Kroppspositivisme! – Det å leve med arr etter selvskade.

Hei, her er jeg igjen!🙋‍♀️ Etter to dager i senga med kropps-smerter fra h… , med kald-svetting og kvalme, smertestillende og hetetokter, så tenkte jeg at jeg prøver nå å sette meg litt foran pcen for å snakke litt med dere om noe jeg har tenkt mye over i det siste.
Rett og slett for å få tankene over på noe annet enn at jeg har lyst å kappe av meg bena for noen minutters pause fra smertene.
Heh.. Kødda, (men ikke langt ifra.) #Revmatisk og #nervesmerter er en dårlig kombi, si.

MEN, nå over til det innlegget skulle handle om:
KROPPSPOSITIVISME/ BODY-POSITIVISM. Ikke i form av størrelse på kroppen, – men om det å leve med synlige arr på kroppen etter selvskade. Noe som kan være svært belastende og hemmede for mange der ute. Meg selv inkludert. Let’s talk!⚡

 


I år har sommeren min vært HELT annerledes, og det til DET MYE BEDRE! Og det er kun på grunn av en eneste ting:
Jeg har nemlig ikke latt kroppen min, utseendemessing, stoppe meg ifra å gjøre det jeg har hatt mest lyst til: Nemlig å leve, og nyte livet!

Det inkluderer for meg:
🏊‍♀️Bade i havet/innsjø, for jeg simpelthen bare ELSKER alt med vann!🌊 Sjø, innsjø, båtliv, være ute på havet eller på ei stand, ja jeg er egentlig en skikkelig badenymfe!👙🧜‍♀️ Jeg kunne nok flyttet i husbåt, haha, ja så høyt elsker jeg sjølivet!

🏊‍♀️🚶‍♀️Nyte de gode dagene til det fulle, det vil si komme meg ut fra leiligheten, og gjerne dra på turer i nærområdet og faktisk kle meg etter været mens jeg gjør det!

💃 Pynte meg med topper og kule shortser, når jeg har lyst til det! Jeg liker klær, jeg liker å stashe meg opp, men jeg har alltid brydd meg litt for mye om hva andre mener, tenker og syns….

Rett og slett gjøre det JEG ønsker i hverdagen min, uten å bry meg om hva ANDRE mennesker muligens vil tenke og mene om hvordan JEG SER UT PÅ UTSIDEN mens jeg gjør det. Og la meg fortelle deg en ting… Når du begynner å gi litt mer faen? Det er da livet ditt faktisk endelig kan begynne å leves, på ordentlig!🙌😉👍




Så la meg fortelle deg litt om hvordan sommerrenn har vært før denne fantastiske endringen i meg skjedde.👌

⚡Jeg kan nemlig ikke komme på en eneste sommer jeg har vært på en badestrand, på flerfoldige år.. Ikke en innsjø, eller noe sted nært ett vann jeg har kunnet bade. Jeg klarer ikke huske sist det skjedde..
Kun fordi jeg har arr på kroppen, og var altfor redd for blikk, stygge kommentarer eller at noen skulle stille meg ubehagelige spm.

⚡Jeg kan heller ikke huske en sommer hvor jeg ikke har spurt de jeg har vært sammen med, om vi skulle på ett utested for ett glass vin, eller bare en tur på nærbutikken: “Kan jeg gå slik?” “Burde jeg kle på meg mer?” “Blir du flau viss jeg går i dette?”

⚡Jeg kan heller ikke huske en sommer jeg har pyntet meg i det jeg faktisk har hatt lyst til å gå i! Fordi jeg alltid har tenkt på hva alle andre ville tenke om meg, mene om meg, kanskje komme med bemerkninger osv.
Jeg har sittet SÅ mye hjemme alene på verandaen min, og syns det har vært så sinnssykt kjipt å ikke “være med”, men jeg har rett og slett ikke turt. Jeg har latt arrene styre mye av livet mitt, noe jeg nekter å la dem gjøre resten av livet!

Arrene viser at jeg har en fortid.
Arr etter selvskade, som dessverre ikke er en avhengighet som er “godkjent fra allmenheten”, en avhengighet som er totalt missforstått av de fleste, – ja til og med i helsesektoren.
Men så er det viktig å huske at arrene du bærer, er kun en liten del av deg, den er ikke ALT du er. – Og det er viktig å huske på! Du er SÅ mye mer enn UTSIDEN din!



Arrene som før var min største skam, men som jeg nå idag, bærer med ydmykhet og takknemlighet,- fordi jeg har tross alle odds, faktisk  overlevd.
Arrene jeg nå ser på som krigs-skader, da jeg førte en fryktelig skremmende og stygg krig mot meg selv og mot min fortid- som jeg til syvende og sist vant.
– For jeg er nemlig i livet, jeg lever, og det er jeg så sjukt takknemlig for!


Arrene er nå bare noen hvite-linjer på kroppen min, som minner meg på hvilken styrke jeg har i meg, hvilket MOT jeg har hatt, og hvor mye smerte og vonde år jeg har måttet stå i og taklet, – mye av det helt alene.
Arrene som før var min størst skam, er idag kun en del av min historie. Jeg skammer meg ikke over å ha vært, og er, alvorlig syk. – Og det burde heller ikke DU gjøre.


Så gi litt mer faen! Lev livet du har fått i gave! Lev det til det fulle, for vi vet aldri hvor lenge vi har! Drit i mennesker som velger å dømme, som prøver å dra deg ned, – slike mennesker er allerede under deg.
– Det viktigste er at du har det bra på innsiden, ikke hvordan du ser ut på utsiden! Hva så om du har noen arr? Eller om strekkmerkene eller cellulittene viser på lår eller mage?  Hiv deg i sjøen om du ønsker det, ta på deg den kjolen du hadde lyst å bruke men ikke turde.

Livet er for kort til å la oss styre av uoppnåelige krav fra samfunnet vi idag lever i! KOS DEG OG NYT RESTEN AV SOMMERNEN, og du?
Gi litt mer faen
!





@LunaCh 💚

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no