Mørket på den lyseste dag..

Smerten har nådd bristepunktet. Be om hjelp har hun gjort i mange mange mnd nå og avslagene har kommet i kø i postkassen. Smerten er ikke lenger til å bære, smerten har nådd grensen for hva hun og etthvert menneske har evne til å tåle. – Hun klarer ikke tenke rasjonelt eller klart lenger, klarer ikke snakke mer om det vonde, klarer ikke forholde seg lenger til det som er. Makter ikke holde seg selv samlet, utslitt og utmattet av alle kamper hver dag og hver natt.
Hun er ikke lenger “her og nå”. Hun er i fortiden. Og fortiden? Er mørk som den lyseste dag.

Smerten. Kan du se den?
Smerten har nådd bristepunktet, følelseshjernen er den eneste som er koblet på nå. Det er ikke mulig å holde ut ett sekund til, hun klarer det ikke mer. Makter ikke stå imot, hun vet ikke en gang om hun ønsker.. Det gjør FOR vondt, det krever FOR mye krefter, krefter hun ikke lenger har. Hun makter ikke rope “hjelp meg!” enda en gang for å få døren slengt igjen foran ansiktet hennes..

Bristepunktet er nådd. Og barberbladet er den eneste løsningen hun klarer se nå.
I speilet, gjennom de hovne røde øynene med tåkesyn, er det kun en ting hun ser. Ett skall av den personen hun en gang var..
Barberblad, barberbladet er det eneste som kan hjelpe nå. Det eneste som kan fjerne den intense smerten som har vokst seg større og større på innsiden mens mnd går og smilene gis.. Men tårer har det vært nok av, ja bak smilene har tårene rent jevnt og trutt lenge nå.. Og det er tomt for tårer nå, tro det eller ei. Det går tomt til slutt. Visste du det?  En dag har du ikke flere igjen, og du stirrer på deg selv i speilet og alt du ser er en skygge av den du en gang var..

Sterk og modig, sier de til henne hele tiden. “Du klarer dette, du har klart så mye før!”
“Du er så sterk, jeg vet du klarer dette også!”
– Men visste du ikke? Det er begrenset for hvor mye ett lite menneske klare å stå i, ganske så alene. Det er ikke alt ett lite menneskets hjerne har kapasitet til å takle.

———–

Tårene har stillnet nå.. Ropene om hjelp er kun ett svakt minne hun hører som ett ekko i fjellene mens hun går med raske skritt mot butikken. Hun tenker ikke, hun bare går. Går – går – går. Mot butikken, dit hun innerst inne vet at hun egentlig ikke skal gå alene. – Men hun tenker ikke, hun klarer ikke holde ut mer. Det gjør for vondt å være til. For vondt å være i seg selv. Det gjør for vondt å være – henne. Barberblad. Den største trøst, – men også den farligste trøst. Det lille metallstykke kan ta fra henne alt hun har kjempet for, alt hun har kjempet mot. Det kan stjele fra henne livet hennes, ja det kan ende alt – her og nå. Men hun er ikke lenger i stand til å tenke konsekvenser, for Tenke-hjernen er overstyrt av Følelses-hjernen, og hun bare går. Bare går går går. Mens solen stryker henne forsiktig over ansiktet, er følelsene for vonde å kjenne på, de er for smertefulle, helt umenneskelig å holde ut i.

Hun som var så flink, så sterk, så modig. Ikke sant det var det du sa?
Og hun er sterk, hun er modig, hun klarer mye. Men hun som alle andre faller også og slår seg inni mellom. Hun er sterk, hun er modig, og hun klarer mye.
– Men det er viktig å huske på at hun er bare ett menneske, hun også.

Og hun blør når hun faller å slår seg, hun som andre.

 

@LunaCh♥

10 Comments

  1. Anonym
    2. september 2018

    Hei Luna ❤️
    Så glad for at du har åpnet kommentarfeltet ditt. Det gjør meg trist å høre hva du har vært gjennom og hva du fortsatt går gjennom. Du fortjener et langt og lykkelig liv, aldri glem det flotte menneske.

