âšQ&A – Psykisk Helse – Dissosiasjonâš
Definisjon pÄ Dissosiasjon:
“Dissosiasjon defineres i diagnostisk sammenheng som en forstyrrelse i de vanligvis integrerte funksjonene til bevissthet, hukommelse, identitet og persepsjon. I diagnosekriteriene for voksne deles symptomene opp i kategoriene: Depersonalisasjon, derealisasjon, identitetsforvirring, identitetsendring og amnesi.” – Google –
đKan du beskrive symptomene pĂ„ dissosiasjon, og finnes det ulike grader?
Her er eksempler pĂ„ forskjellige dissosiative- symptomer som jeg synes dekker bra. Listen er fra nettsiden “Nettportal for Psykisk helse”. – Man mĂ„ ha mange, men ikke alle, av disse symptomene for Ă„ bli diagnostisert med en dissosiativ lidelse.
- Personen “forsvinner helt” ifra kontakten underveis i en samtale
- Begynner Ă„ snakke med barnestemme til tross for at han/hun er voksen
- FÄr sterke kroppslige gjenoppleveleser av noe traumatisk
- FÞlelseslÞse omrÄder i huden som ikke har noen medisinsk forklaring
- Har uforklarlige lammelser eller kramper som ikke har en medisinsk forklaring
- Hukommelsestap i forhold til viktige hendelser av nyere dato
- Dramatiske humĂžrsvingninger
- Nummenhet og fĂžlelse av Ă„ ikke vĂŠre til stede; uvirkelighetsfĂžlelse
- Transe lignende tilstander med tap av normal bevissthet; hvor dette ikke er framkalt med vilje f.eks i forbindelse med religiĂžse ritualerÂ
- Selvskading eller suicidal atferd
- Ă fĂžle at deler av kroppen ikke tilhĂžrer meg
- à fÄ en annen type hÄndskrift enn den man vanligvis har
- à fÄ tydelige endringer i sin personlighet som tyder pÄ at man skifter fra en type til en helt annen type
- Ă hĂžre stemmer i hodet
– Og ja, det er ulike grader. Noen har en “mildere form” for dissosiasjon, der de f.eks husker alt hva som har skjedd under dissosiasjonen, mens noen har helt hukommelsestap flere timer av gangen i dĂžgnet. Noen splitter opp personligheten, andre gjĂžr det ikke. SĂ„ ja, det er ulik alvorlighet grad innen dissosiasjon. Men det kan fĂžles like ille for den personen som opplever det uavhengig av det. Det er viktig Ă„ huske pĂ„.
đHvordan var det for deg Ă„ fĂ„ en dissosiativ diagnose?
đ Det er jo aldri gĂžy Ă„ fĂ„ en alvorlig diagnose. Det er jo en svĂŠrt ekstrem situasjon nĂ„r man opplever splittelse i personlighet, nĂ„r man har fullstendig amnesi, nĂ„r man prater og oppfĂžrer seg som ett barn nĂ„r man i fĂždselsĂ„r er ett voksent menneske osv.
Men samtidig sĂ„ fikk jeg endelig svar pĂ„ HVA det var som gjorde dette, jeg fikk ett svar pĂ„ hva som faktisk skjedde med meg, og det var pĂ„ mange mĂ„ter en lettelse. Etter sĂ„ mange Ă„r hvor jeg ikke fikk noe svar, ingen visste eller forstod hva som feilet meg. Der jeg ikke husket at jeg hadde bĂ„de sagt og gjort ting jeg ble fortalt, eller nĂ„r jeg vĂ„knet opp steder jeg ikke husket Ă„ ha gĂ„tt til og ikke fant veien hjem. – Det er skremmende nĂ„r man ikke forstĂ„r eller vet hva som skjer med deg, og de rundt meg i psykiatrien mente pĂ„ den tid jeg var psykotisk i disse periodene det var verst. – Men heldigvis har forskningen kommet lenger nĂ„, og nĂ„ har jeg endelig fĂ„tt riktig diagnose, og da kan man ogsĂ„ fĂ„ riktig behandling og evt. medisinering.
