Litt tanker om selvverdi, relasjoner og respekt for andres grenser og valg.

Jeg bryr meg faktisk ikke lenger om du liker meg eller ei, så lenge de som er meg nær liker meg for den jeg er, så er det faktisk det som betyr noe for meg. Jeg må si det er deilig å bli eldre på mange måter, etter jeg bikka det store 30 tallet, har mye av bekymringene og engstelsen jeg før hadde blitt betydelig redusert. Noe helt borte også..
Man lærer seg ofte å gi mer faen, kjenner etter hva som betyr noe og ikke, og man forstår at det går faktisk an å velge trekke seg bort fra situasjoner som ikke gir enn noe.

Vi mennesker er stadig i endring, og vi kan velge å vokse og forandre oss.Bli en bedre versjon av det menneske vi er, og det er det vi stadig burde strekke oss etter! Det er DET jeg selv strekker meg etter, hver eneste dag.

Jeg har forandret meg noe sykt mye de to siste årene. Og jeg håper denne utviklingen jeg er i, bare fortsetter og fortsetter.. Jeg ønsker nemlig å lære mer, forstå, være våken, lytte og se.
Se det som skjer rundt meg og i samfunnet generelt. Jeg ønsker å forsette med dette nye jeg øver meg på, som f.eks det å våge si ifra om ting jeg er missfornøyd med eller ikke liker. Det er nemlig ganske nytt for meg!
Jeg ønsker å fortsette våge si min mening, ja selv om den kanskje ikke er lik din. Det skal mye mot til det, faktisk. Og særlig for mennesker som er i sårbare situasjoner. Jeg ønsker å være med på samfunnsdebatter fremdeles og kanskje enda mer, og ikke minst: Jeg ønsker å forsette snakke og skrive om de vanskelige tingene mange ikke ønsker å høre om. For jeg vet, det er lettere å stikke hode i sanden og late som om slike tunge og tøffe ting ikke eksisterer. Det er lettere å snu seg og tenke: “Dette vil jeg ikke forholde meg til.” Og det er helt greit det, det er opp til hver enkelt. Du velger nemlig helt selv hvem du ønsker å være, som medmenneske og som venn. Som samfunnsborger og nabo. Og vi må respektere at andre tar valg som du kanskje ikke selv er enig i, uten å latterliggjøre eller pålegge dine egne valg over på andre. Vi, alle mennesker, fortjener å bli behandlet med respekt.
Vi mennesker, burde være mer tolerante mot hverandre syns jeg. Vise mer forståelse og ikke dømme så innmari fort! Ting er ikke alltid som det ser ut på utsiden, og du vet ikke alt selv om du tror det.. Vi har alle våre hemmeligheter og vi alle har en fortid. – Men vi alle har valget om å vokse, lære av våre feil og bli bedre mennesker.

Jeg strekker meg etter det. Å bli en bedre versjon av den jeg er.
– Jeg er langt ifra den personen jeg var for ti år siden, jeg er også langt unna den jeg var for bare to år siden.
Mye har endret seg de siste årene.. Takk og lov for det.



Vi utvikler oss og blir eldre, tankene våre endres og vi lærer av våre feilsteg.
Og du? Det er lov å gjøre feil. Vi alle gjør nemlig det. – Jeg vet faktisk ikke om ett eneste menneske på denne jord som er feilfri, for jeg tror helt oppriktig ikke det finnes.

Jeg ønsker å være en stemme for dem som ikke våger eller makter, dem som lider i stillhet. Fordi jeg vet nemlig at det er høyst nødvendig!
Viss ingen våger å stikke hode frem og forteller hvordan livet faktisk kan være, hadde mange sittet alene og trodd det var noe galt med dem.. At de var de eneste som hadde det slik. Og dette vet jeg, for jeg har vært der selv. Jeg var en forvirret tenåring jeg, for mange år siden nå (heldigvis). Og jeg var også allerede da alvorlig syk, selv om jeg ikke visste om det da. Jeg var så ensom at du aner det ikke, selv om jeg hadde mange rundt meg.
Men det er ensomt, når du føler deg så innmari annerledes enn alle andre.
Når du forstår det er noe galt med deg, men du vet ikke hva det er. Det er en veldig skremmende opplevelse som barn..

