Livet kommer ikke med noen “TriggerWarning”

#YOUCANTCENSORMYSKIN (Du kan ikke sensurere huden min) er en hashtag på Instagram som ble laget da mange brukere overalt i verden har opplevd i senere tid at bildene de legger ut enten blir sensurert eller slettet, med beskjeden:

“SENSITIVT INNHOLD.
Dette bildet inneholder sensitivt innhold som noen kan oppleve som støtende eller ubehagelig”

Støtende, ubehagelig. Smak litt på den…
Ett bilde av en jente som sitter på en huske med venninnen sin i parken, ehm, støtende? hvor? Jo, fordi hun har en fortid, med gamle arr etter selvskading på armene sine.
En annen er faktisk en jente jeg kjenner til og har fulgt på veien, som fikk sensurert bilde sitt av henne og hennes 8 mnd gamle sønn, – fordi hun har 7 år gamle arr på armen som syntes på bilde.

– Dette er kun to av mange hundre mennesker som opplever dette nå, og kommer til å oppleve det fremover grunnet nye regler av Instagram itself.

Dette er problematisk, på mange måter. Og det er vanskelig å vite hvor man skal starte..
Det som er problematisk, er at altfor mange mennesker rundt om i verden som er i Recovery eller har klart å komme seg ut av selvskadende-adferd, blir nå indirekte fortalt at slik de ser ut? Det er ikke akseptabelt.
At slik de ser ut? Kommer de aldri til å bli akseptert i samfunnet.
At slik de ser ut? Vil de aldri kunne få ett tilnærmet normalt liv.
– Fordi de har en fortid med selvskading.

Bildene deres blir fjernet eller sensurert, fordi andre mennesker som sliter med selvskading eller suicidalitet kan oppleve å bli trigget av andres arr, og fordi andre mennesker kan oppleve det ubehagelig eller støtende å se slike arr.


Vell, har ikke Instagram gått litt vel langt nå? Tenker jeg.
For det er vell ett liv ETTER selvskading også?
Og er det ikke fint, at mennesker kan vise vei og gi håp til andre? At noen viser at det er en vei igjennom og ut, slik som f.eks Aria Olea Sandvik har gjort? Les gjerne hva hun har å si om saken i artikkelen i BBC News her: Instagram: ‘I don’t want people to be ashamed of their scars”


Hun blant annet, viser at livet KAN bli bedre og du kan leve ett mer normalisert liv, hvor du takler følelsene dine på andre mer konstruktive måter. Er det ikke fint at andre mennesker som har levd i mørket selv, kan gi lys til de som er der nå? Vise at det finnes HÅP, det finnes en vei ut?

Og dere, livet kommer faktisk ikke med noen “Trigger warning”, for å være rått ærlig.
Her ute i den virkelige verden? Her kan vi faktisk ikke sensurere oss før vi går ut døren på en varm sommerdag, for å skåne de som evt blir trigget av å se arr, eller mennesker som synes det er ubehagelige å SE arr. Her ute i verden, må vi faktisk deale med det vi opplever, det vi ser og det vi føler. Det er den harde realiteten, og vi kan ikke skånes eller forvente å bli skånet for absolutt alt.

Jeg synes det er trist og sårt, at så mange sterke flotte sårbare mennesker nå står ovenfor ikke bare det å bli fratatt retten til å bestemme selv over sitt innhold på sine sosiale medier, – men at mennesker rett og slett blir diskriminert for noe de ikke kan noe for, de blir fortalt at de er støtende og ubehagelige å se på (!!) , – og mange føler NOK på skam og selvforakt fra før av, og dette bidrar til ytterligere selvhat og følelsen av å ikke være verdt noenting.

Jeg synes det er helt uakseptabelt å sette mennesker i bås på denne måten, at mennesker som har levd ett hardt liv og endelig har kommet seg videre, ikke skal få lov å leve livene sine og dele det med andre, fordi NOEN kan oppleve deres kropp/hud som – ubehagelig..
Nei fy skam!
#YOUCANTCENSORMYSKIN #SelfInjuryAwerness #Endthestigma 

@
LunaCh 💚

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no