Kontroll, stabilitet og ro.


“Jeg løper, løper til leggene og lårene brenner som ild. Men jeg fortsetter, jeg kan ikke stoppe nå, klarer ikke stoppe, får ikke lov å stoppe, KAN ikke stoppe, – jeg må fortsette, har da vell mer selvdisiplin enn å gi meg nå?
Så jeg fortsetter, jeg løper, jeg løper selv om kroppen snart sier stopp. Jeg løper gjennom og ut av skogen, bortovr alle disse gatene hvor menneskene ennå ikke har stått opp, kl er bare 05.00, nærmer seg 06 nå, ruten min er snart over. Den faste ruten jeg løper hver eneste morgen, til fast tid og alltid på tom mage løper jeg til jeg ikke klarer løpe mer. Til beina ikke klarer bære meg ett steg lenger, ja først da får jeg lov av meg selv, å gå hjem..

Hva løp jeg ifra? Det spørsmålet stilte jeg meg selv aldri.
Jeg forsøkte å løpe ifra meg selv, det ser jeg veldig tydelig nå i ettertid. Det var for mye kaos i livet mitt, for mange mennesker, for mye uro og stress, det var alltid noe eller noen, og jeg behøvde en måte å få litt kontroll over noe i livet, – da jeg ikke følte jeg hadde kontroll eller oversikt over noe som helst.
Alle mennesker har behov for kontroll over livene sine, hverdagen sin, – det er det som gjør at vi føler oss trygge og rolige. Det er helt normalt og helt naturlig, det er også helt nødvendig for å kunne finne ro i seg selv og for å holde symptomtrykket nede.
Men det tok meg mange år frem til jeg innså at jeg aldri kunne oppnå indre ro og generelt ro i hverdagen min, om jeg fortsatte på denne måten. Så jeg fortsatte å løpe jeg, jeg løper, løper løper og løper. Helt til beina ikke klarer bære meg lenger. Helt til trykket i hjernen blir for stort og synet forsvinner og blir til ett eneste sort hull, ja jeg løper helt til jeg faller på bakken, jeg løper hver eneste dag frem til jeg ligger der, til jeg besvimer og kroppen igjen sier stopp. For først da, føler jeg at jeg har kontroll over noe, over hverdagen min. Meg selv. Livet!

Jeg kan ikke gi meg, kan ikke stoppe opp å kjenne etter. Jeg vet ikke hvorfor jeg løper, men jeg vet bare at jeg trenger det. Jeg behøver å føle en slags kontroll over meg selv, over kroppen min, få en pause fra alt kaoset i mitt eget og i andres liv, alt dette stresset rundt meg som påvirker meg mer enn jeg har kapasitet til å takle. Jeg trenger en pause fra min egen men også andres smerte som jeg tar til meg som min egen.
Smertetrykket er for stort, så jeg må løpe til det gjør vondt. Kjenne en annen smerte enn denne indre brennende smerten som jeg aldri får tatt pause ifra, det er alltid noe, eller noen, som sliter. Og jeg tar det som min oppgave å bære den. Jeg bærer min egen og andres smerte til jeg ikke lenger makter. Til det blir for vondt, for smertefullt,- for mye. – Så jeg løper. Jeg løper gjennom skoger, frem og tilbake de samme gatene, ruten ned til butikken og 10 runder (er ett minimum) rundt fotballbanen som er på veien hjem. Jeg løper der hver morgen, hver dag, samme tidspunkt, samme runder, samme musikk på ørene. Repeat, alltid på Repeat. Slik som livet mitt er. Gjentakende, alt er det samme, år etter år. Fult av uro og kaos, stress og smerter både her og der.
Så jeg løper, jeg løper til jeg ikke kjenner noenting annet enn en fysisk smerte som er så sterk at den indre blir borte. For en liten stakke stund…

Jeg løper, jeg løper og løper til jeg ikke finner igjen meg selv. Jeg løper til livet svinner bort. Jeg løper og løper, til alt kaoset forsvinner, til stresset i meg roer seg, til verden går saktere og saktere. Jeg løper til jeg ligger der. Bare da får jeg en pause fra alt, bare da føler jeg at jeg har kontroll over livet mitt, over alt som skjer i og rundt meg. Bare da føler jeg at jeg får fred fra verden som snurrer så altfor fort rundt, altfor fort til at jeg klarer henge med.