SÄ for meg sÄ var det bÄde en sorg-prosess, men ogsÄ en lettelse over Ä endelig Ä svar som jeg fÞlte stemte overens med mine egne opplevelser i hverdagen.
đ Er det slik at du kjenner at det starter med angst ogsĂ„ tar det liksom over? Kjenner du nĂ„r det kommer? Eller opplever du det pĂ„ en annen mĂ„te?
đ For meg sĂ„ er det veldig forskjellig. Det er avhengig av hva som skjer rundt meg ofte. Det kan vĂŠre en hĂžy lyd som kommer uventet og brĂ„tt pĂ„ som skremmer meg, og jeg kan “forsvinne” og komme til meg selv flere timer i etterkant. De timene husker jeg ingenting av. Enten har jeg vĂŠrt i transe, eller sĂ„ har jeg skiftet helt og enten er “den minste, pĂ„ 7”, eller Irene pĂ„ 13.
Noen ganger kan jeg merke at det bygger seg opp, og da har jeg tid til Ă„ forsĂžke stoppe det. Dette finnes det teknikker til, og jeg har lĂŠrt noen av de, men som psykologen min sier: “Dette tar tid. Ikke gi opp selv om du ikke fĂ„r det til med en gang, det tar tid Ă„ lĂŠre hjernen nye veibaner.”Â
Jeg tÄler f.eks ekstremt dÄrlig stress, og forsÞker sÄ godt jeg kan Ä eliminere stress fra livet mitt nÄ. Dette gjÞr selvsagt at jeg mÄ vÊre flink til Ä sette grenser og si ifra om ting som pÄvirker meg negativt, og det er jo ikke en enkel sak. Jeg har blitt flinkere til Ä si ifra det siste Äret, men er fremdeles ikke flink nok. Men jeg forsÞker Ä unngÄ stress-relaterte situasjoner sÄ godt det lar seg gjÞre, da dette pÄvirker meg utrolig negativt.
Stress gjÞr at jeg oftere faller utenfor toleranse vinduet, og dermed er det rask vei dessverre inn i en form av dissosiasjon. NÄr jeg er utenfor toleranse vinduet har jeg lite og nesten ingen kontroll, og da er det vanskelig og nesten helt umulig Ä fokusere eller hente seg inn igjen.
NB: Det er SĂ
viktig Ä finne ut hvilken situasjoner som ofte fÞrer til at man fÄr en dissosiativ- episode. For Ä kunne fÄ mer kontroll i livet sitt, og over seg selv og sin egen kropp, sÄ mÄ man finne ut hva som fÞrer til disse episodene, slik at man kan gjÞre det som er mulig for Ä unngÄ det.
Det vil alltid vÊre triggere i livet man ikke kan kontrollere som fÞrer til at man dissosierer, sÄ da er det viktig Ä ta de forhÄndsreglene som man har mulighet til, for Ä oppleve at man har litt kontroll i alle fall. Livet har nok av uforutsette ting som skjer..
đSyns du noen ganger at det er en “god ting” Ă„ dissosiere?
NĂ„r jeg har vĂŠrt utenfor toleransevinduet i mange timer, over – nĂ„r hjernen fĂžles som grĂžt, ingenting henger pĂ„ greip og jeg blir helt totalt utmattet av det hĂžye angst nivĂ„et – og det fĂžrer til at jeg stenger HELT av til slutt, ja da vet jeg at jeg har sagt: “Ă
gud sĂ„ deilig Ă„ ikke kjenne NOENTING.” SĂ„ jeg har vell noen ganger opplevd at jeg har fĂ„tt “en pause”, pĂ„ en mĂ„te. NĂ„r alt slĂ„r seg av, nĂ„r jeg ikke fĂžler noenting, – blir helt emosjonelt avstengt, da har jeg noen ganger fĂžlt at jeg endelig fĂ„r en puste-pause.
Men som oftes fĂžler jeg det er bĂ„de flaut, skamfullt, og ogsĂ„ fryktelig skremmende. Du mister jo kontroll over bĂ„de kroppen din og sinnet ditt, – og hvem ville ikke syns det er utrolig skremmende? Tror fĂ„ kan klare Ă„ sette seg inn i det eller forstĂ„r den ekstreme belastningen det er for vedkommende som sliter med dette.
