri blir noe A4 liv.
– Du kan ha ett greit liv likevel, selv om du ikke er “hundre prosent”. Det har blitt bedre.🙏💕



❔ Har du noen litt ekstra kjært, som forelska?
💭
Jeg har flere som er meg ekstra kjær, – men absolutt ikke noen jeg er forelska i nei.

❔ Hvordan klarer du være så positiv, når du har så mye du strever med, liksom?
💭 Vet du, jeg tror det viktigste man må lære seg i livet er å være takknemlig for det man har.🙏 Uansett om det kanskje er mindre enn andre, eller en helse som ikke er så god.
Jeg er veldig glad jeg er en person som ser de små hverdags gledene, for de er så viktige når man har en tøff hverdag.🙏
Jeg er heller ingen bitter og sint person, – noe som også bidrar til mindre negativitet. Jeg har mange grunner for å være bitter, men jeg velger å tenke at det ville KUN gjort meg selv vondt å gå rundt med alle de grusomme følelsene der, for det hadde jo ikke forandret fortiden og det jeg har vært igjennom.

Jeg lager meg ett bedre liv, steg for steg, her og nå.💕🙏 Og jeg ser etter de små gledene livet har å by på. Der ligger mitt fokus. – Det gjør at jeg får det bedre med meg selv.

❔ Kan du ha ett sånt “Min dag i bilder” innlegg? Elsker de innleggene! Elsker bloggen din!
💭 Å, takk!!🙈🙏💕😊 Ja, det kan jeg sikkert, men tror det blir litt kjedelig, haha!🙈😅😂

Kan du se for deg å ha samboer og barn en gang i fremtiden?
💭 Dette er ett spørsmål jeg har fått før, flere ganger.. Men aldri tatt med. Jeg har kanskje feiga ut, – eller kanskje ikke vært helt klar for å “snakke om” det..temaet. (Dette blir litt langt, beklager på forhånd..)

Nettopp fordi dette har vært, og til tider ennå kan være, veldig sårt for meg. Det gjorde fryktelig vondt og tok meg lang tid å komme hit hvor jeg er i dag. Hvor jeg nå har klart å falle til ro med dette, akseptert og godtatt at livet mitt ble som det ble, – og at det er begrensninger jeg har i livet som jeg ikke får forandret på, som jeg ikke kan gjøre noe med.
Å være realistisk er fryktelig viktig synes jeg, egentlig i alle aspekter av livet, – spesielt og ikke minst når det kommer til uskyldige barn.

Jeg er selv barnevernsbarn/fosterbarn, da mine biologiske foreldre er begge alvorlig psykisk syke. Jeg vet mer enn de fleste hvor enorm stor skade det kan gjøre for ett lite barn å bli født inn i en familie hvor de voksne ikke er i stand til å ta vare på deg. Som ikke en gang er i stand til å ta vare på seg selv..
Daglig, 24/7 kjenner jeg på konsekvensen av mine første leveår, – og den skaden er noe jeg må leve med for resten av mitt liv.
Barn som lever under slike vilkår som jeg gjorde kan i verste fall dø. Jeg overlevde, – men jeg vil alltid ha varige mèn. Blant annet følelse-regulering og affekt regulering, – det er noe av det jeg vil måtte trene på daglig, og det er ikke enkelt å lære en hjerne i voksen alder det den skulle automatisk ha lært som spedbarn ved å speile seg i sine foreldre.
Når ett barn ikke har mulighet til det, da får det store konsekvenser for barnet senere i livet…

Jeg er såpass realistisk at jeg aldri i dette livet kommer til å sette ett barn til verden, for jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet jeg aldri hadde klart å gitt ett barn alt det behøver og trenger. Jeg har mer enn nok kjærlighet å gi, men jeg har ikke overskudd eller krefter til å følge opp ett barn.
Jeg er veldig glad jeg klarer å sette ting i perspektiv, og ikke bare “skaffer meg” ett barn av egoistiske grunner, – noe mange faktisk dessverre gjør.

Jeg synes i mange år at dette var helt uutholdelig vondt. Når mange rundt meg begynte å få seg kjærester, ble samboere, giftet seg, fikk hus og hjem, – og så barn.
Det var som en slags sorg-prosess jeg måtte gå igjennom, – å stå på utsiden og se på nært hold alt det fine jeg aldri ville få oppleve var hardt.
For jeg ønsket meg det, jeg også. Oppleve kjærligheten, gifte meg, ett hjem med hage, to små barn løpende rundt. – Det var aldri noe jeg fortalte noen, kun psykologen min snakket jeg om dette med.
Men det var i perioder svært tungt, og det kan til tider slå meg den dag i dag hva jeg går glipp av.. Selv om jeg visste og vet at jeg gjør det eneste riktige. – Jeg var og har aldri vært i tvil om min avgjørelse på å aldri få barn. – Husk at ett barn skal ha rett på en trygg og god barndom, med oppfølging, hundre prosent oppmerksomhet, ubetinget kjærlighet, ett stabilt hjem, etc. etc. Det er ikke bare å sette ett barn til verden, det er ikke alle som kan eller burde få barn, og jeg er en av de. 

Jeg vil alltid ALLTID tenke på barns beste, og ikke mitt eget “behov” eller hva jeg har lyst til. Det syns jeg alle burde gjøre, for konsekvensene kan bli enorme for barnet som ikke får dekket de behovene det skal, og har rett på. Glem aldri det.
_________________________________________________________________________

Det var spørsmålene jeg fikk, og jeg håper dere føler dere fikk svar på det dere lurte på. 😘💕 Lurer du på noe? Spør i kommentarfeltet, så svarer jeg der.😊💕

Ta godt vare, og ha en så bra søndag som du kan!😘💗🌸💐


@LunaCh 💚

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no