Jeg løp. Jeg forsøkte lenge å løp ifra meg selv, på mange forskjellige måter. Jeg løp helt til jeg forsvant og jeg fant ikke igjen meg selv på mange mange år.
Men j
eg har sluttet å løpe nå. Jeg forsøker å ta kontroll over hverdagen og livet mitt ved å gjøre noe så enkelt (men så vanskelig) som å “kjenne etter”.
Kjenner du etter? Har du prøvd det?
Jeg vet det kan være både skummelt og veldig vanskelig, det er veldig krevende å kjenne etter når man aldri har gjort det før. Men vet du, det er faktisk helt nødvendig, og jeg begynte den prosessen i 2016. Det er tre år siden nå og jeg øver meg fremdeles.
Jeg klarer det fremdeles ikke hundre prosent, men jeg klarer det mer og mer, og det siste halv-året har jeg virkelig tatt det mer og mer på alvor. Jeg gjør det jeg må for å oppnå det jeg ønsker mest. Og akkurat nå? Så er det bare en ting jeg ønsker, å det er å kjenne på fred og ro i livet. – Det er det jeg jobber mot hver eneste dag. Og det er derfor jeg oppsøker naturen mer og mer.🌊🌲🍃🌳🌻🌼

Spørsmål du kan stille deg er blant annet: “Hva stresser meg?” “Hva skaper unødvendig uro?” “Hva kan jeg eliminere for å skape mer ro og mindre stress i hverdagen?”
“Hva kjenner jeg at jeg behøver nå?” “Hva kan jeg gjøre, for å få det bedre med meg selv i livet mitt?”
“Når er symptomtrykket mitt mindre, og når er det sterkere?”

Jeg trekker meg mye mer tilbake nå. Det siste året har jeg i perioder trukket meg veldig tilbake. Både IRL og på SOME. – Nettopp fordi jeg kjenner det er godt for meg. Det gjør meg mindre symptombelastet. I perioder jeg kjenner livet er for mye, trekker jeg meg noen steg tilbake og bare hviler. Når jeg kjenner jeg trenger mindre inntrykk, ja da forsøker jeg å skjerme meg selv. Det er viktig å kjenne sine egne terskler og godta sine egne begrensninger. Det er lov å ta vare på seg selv, det er viktig og helt nødvendig.
Ved å kjenne etter hva man trenger mer og hva man trenger mindre av, da oppnår du mer kontroll og oversikt.
– Og så må man gjøre endingene som må til, for å oppnå resultatet man ønsker seg. Ikke alltid enkle valg, men de er likevel helt nødvendige.💚

Jeg har kjent etter hva som gjør meg godt og ikke, og handlet utifra det som jeg tror lønner seg for meg både helsemessig og i livet generelt.

Som blant annet kjenner jeg til tider at SOME både kan skape stress i meg, og dette med at jeg føler på ett press til å være “på” hele tiden, – noe som igjen ikke er godt for meg. Dette er noe jeg nå jobber med å finne en god balanse på som er bra for meg.
Jeg har f.eks tatt en beslutning nå i påsken, at i alle høytider fremover, da kommer jeg til å være helt av-logget. Jeg ser det skaper bare mer uro og smerte i meg, og da må jeg gjøre endringer så det ikke blir det samme neste gang. Jeg prøver å gjøre mindre av det jeg kjenner skaper uro og stress i livet mitt, og mer av det som gir meg ro og stabilitet.

Jeg har levd lenge i kaos og uro, som f.eks alle årene på alle de forskjellige institusjonene, det er krevende å bo sammen med mange andre syke mennesker over så lang tid.
Nå er jeg kommet på ett sted i livet hvor jeg bare ønsker å ha mest mulig fred og ro. Derfor trekker jeg meg tilbake, og unngår mer og mer det som skaper uro og det som tynger meg.


Kjenner du etter hva som er godt for deg? Og gjør du endringene som må til?