Det er jo en helt ekstrem situasjon og belastning, og nÄr man ikke har noe valg annet enn Ä leve med det, ja det tror jeg fÄ kan klare Ä forstÄ hvor tÞft det faktisk er.
đEr det blitt bedre eller verre med Ă„rene?
Jeg vil si det har blitt noe bedre. Jeg har jo endelig, ifjor, fÄtt og fÄr behandling for det, med en terapeut som hjelper meg Ä forstÄ hvorfor det er slik, lÊrer meg hva jeg kan gjÞre og hva jeg skal jobbe med osv.
– Og det har jo med Ă„rene gjort meg mer bevisst pĂ„ hva som faktisk skjer med meg. Jo mer jeg forstĂ„r av symptomene mine, jo mer fĂžler jeg at jeg har en viss kontroll ogsĂ„. Og det er jo ekstremt viktig for ett menneske, Ă„ oppleve at man har kontroll over seg selv og i hverdagen sin.
Det var mye verre fĂžr da jeg fikk hĂžre jeg var psykotisk hele tiden, og da jeg ble sendt til akutt post for hver gang jeg dissosierte. – Det var mange slitsomme og krevende Ă„r, og det ble mange unĂždvendige tvangs-innleggelser grunnet uvitenhet.
đJeg sliter med det samme. Har du noen gode rĂ„d for klare stoppe det?
đ Dette jobber jeg selv med nĂ„, og jeg er selv veldig i startfasen og har dessverre derfor ikke sĂ„ mye kontroll selv, ei heller sĂ„ mange gode rĂ„d Ă„ dele ut. Men det jeg vet har hjulpet meg mye? Det er Ă„ finne ut HVA som gjĂžr at jeg fĂ„r disse episodene. Som jeg skreiv at jeg tĂ„ler dĂ„rlig stress, da mĂ„ jeg gjĂžre grep i hverdagen som kan fjerne mest mulig av det som forĂ„rsaker stress.
Og det Ă„ “jorde seg” er en av de tingene jeg jobber med. NĂ„r jeg merker det bygger seg opp, Ăžver jeg meg pĂ„ Ă„ f.eks klype meg selv i armen eller lĂ„ret, eller sette beina i bakken og kjenner GODT etter at beina faktisk ER pĂ„ gulvet. Ă
holde fokus HER OG NĂ
, en setning som hjelper meg VELDIG MYE gjentar jeg om og om igjen. F.eks si: “Det er 2019 nĂ„, og det er trygt.” – Finn en setning som er enkel Ă„ huske, kort, men inneholder ordet TRYGT og Ă„rstallet vi er i akkurat nĂ„. Si det om og om igjen, hĂžyt, eller om du er pĂ„ butikken eller omringet av folk kan du si det inni deg, – samtidig som du fokuserer pĂ„ Ă„ kjenne etter at kroppen er her, – det er faktisk noe av det mest effektive jeg gjĂžr for Ă„ hente meg inn igjen Ă„ stoppe det.
Jeg vet at Ă„ leve med en dissosiativ lidelse kan oppleves og fĂžles som en dĂžds-dom, som om livet bare IKKE kan bli allright, ikke en gang leves. Men det kan jeg si:Det KAN lĂŠres Ă„ leve med, det KAN blir bedre med riktig hjelp og behandling, og det KAN leves med pĂ„ en okey mĂ„te.â€
Jeg mĂ„ ĂŠrlig innrĂžmme at jeg i perioder hvor det har stĂ„tt pĂ„ som verst fĂžlt at jeg ikke makter det mer, det er for krevende og for slitsomt. Men jeg har kommet meg igjennom tross mange tĂžffe episoder og skremmende opplevelser likevel. Jeg har erfart at jeg har perioder der det er mindre belastende, og de periodene er sÄÄ viktig Ă„ huske pĂ„ for oss som lider av denne lidelsen, – for de gjĂžr at livet til tross for dette KAN vĂŠre greit Ă„ leve.Â
†SĂ„ ikke gi opp, husk at det ER mulig Ă„ redusere symptomene, det ER mulig Ă„ fĂ„ hjelp.â€
@LunaCh. đ