Music, my lifesaver. #Indrekaos

Er det ikke rart, at musikk kan bety så utrolig mye i hverdagen? At andre «ukjente» stemmer, og andres ord, kan fortelle AKKURAT hvordan du føler deg, hvordan du har det inni deg? Ja ting du selv ikke klarer sette ord på? Det finnes, utrolig nok, alltid en sang som kan forklare AKKURAT det du selv ikke klarer si. – Slik har jeg det ofte, ironisk nok siden jeg skriver blogg og setter ord på mye. Men noen ting er vanskeligere å si, dele, sette ord på, ja selv for meg.

Og noen ting deler jeg ikke. Ikke med noen. Noen ganger føler jeg f.eks. at: «Dette burde jeg jo ha kommet over nå» eller «Dette er ikke så viktig å dele..» Men det kan også være en vond følelse som gjør at jeg holder det inni meg.. Den følelsen jeg vet mange av dere leserne mine også har kjent på og kjenner inni mellom.. Den følelsen som sier: «Det er ingen som kan forstå hvordan det er uansett..»

DET er det vondeste syns jeg, den ensomheten som følger med den tanken og følelsen. Det kan være fryktelig vanskelig å sette ord på det som skjer inni enn, ja det som ingen andre hverken kjenner, ser eller hører, – men som du selv kjenner, ser og hører. – Det å forklare det, er nærmest umulig noen ganger.
Inni mellom setter jeg på en sang i håp om at den som sitter med meg «tar hintet» …. HAHA! Men ja, jeg gjør det inni mellom. For jeg finner alltid sanger jeg kjenner meg igjen i, og tenker: «Åååå, akkurat SÅNN har jeg det nå!»

Det er slitsomt, psykisk utmattende og fryktelig vanskelig å konsentrere seg i samtaler med andre når alt er kaotisk inni enn, enten det er flashbacks, tankekaos eller stemmer som blir for høytlytte. 
Noen ganger klarer jeg ikke høre hva den som sitter sammen med meg sier, fordi det er for mye støy innvendig. Jeg vet mange andre også har opplevd og opplever det, at det blir som om alt annet forsvinner, tåkelagt på en måte. Jeg bare stirre tomt i luften, det kan se ut som om det er helt fredfult. Men det er ikke fredfult eller stille for meg, nei så langt der ifra.

«Hører du? Luna??»
«Hæ? Nei, beklager… Hva sa du igjen?»
(Jeg hørte ikke. For stemmene og jeg kranglet om mat, om selvskade, og jeg prøver å ha to samtaler på en gang og er nå – utslitt og klarer ikke henge med mer.)

– Slik er det. Med stemme høring. Synsforstyrrelser. Indre kaos av sterke emosjoner. – Det følger med så mye ensomhet, skam, ikke minst frykt, en enorm redsel. Stemmer som krever umenneskelige krav, fæle befalinger, mye skriking og roping, urimelige og skremmende trusler, – døgnet rundt.. Og jeg vet, jeg må lære meg å leve MED de, og jobbe med å få de mer som «bakgrunns-støy». Det er i alle fall det jeg har blitt fortalt opp igjennom årene. Og gjett om jeg forsøker, men det er likevel tøft og vanskelig i perioder der du oppriktig tror på alt som blir deg fortalt og sagt. Det er helst de periodene som nå, når jeg er fryktelig sliten og utmattet fra før av. Da har jeg jo natrurlig nok lite og mindre mottstands-krefter.

♦ Men det som hjelper meg i hverdagen når jeg er alene, det er musikk. Det er absolutt my lifesaver!! Tror oppriktig og helt ærlig jeg hadde tørnet for lenge siden hadde det ikke vært for musikk. HØY musikk! Så viss du sliter med noe av det samme som meg, særlig da plagsomme stemmer, – sett på høy musikk, gjerne på øretelefoner. Det kan virkelig hjelpe å overdøyve bråket! Just a little tip fra meg til deg. ♥
Og har du også vansker noen ganger for å forklare hvordan du har det.. Det finnes alltid, alltid en sang du kan sette på. Jeg føler meg alltid da litt mindre alene om å ha det på akkurat den måten, siden noen andre tydelig har kjent på det samme, – siden det allerede er en sang om det. ♥

@Lunach ♥

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no