@LunaCh 💚

Body Parts 🎶🙌 Litt tanker om “kropp og sånt”..🤔

Ina Wroldsen KILLED IT,- again!
OMG, den dama er bare helt RÅ!😍🙌👏

“Salvation
Never came from changin’ body parts
You’re so much more than all your body parts
Salvation
Never came from changin’ body parts
You’re so much more than all your body parts
Salvation
Never came from changin’ body parts
Perfect is worthless if you lose yourself
Valuation
Never came from changin’ body parts (Oh)
Perfect is worthless if you bruise your heart for it”

Viss du lytter til teksten, så tenker jeg du forstår min ekstase over denne sangen som ble sluppet igår.🙌🎶 Den er aktuell og SÅ VIKTIG i det samfunnet vi lever i nå.🎶👏🙌
“Body Parts”. På norsk: Kroppsdeler. Herregud, kropp er kropp, men jaggu meg er det vanskelig inni mellom for oss alle tipper jeg, og akseptere den som den er. Det er så mye (usunn) fokus på KROPP i media, hele tiden. Og det blir bare mer og mer av det. Vi blir utsatt for det overalt, i magasiner, i sosiale medier, reklamer på TV, bloggere, radioen, – det er liksom OVERALT og du slipper ikke unna.

Komplekser, tja hva skal man si. Komplekser har vi vell alle i mer eller mindre grad. Det er noe av det som gjør det så ubeskrivelig vanskelig å godta seg selv, ødelagt selvbilde og selvfølelse, og mange tar dessverre drastiske avgjørelser som kirurgi for å “fikse problemet”.
Ja, problemet som i bunn og grunn ikke er ett problem som kan fikses ved kirurgi, men kun ved å jobbe med seg selv, ved å akseptere seg selv som man er, – jobbe med det fra innsiden og ut. Men, som sagt, det er enklere sagt enn gjort, hva.🤔😔
Noen, fryktelig mange faktisk, sliter med alvorlige spiseforstyrrelser som blant annet bulimi og anoreksi. Når man velger å sulte seg og/eller kaste opp maten, – fordi man er livredd for å legge på seg. Noen for å endre kroppen sin. Noen for å bli slankere, som igjen ofte egentlig er for å bli mer LIKT av andre. For å bli akseptert av andre. For å bli mer fornøyd med eget utseende. Vell, det er bare noe man innbiller seg og håper skal skje, for realiteten er en helt annen.
Jo mer du faktisk går ned, jo mer hater du kroppen din. Jo mer opphengt blir du i kroppen din, og hvordan den er og ser ut. Jo mer som tiden går og vekten går ned, ja flere “feil” finner du som du må “fikse på” – og jo sterkere blir spiseforstyrrelsen.
Spiseforstyrrelsen næres nemlig av ditt ødelagte selvbilde og manglende selvtillit, – og den tar til slutt opp alt av tanker, følelser og til slutt; Hele hverdagen og livet ditt.

– Kropp, noe som skulle vært “bare en kropp”, ett skall vi, sjelen vår, bor i. Men som nå er blitt nesten viktigere enn hvordan man er som menneske, hva vi elsker å gjøre, ja hvem vi er..🤔

Reklamer som plutselig kan dukke opp i feeden din er blant annet:
“Slik går du ned 11 kg på 30 dager!”
“Tips som gir deg flatere mage!”
“Slik får du drømmekroppen til sommeren!”
“Slik får du sprettrumpe”
“Ned to buksestørrelser på fire uker!”

Slike reklamer er til å spy av! SÅ utrolig ødeleggende for så altfor mange sårbare sjeler, utsatte grupper, unge tenåringer som er lett påvirkelige.
Dette over-fokuset på kropp og kropps-fasong har virkelig tatt helt av, og jeg tror helt ærlig det bare blir mer og mer av det fremover..🤦‍♀️ Derfor tenker jeg da, at det er desto viktigere å jobbe med seg selv – på innsiden. Styrke selvbilde og selvtilliten.
For utsiden? Skallet vårt også kalt kropp, – den er som den er. Og så lenge den fungerer som den skal, så lenge den er frisk og passe sunn, og at den gjør jobben sin som å bære deg dit du vil? Ja så skal man jaggu meg være fornøyd med den!

“I fought for such a long time
(Never came from changin’ body parts)
To get here
I fought this war, now I have my stars
I fought for such a long time
(Never came from changin’ body parts)
And I swear
You’re so much more than all your body parts”

Body Parts. Kroppsdeler. Det er ingen lett sak dette med kropp og utseende. Mange sliter helt forferdelig med det. – Jeg besitter absolutt ingen løsning på det, ei heller noen råd å komme med egentlig.. Men jeg vet bare at Ina Wroldsen sier det meget bra i denne sangen: “Du er så mye mer enn dine kropps-deler”

@LunaCh 💚

Så var det denne tiden av året igjen..