    Vil fortelle deg en liten historie. Jeg leser bloggen din daglig og har forstått hva du har vært gjennom og hva du mener om psykisk helsevern. Det er så utrolig vondt å høre hvordan du har blitt møtt og hvordan du fortsatt blir møtt den dag i dag. Jeg sluttet nettopp selv i BUP. Men før jeg gjorde det så skal du vite at jeg anbefalte bloggen din til flere av mine kolleger, både miljøterapeuter og behandler. Det du skriver er så bra og sterkt at det må bli lest av de som daglig jobber med mennesker i et sånt system.

    Jeg heier på deg Luna. Denne kampen du kjemper kommer du til å vinne en dag. Kanskje ikke i dag, ikke imorgen og heller ikke om flere måneder. Men en dag er du forhåpentligvis fri. Jeg heier på deg ❤️

    Svar
    1. Luna
      3. september 2018

      Ååå!!😭 TAKK for så fin tilbake melding!😍🙈🙈
      Kommentarfeltet skulle vært åpent hele tiden men🙈🙄 Sånt skjer 🙄😆

      Tusen takk for så vakre ord, det betyr så uendelig mye! Tuuusen takk for at du tok deg tid. Du er god!💖💖
      Stooor klem til deg fra meg❤️
      -Luna- ☺️💚

      Svar
  2. Guro
    2. september 2018

    Har ikke så mye å si annet enn å sende deg gode tanker, håpe at du snart får den hjelpen du behøver og virkelig fortjener, og ønske deg alt godt.❤ Du er vakker, verdifull og sterk! ❤

    Svar
    1. lunach
      2. september 2018

      TUSEN TAKK! Du er nydelig <3

      Svar
    2. lunach
      22. september 2018

      Tusen hjertelig takk får så vakre ord!!! Du er vell god, du!
      Tusen takk fine deg! Stoor klem fra L

      Svar
  3. Aaron
    1. september 2018

    Det stikker i hjertet mitt av å lese hvor uutholdelig vondt du har det. Og jeg blir så frustrert over det jævla systemet som ikke tar deg inn og gir deg den hjelpen du ber om og trenger. Det kjennes håpløst bare her jeg sitter selv, og jeg tenker på hvor mye verre det er for deg. Mange klemmer til deg kjære, vakre Luna 🧡 Hold ut!

    Svar
    1. lunach
      1. september 2018

      Uff, nå fikk jeg vondt i hjerte. Jeg skulle så ønske du fikk den hjelpen du trenger og ber om, du også! Det skulle da ikke være for mye forlangt… 🙁 Masse varme klemmer til deg!! Håper du får en bedre kveld ikveld… <3 Hold ut, sammen er vi sterkere.. <3 Tenker på deg!!

      Svar
  4. Evelinn
    1. september 2018

    Sterkt å lese, Luna 😢❤
    Hadde ej bodd nærmere, skulle ej gjerne tilbudt mej å være sammen med dej. Hjulpe dej, om det var mulig. Trist og vondt å høre at du streva sånn. Skulle ønske du fikk den hjelpa du trengte no.

    En håpe du “står an av”, dinne stormen også. At DU vinne, ikkje “den” (demonane i haudet ditt/ depresjonen/tormen).

    Sende dej mange styrke-tanka og gode klemma ❤

    Svar
    1. lunach
      1. september 2018

      Tusen takk, Eve. Du er en så god venn!! <3 <3 <3 Tenker på deg og håper du har bedre dager, du fortjener ALT det beste! Husk det kjære deg. Du er VERDIFULL, for meg- og mange andre! <3 GOD klem til deg!

      Svar
    2. lunach
      22. september 2018

      Godeste deg. Tusen takk, eve. Du er verdifull, vakker, nydelig, omsorgsfull og FANTASTISK på alle måter! Love!! <3

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no