Jeg ønsker å fortsette være en stemme for oss som lever med en så alvorlig diagnose som kompleks PTSD er. Med utfordringer få vet om, for vi må tørre å fortelle, og rive ned tabuet som fremdeles lever i beste velgående. For det er ikke uten reddsel jeg gjør det. Jeg har mine dager jeg som andre, der jeg syns det er vanskelig å være så åpen som jeg er. Men samtidig vet jeg at noen må gjøre det.
Jeg ønsker å fortelle om både det gode og det vonde som skjer i hverdagen.
– Fordi livet er faktisk ikke perfekt, det er ikke bare lykkelige dager – og det skal det heller ikke være. Det er viktig å anerkjenne at livet ER en berg og dalbane for de aller fleste av oss. Det du ser på Instagram eller andre sosiale medier, er ikke hele livet og realiteten til de du følger. Det er så innmari viktig å huske på det!



Jeg ønsker å være tilstede i nåtiden og leve livet mitt – her og nå. Med alt det innebærer, av både godt og vondt. Og j
eg håper DU også velger å vokse og gro og se fremover. At DU også, skygger unna det som ikke gjør deg godt eller gir deg noe tilbake. For vet du hva? DU er verdt det! DU ER VERDT DET!

Selv om du ikke føler det selv, akkurat her og nå. Så skal jeg love deg en ting, du er verdt det, det kan jeg love deg!
Vi mennesker, vi har alle like menneskerettigheter, syk som frisk. Og det er, og kan være, minst like alvorlig å være psykisk syk som fysisk.
Du er absolutt IKKE mindre verdt selv om du kanskje føler det slik. Jeg vet nemlig man ofte kan kjenne på den følelsen om man omgås mennesker som ikke respekterer deg og dine grenser. De som stadig strekker eller tråkker over grensene dine. Eller ikke viser forståelse for din situasjon, selv om du gjør det med andre. Det er destruktivt å være i slike relasjoner, der det kun går en vei.
– Og det er ikke riktig, DU fortjener også respekt.
På lik linje som alle andre.
Jeg skulle ønske jeg selv forstod dette tidligere, og at jeg valgte å gå ifra slike relasjoner- mye tidligere. For vi alle har lov å velge hvem og hva vi skal bruke tiden og energien vår på.

Ett vennskap f.eks, skal gå to veier. Ansatte rundt deg, skal også respektere deg og gjøre en skikkelig jobb. – Det handler faktisk om gjensidig respekt, og en følelse av å ha selvverdi. At man er verdt noe, har mye å si hvem man har rundt seg i hverdagen.
Er det noen som stadig gjør deg opprørt og stresset, ikke hører etter hva du sier og tråkker over grensene du forsøker sette, da er det kanskje på tide å gå din vei. Trekke deg mer tilbake og ha mindre kontakt og heller fokusere på deg selv og de som viser at de verdsetter deg og tiden du gir dem.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, heh.. Jeg ville vell bare egentlig stikke innom for å si at DU ER VERDIFULL! Uansett hva, uansett hvilken situasjon du lever og befinner deg i! Og jeg vil fortelle deg at du har rett på å bli både respektert og tolerert, for den du er og det du står for. – Jeg vet nemlig hvor viktig det er for bedring, for å leges mer og mer, – hvor viktig følelsen av selvverdi og respekt fra andre er..
– DU har en verdi, ja du som alle andre! Alle fortjener å bli respektert for valgene de selv velger å ta i hverdagen. Vi alle kjenner best hva som er best for oss selv, og om bare folk kunne lyttet litt bedre til ordene vi sier, tror jeg mye kunne vært bedre i manges livssituasjon, og i manges relasjoner.


Jeg las ett sted: “Kommunikasjon handler om å lytte.”
– Og det er noe å tenke over…

@LunaCh 💚

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no