Ja, så var vi kommet til den tiden på året igjen. Ja, den tiden hvor så altfor mange enkelt mennesker velger å gi totalt faen i kjæledyrene sine.
Mennesker som bryr seg mer om å få reise på den årlige ferien til sydlige strøk, i campingvogner og hytteturer, ja faktisk mer enn å ta vare på kjæledyret sitt! Dyrene de selv har valgt å skaffe seg, dyrene som er helt avhengige av oss for å leve, dyrene som har rett på forsvarlig stell, på tilsyn og som behøver OSS for å føle seg trygge.

Det er denne tiden på året Dyrebeskyttelsen og Mat tilsynet merker aller størst pågang, ja nå som sommeren melder sin ankomst. Det er tydelig at det er altfor mange mennesker her i Norge som blir totalt blotta for både samvittighet og ansvarsfølelse på denne tiden av året…😠
Ansvaret de selv har tatt på seg da de anskaffet seg dyret. Ansvaret de har både for dyrets velvære, for deres rettigheter, for deres LIV.
For jo, selv om det ikke er ett menneske så er det ett LIV. Ett levende vesen med ett bankende hjerte.

– Ett dyr er faktisk ikke en “bruk-og-kast” gjenstand!



Tilo, katten min, var ett av disse dyrene som mennesker valgte å kaste.
Tilo, min lille skjønne skatt, ble dumpet ifjor sommer i ei vei-grøft her på vestlandet.
Der var han overlatt til seg selv, uten evne til å ta vare på seg selv. Forsvarsløs var han ute i mørket alene, liten og redd. Uten tilgang på hverken mat eller drikke. Uten det varme hjemmet han mest trolig hadde bodd i.

Syns dere som gjør dette, helt seriøst, syns dere dette er greit? Hvor i H har samvittigheten deres forsvunnet? Og unnskyld meg, men eier dere ikke skam i livet?!
– Viss du ikke bryr deg om dyret ditt, du som har tenkt å dumpe kaninen eller katten din nå i sommer. Kan du kanskje i alle fall bry deg om at det du har tenkt å gjøre, faktisk er fullstendig ulovlig her i Norge? I følge mat-tilsynet er dumping av dyr brudd på loven om dyre-velferd OG det er miljøkriminalitet! Det er faktisk helt forbudt å overlate dyr til seg selv på denne måten. Bryr du deg om det, i det minste?

Reglene er ganske enkle å forholde seg til…
1. Skal du ut å reise?
Spør noen om pass! Familie, venner eller naboer, spør om noen som skal være hjemme kan se til dyret ditt! – Vanskeligere er det faktisk ikke!
2. Får du ikke pass? Nei, da får du enten ta dyret ditt med deg, eller så får du bli hjemme. SÅ enkelt er det faktisk! 

Dyr er ikke leker for barn. Hverken hjemme, på campingplassen eller andre steder! Du KAN bare ikke anskaffe deg ett dyr, for deretter å reise og la katten/kaninen (DYRET) være igjen, alene. HUSK for guds skyld at dyr er IKKE bruk-og kast gjenstander for oss mennesker! – Tenk deg godt om før du anskaffer deg ett dyr, vit at ansvaret for deres velvære ligger i DINE hender året rundt, i mange år fremover i tid.

Ikke vær en dritt mot kjæledyret ditt i sommer.

@LunaCh 💚

Her og nå. Livet. Puste-pauser..🌊🙏

Ro, innvendig stillhet. Sjelero er det vell noen som kaller det, eller er det sjelefred? Uansett, denne indre stillheten og roen.. Kan du huske sist du kjente den? Den er helt ubeskrivelig deilig.🙏
– Det er en følelse jeg sjelden kjenner på, angsten er som regel der hele tiden og det er den som tapper meg aller mest for energi og krefter hver eneste dag. Men i det siste, tja kanskje det siste året, spesielt etter at jeg sluttet å drikke alkohol i en ekstremt usunn mengde hver eneste dag, – ja så har jeg kjent på denne følelsen oftere enn noen gang før. 

Den titter frem som solen bak skyene, – inni mellom slagene av selv-hat og ned-snakk av meg selv så kommer den og sier hei.. En varm og god følelse. Det er så fint..

