Når du jobber med mennesker… Vær så snill aldri glem..:👇🏽🙅‍♀️



💭 At det faktisk er mennesker med følelser du har med å gjøre.

Dette er kanskje noe av det viktigste en ansatt må huske på. Tenk over hva du sier, tenk over hva du gjør..💭
Som når en pleier/ansatt f.eks snakker hver gang dere er sammen om hvor godt det skal bli å endelig ha fri, hvor sliten man er, eller at det endelig snart er ferie… Hvordan hadde du følt deg da? Jeg føler meg alltid som en belastning, hvem ville ikke ha gjort det? Som om personen ikke hverken ønsker å være sammen med meg, eller trives i mitt selskap. Det er faktisk utrolig ubehagelig å sitte høre på, fra en pasients side.

Og dette skjer mye. Både på akutt avdeling har jeg opplevd det, på somatisk avdeling, og hjemmebaserte helse tjenester.
Det er vondt å føle seg som en byrde, “selv helsepersonell liker meg ikke” har jeg ofte følt. Og de får tross alt betalt for det i tillegg.
Så tenk litt over hvordan du oppfører deg og hva du sier til pasient/bruker. Noen ting kan man tenke, men la være si høyt tenker jeg.


Vi sliter nok som det er med å føle oss som en byrde og en plage for samfunnet, så vær så snill ha det i bakhode og bidra til at vi ikke føler det når vi er sammen med akkurat deg!
-Vi har det nemlig tøft nok som det er..😢😔

💭 Ikke tro at vi ikke ser eller får med oss det som skjer rundt oss. Vi får ofte med oss mer enn du tror.

Selv om vi ikke alltid reagerer, betyr ikke det nødvendigvis at vi ikke får med oss det som skjer rundt oss..🤦‍♀️🙈
Vi er mange som ser, hører og forstår, men som holder ting inne fordi vi har erfart og lært i livet at å si ifra straffer seg. Eller for å unngå konflikter.
– Og dermed sier vi ingenting…
Men vit at vi er mange som gang på gang biter tennene sammen. Og til slutt renner begeret over for oss også. Vi er bare mennesker vi også. Og vi har grenser for hva vi kan og orker aksepterer og ikke, som alle andre mennesker.
Vi er ikke så “borte” som du kanskje tror.

Vi er alle ulike individ, selv med samme diagnose. Og vi får ofte med oss mye mer enn dere tror.
H
usk at: Vi er ikke nødvendigvis mindre intelligente eller såkalt “dumme”, selv om vi sliter med helsen..

Vær alltid ærlig med oss, det lønner seg alltid i lengden.. Det skaper tillit. Vær åpen om ting, ikke “skjerme oss” fra sannheten hele tiden, for det gjør faktisk mye vondere når vi vet du “lyver eller dekker over”. Vi er ikke blinde. Og det sårer veldig når man føler de som skal hjelpe og støtte enn, ikke er ærlig. Vi tåler ofte mer enn du tror.


💭Prøv å snu på situasjonen, og tenk at det var deg som var pasienten/brukeren.
– Hvordan hadde du foretrukket/likt å bli behandlet?

Dette syns jeg alle burde gjøre, og det ofte! Det sier egentlig alt… Jeg tror mange ville fått seg en tankevekker da.

💭 Forsøk å sett deg inn i hva pasienten/brukeren sliter med, og vit hvilken rolle du som hjelper har for den enkelte.

Viss man bruker litt tid på å lese seg opp om hva pasient/bruker sliter med i hverdagen, blir det lettere å være en god hjelper for vedkommende. Noe jeg regner med de fleste som jobber med mennesker ønsker å være. Det fører også til at du blir mindre usikker i jobben din, og dermed har du det bedre på jobb.
Snakk gjerne MED pasienten, spør om du lurer på noe. Det er ikke vits å spør alle andre rundt, spør vedkommende direkte selv. Det er jo hun/han som vet hvordan hun/han har det, og vil ha det, ikke alle andre rundt.

Jobber du på psykiatrisk akutt avdeling? Eller i hjemmesykepleien? Er du ansatt som Brukerstyrt personlig assistanse, eller jobber du kanskje i psykisk helse tjeneste? Lær og les deg opp om HVA det faktisk er, og hvordan du skal jobbe. Det er så sabla viktig å vite sin rolle, – både for deg selv, og for bruker. Da blir det så mye mindre missforståelser.


💭 Legg fra deg surska di hjemme!🤦‍♀️
Har du en dårlig dag? Det er helt ok! Det har vi alle det. Men, det er ikke ok å la det gå utover pasient/brukerne. Det er ikke vår skyld at du har en kjip dag.

Trenger vell ikke utbrodere dette så mye mer… Men jeg må si at det er ufattelig kjjpt å møte deg viss du ikke klarer å være hyggelig mot oss.. Ikke ødelegg dagene våre, fordi du selv har en dårlig dag. Det er faktisk bare ikke greit. Det er jo ikke vår skyld, og dermed burde det vell ikke gå utover oss?
Mange ganger jeg har tenkt: “Hva i alle dager har jeg gjort deg?! Siden du er så spydig og ufin mot meg?” 

Det går an å oppføre seg som ett medmenneske, ja selv på dårlige dager. Det burde vi alle lære oss. Det er faktisk ikke pasient/bruker sin skyld at du har det kjipt en dag, så slutt å la det gå utover oss.
Det er faktisk skikkelig kjipt å bli møtt på denne måten av enkelte.


💭 Bli kjent med pasient/bruker. Selv om du tror du vet og kjenner vedkommende, så er det ikke sikkert du faktisk gjør det.
Selv om du har lest journalen, er ikke det entydig med at du kjenner vedkommende.

Noe som irriterer meg veldig, er at mange tror de kjenner meg som menneske, når de åpenbart ikke gjør det. Da både i helsevesenet og ellers i livet. For det er ikke slik at vi mennesker ikke forandrer og endrer oss, vi er ikke den samme personen livet ut. Vi er i stadig forandring og viss du er den sammen som du var for 5 år siden? Da vil jeg si du er ganske stuck. Vi må få lov å endre oss, – og ikke hele tiden bli dratt tilbake i tid.
Det er noe som heter: Growth. Og til og med vi som har helseutfordringer, kan vokse. Glem ikke det.


Så snakk med oss, spør hva vi tenker, vis interesse i å bli kjent med personen og ikke kun sykdommen. Vi er faktisk tenkende mennesker vi også.

💭 Finn på ting sammen. Gjør noe positivt- sammen.🙏

DETTE, syns jeg er utrolig viktig. Nok ganger har jeg sittet på vent inne på avdeling, fordi mange ansatte dessverre ikke tar noe som helst initiativ til aktivitet. Som å spille kort sammen, ta frem hobbysakene som ligger i skapet, eller å gå seg en tur ut i frisk luft. Ta en biltur.. Ja det er mange ting man kan gjøre, men som mange dessverre velger å ikke gjøre.

Å sitte inne å drikke kaffe og røyke dagen lang, er ikke særlig oppløftende for pasientene. Alle trenger å oppleve noe, gjøre ting sammen, ikke kun sitte å høre på dere ansatte snakke sammen i stuen.
Så TA for all del INITIATIV og INKLUDER pasientene! – Det er ufattelig kjipt å være innesperret på en lukket avd når ansatte hverken ser eller bryr seg.. Dere skal være der for oss, så vær så snill – vær det. Og vis du er der.



@LunaCh
💚

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no