Inni mellom alle de tusenvis av slagene jeg fører mot meg selv, hver eneste dag, så kommer den plutselig og uventet. Denne roen, med hvem jeg er, hvor jeg er, akkurat her og nå. Og jeg kan kjenne jeg endelig får til å puste. Puste dyyyype åndedrag helt ned i magen.🙏🌊
– Det er en så fantastisk god følelse å kjenne skuldrene senker seg og jeg bare puster helt fritt! Har du slike opplevelser inni mellom? Altså, du aner bare ikke hvor deilig det er å puste før du har kjent hvordan det er å streve etter å få nok luft i lungene. Det er helt ubeskrivelig!
(Kanskje er det nettopp det som er “det positive” ved å ha så mye angst? Man får gleden av å være takknemlig når man klarer puste ordentlig igjen.. Hm..)

Denne følelsen av indre ro, sjelefred.. Ja, med hvem jeg var, hvem jeg er nå, hvem jeg er på vei til å bli, så mye som kan forandre seg på så kort tid.. Så mye man kan lære av alle feilsteg men også riktige steg man har tatt og tar! Alt, alt som har hendt i løpet av livet, alle menneskene jeg har møtt på både godt og vondt, har ført meg hit, til akkurat dette punktet og stedet jeg er i livet. Til akkurat dette minuttet, til akkurat dette stedet, helt hit til her vi er nå. Er det ikke rart..? Hvordan vonde livshendelser, traumer og feilsteg, – ja, alt i fortiden, det har ført oss frem hit. Til dette sekund.

Vi er ikke perfekte, ingen av oss. Vi er kun mennesker, alle som en. Det er viktig å huske på. Du kan aldri kjenne indre ro om du kun “banker opp” deg selv hvert sekund hver dag, for alt du har gjort feil eller ikke gjort i dette livet. – Men det er lettere sagt enn gjort, hva. Dette med å “bare legg det bak deg å se fremover nå” som så mange råder deg til. For sannheten er at så enkelt er det ikke for alle. Mange har vi ikke den luksusen å faktisk kunne bestemme det selv når kroppen husker ting hjernen har fortrengt.
– Men det er viktig å forsøke, og å klare kunsten å se mer fremover enn tilbake, for vi kan ikke endre fortiden vår, men vi kan alle gjøre fremtiden vår best mulig. Det er sannheten, og det er dette vi har. 🙏💚

Jeg forsøker, snubler i mine egne føtter støtt og stadig, men jaggu så forsøker jeg i alle fall. Jeg har virkelig kjent på at mye av ting i fortiden har “spist meg opp” på innsiden. Jeg har og jeg trenger sårt å få noen puste-pauser fra alt det vonde, – og for meg så finner jeg kun de pausene når jeg er ute i naturen.
Der kjenner jeg alt slipper taket, jeg får puste skikkelig, der klarer jeg virkelig å kjenne at livet er ganske alright å leve også. Hehe, det er rart å tenke på. Hvor mye jeg ikke forstod av naturen, hvorfor folk valgte å bruke så mye tid der ute.. Vell, jeg forstår det helt klart nå. Så inderlig godt!

Har du noe sted, eller har du noe du gjør, som får deg til å føle du får en pause fra smerter og sorg? Om det er ett fysisk sted, eller ett trygt sted i sinnet..?💚Det er fint å vite at det finnes steder man kan dra til, både fysiske steder men også inni hode.. Der man kan kjenne seg trygg, kjenne at man lever og puster – her og nå.

 

Husk å pust, min venn. Husk å pust.🙏💚

@LunaCh 💚

Bloggen.. Skal jeg fortsette eller slutte?

God formiddag, og riktig god søndag! 😊💚
Det er rart dette med blogging hva.. Jeg har reflektert mye rundt dette i det siste. Tenkt og vurdert. Skal jeg fortsette eller ikke? Skal jeg legge det på hylla?
Og hva gjør meg best – fortsette å blogge eller ikke blogge?💁‍♀️

Jeg har gjort dette så lenge nå, men likevel får jeg noen ganger litt skrive-sperre. Ikke alt deler jeg på bloggen, eller rettere sagt: Det meste deler jeg ikke på bloggen.
Jeg viser langt ifra hverdagens mange kav.. Noe, men langt ifra det meste. Men likevel, så er jeg åpen om mye. Balanse er viktig, og med alderen har jeg kanskje blitt enda mer selektiv enn jeg var før.
Mer redd for å dele for mye, – heller for lite enn for mye.

Da jeg startet å blogge for mange år siden, noe som er over ti år tror jeg det må være om jeg ikke tar helt feil. Da var det mange som blogget om psykisk helse. Mange va vi, som våget å dele, si ufiltrert våre meninger og fortelle ærlig og åpent om hverdagens utfordringer og tøffe møter i helsevesenet. Nå… Nå er det lite av de igjen.

Alt skal være så perfekt nå. Overalt, ikke kun på blogg. Men både facebook, instagram og ute i det virkelige liv. – Blogging er dog ikke som det en gang var. Før, da jeg startet blogg innebar det aldri penger eller “fame”. Det var kun en dagbok på internet, og that’s it.
Det var det jeg likte. Jeg fikk skrive og jeg hadde noe å gjøre når jeg kjedet meg. Det kan bli lange dager når man er enslig. (Enslig, ikke ensom. Det er to forskjellige ting). 😊

Det var bilder som ikke var tatt med det aller best kameraet og det perfekte lyset, langt ifra perfekte og retusjerte ansikter, slik som det er nå. Ting har forandret seg veldig i blogg-verdenen.
Nå er det store summer som florerer, ja til dem som jobber hardt og målbevisst for å nå topplistene på blogg.no eller andre plattformer.
Jeg har ingen drøm om å blogge for å tjene penger. Jeg har bare lyst å skrive, jeg. Det er en hobby jeg har elsket hele tiden, fordi jeg har alltid likt å skrive. Jeg skrive om hverdagen som den er, jeg deler av utfordringene mine i håp om at andre kan føle seg litt mindre mislykket og alene i livet, fordi de er ikke alene om å ikke mestre alt som det ser ut til at de fleste andre gjør.

Jeg skriver fordi jeg føler meg litt mindre alene da, føler jeg på en måte kan være litt til hjelp for noen der ute, – og jeg har noe å gjøre når formen ikke tillater meg å dra ut av hus. Helt ærlig, så er dette ett rom for meg å dele ting med noen.. For jeg er jo ganske alene. Jeg har ingen kjæreste eller samboer jeg kan snakke med og dele stort og smått med i hverdagen, det er kun meg og pus. Lille Tilo min. Det er oss to, og det er jo begrenset for hva han kan forstå av hva jeg sier. hehe..😂



Det ville blitt lange dager for meg tror jeg, viss jeg sluttet å blogge.
Da hadde jeg hatt mer tid til å bare sitte å tenke, gruble, tja, surre rundt her og helt sikkert bli fryktelig rastløs. Så jeg har kommet frem til at jeg vil fortsette, for meg så er blogging en veldig fin hobby, – det er tidsfordriv og noe som oppriktig gjør meg glad. Jeg elsker det jo. Så hvorfor slutte?💁‍♀️ –
Jeg har denne plattformen og kan bruke den til noe bra, tenker jeg. Jeg blir så ufattelig glad for hver gang jeg får meldinger som dette:



Tenk at dette, min hobby, ordene mine, kan være til hjelp og inspirasjon.. Hvor fuckings bra er ikke det? Jeg tenker at så lenge bloggen hjelper både meg selv til å sortere tanker og følelser, og i tillegg kan det være til støtte og hjelp for andre der ute? DA er det jo en BRA TING å fortsette med, er det ikke det da?🤷‍♀️

Så, jeg har bestemt meg for å fortsette..💚🙏 Ikke presse meg selv slik jeg gjorde for noen år siden, jeg skal ikke sette krav til meg selv som er uoppnåelige, som perfekte bilder og å poste innhold hver eneste dag. – Men jeg skal blogge når jeg har lyst, når jeg har noe jeg vil si, når jeg har energi og krefter til det. Når jeg føler for det. Blogg er ikke bare rosablogger, silikonpupper og syden-reiser. Det er så mange forskjellige type blogger i verden, og alle er helt unike. Det eneste som er likt for oss alle er at vi alle liker å dele av oss selv. Og det er da ikke det verste vi kan gjøre i denne verden..💁‍♀️💚

Nå er det frokost tid, og så skal jeg sette meg ut på verandaen å slappe litt av. Kanskje på en liten tur i ettermiddag, vi får se. Hva har dere planer for idag? Det er jo søndag, ukenes hvile-dag.. Ta vare på dere 😊💚🌸 Stoooor klem fra meg!🤗💚

@LunaCh.

3 ting.. Fakta om meg💭


3 TING JEG LIKER:

💭 Skrive og foto/fotoredigering📝📷
💭 Være sammen med mennesker som er snille. Dere er gull!🤗💚
💭 Vår/sommer.. HAVET og generelt den nydelige naturen vi har her i Norge!😍🌷🌻🌸 (Det er sååå deilig med lysere dager og varmere vær!)

3 TING JEG IKKE LIKER:

💭 Rot i hjemmet (er litt fanatisk til tider, hehe)
💭 Edderkopper (les: Livredd!)🙈
💭 Nysgjerrige nabokjerringer som spør og graver etter info fra andre naboer, for igjen å sladre til andre naboer..🤦‍♀️🙄

3 FAKTA OM MEG:

💭 Jeg er mer introvert enn man skulle tro. Jeg er ikke så åpen som mange tror og jeg velger hva jeg deler med omhu. Jeg henger med svært få mennesker og helst en person av gangen- og jeg trives slik.🙏😉
💭 Jeg har og bruker mye galgenhumor, noe jeg ser på som en av mine bedre egenskaper… Jeg tror humor i hverdagen er svært viktig, og at det hjelper på helsen å ikke ta seg selv så forbanna høytidelig.😉
💭 Jeg blir fort utmattet og trenger veldig mye hvile, – hver eneste dag..😴

3 TING JEG ØNSKER MEG:

💭 At de jeg er glad i som er syke skal bli frisk(e).❤
💭 Mange fine dager i vår/sommer ved sjøen og i skogen!🌲🌊🌞
💭 Bedre helse, både fysisk og psykisk.

3 TING JEG BURDE:

💭 Si mer JA og ikke overtenke og gruble på alt..💭
💭 Ta mer pauser fra sosiale medier når jeg kjenner det er fullt i hode.😉
💭 Se mer fremover og mindre tilbake.

3 TING JEG ER FLINK TIL:

💭 Å holde orden i hus og hjem. Gjøre det hyggelig og trivelig i huset.🌻🌼🌷
💭 Å tenke det verste…🙈
💭 Gjøre det beste ut av situasjoner som dukker opp.🙏💚

3 TING JEG IKKE ER FLINK TIL:

💭 Legge bak meg ting jeg har gjort feil eller når jeg har såret noen uten å mene det.😔 Tenke at jeg er bare ett menneske jeg også og gjør så godt jeg kan. Dette må jeg øve meg på.
💭 Holde blomster i livet!🤦‍♀️🌷 Men jeg blir bedre for hvert år som går! Gir absolutt ikke opp!!😅 Allerede fått kjøpt meg to nyyyydelige Hortensiaer til veranda-kassene mine, – så her er vi tidlig ute gitt!
Jeg bare ELSKER blomster, til tross for at jeg ikke har særlig grønne fingre. Kremt.. Men øvelse gjør mester så! Vi prøver i år igjen! 😉🌷🌼🌻

💭 Å huske ting. – Hukommelsen min er skikkelig dårlig, og jeg må skrive opp så og si liksom ALT.. Godt jeg har mange post-it blokker i hus altså. Hadde det ikke vært for dem hadde jeg nok glemt igjen til og med meg selv på vei ut døra🤦‍♀️😅

3 TING JEG SKAL I MAI:

💭 På mange maaange fine eventyr i skog og mark!🌲🙏
💭 Være mer sammen med mennesker!🙋‍♀️🤗🌞
💭 Nyte late dager i solen på verandaen min, med de fine babyplantene mine og Tiloen min🌞🌸

3 TING JEG GLEDER MEG TIL:

💭 Til Tilo slutter å spise opp plantene mine..😻😸
💭 Forhåpentligvis båt-turer i sommer
💭 Kroppen blir friskere og energi-lageret blir fylt mer opp..

3 TING SOM GJØR MEG AVSLAPPET:

💭 Sitte ved havet, høre lyden av bølgeskvulp.. Verdens beste ro🌊💦
💭 Sitte i en trygg armkrok..🤗
💭 Høre pianomusikk.🎶

3 TING SOM STRESSER MEG:

💭 Når det kommer uventede ting som skjer
💭 Oppgaver som skulle vært gjort men ikke blir gjort
💭 Når jeg omgås mange mennesker på en gang, blir det vanskelig å følge med i samtaler osv..


@LunaCh
💚

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no