Uken som gikk #13

♥ Ukens høydepunkt:

Skogsturen igår sammen med M. ♥ Uten tvil! – Det er alltid, ALLTID ukens høydepunkt når jeg klarer tvinge meg selv til å komme meg (for pokker!) over den dørstokken og ut i naturen! 👏👏
Jeg bare ELSKER å gå i skogen!😍  Det er så godt å være der.. Omringet av de mektige trærne, de vakre fargene, lyden av elven som sildrer, og ikke minst lyden av vinden som river i bladene på trærne.. Og jeg elsker å løpe litt frem og tilbake, sette meg ned å spise en sjokolade jeg har i lomma, henge litt i greinene som det barnet jeg er, hihi – ja, jeg elsker å være der, i skogen, helst ved en elv.. Skulle ønske dette var min hage ♥ 😍😍
– Og sist men ikke minst, den trygge hånden jeg får lov å holde i når verden der ute ofte føles så utrygg. 🤗 Men når jeg går tur med M, da vet jeg at jeg er trygg – for uansett hva som hadde skjedd – så vet jeg at hun alltid, ALLTID, ville ha beskyttet meg. 💖💖💖

♥ Ukens nedur:

At jeg har begynt å få endel mareritt igjen..😏😔 Tror nok det har med at vi har begynt å gå litt dypere i terapien, og det er ikke rart det da blir tøffere en periode når man begynner å snakke om tøffe ting. Det er derfor jeg gruer meg til hver tirsdag nå.. Fordi jeg vet hva som venter meg. Det er tøft nok livet som det er, om det ikke skal bli verre. Men jeg må igjennom det, for å få det bedre. Vondt skal vondt fordrive, har jeg hørt. Så vi får satse på at det stemmer.. For akkurat nå er det fryktelig vondt å være til..😔😔
Og verre skal det vell bli jo dypere vi rører ved alt…😞😔

♥ Ukens opptur:

At jeg føler meg mer hjemme i leiligheten enn jeg har gjort til nå. Nå er soverommet helt på plass, nå holder vi på å ordne på kjøkkenet også. Skal få meg ny komfyr, det holder vi på med nå. 😀 (Takk snille!!!)🙏🏻🙌🏻🤗☺️
– Den jeg har nå er helt ubrukelig, det tar typ 20 minutter å koke en pakke nuddler lissom, haha..

Godt å ha en følelse av å komme mer på plass og mer “hjem”.💖☺️



♥ Ukens følelse:

Ett bilde sier mer enn tusen ord, har jeg hørt…

♥ Ukens Quote:

Dette er faktisk noe jeg virkelig har kjent på i det siste, og egentlig siden jeg fikk mennesker utenfor psykiatrien inn i livet mitt, og menneskene som jobber i psykiatrien UT av livet mitt… For dessverre er det slik at mange som jobber i psykiatrien, ikke alle, men mange, som faktisk ikke hører hva du sier… Mange som tenker at alle reaksjoner, meninger, holdninger osv er grunnet diagnosen(e) du har på papiret. Og det er så synd..😏😔
Nå, etter at jeg har fått mennesker i livet mitt som ikke tenker diagnoser og symptom, men som tenker og SER meg som det menneske jeg er, så tør jeg å være mer MEG SELV.🙏🏻☺️
Ja, jeg er ett menneske med sterke meninger, ikke grunnet sykdom eller utfordringer, – det er slik jeg er som menneske, og det er helt i orden. Det finnes mange mennesker der ute som har sterke meninger uten at det blir sykliggjort, så hvorfor ble det sykliggjort hos meg? Jo, fordi jeg har en diagnose, og jeg har symptomer. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ha egne meninger, egne tanker og ett følelses-register, jeg som alle andre mennesker på denne planeten.

Etter at jeg følte meg både hørt og sett, som det menneske jeg er. Ja så våger jeg også å være MEG SELV mer. 🙏🏻🙌🏻😍 Både glad og energisk, sprudlende og blid, men også trist og lei meg, melankolsk, undrende, spørrende, – og også tillater jeg meg å få lov å være sint jeg også som andre, når det er noe som gjør meg sint. Til og med frustrert, oppgitt og irritert. Si ifra når det er noe jeg mener ikke er riktig.
Alt som gjør meg til det menneske jeg ER på godt og vondt, som jeg nå føler jeg får lov å være, helt uten å være redd for å bli stigmatisert eller sykliggjort.

Takk!🙏🏻😍❤️

♥ Ukens tanke:

Hvordan kan det være lov å avslå mennesker som ber om hjelp.. At systemet er så vanskelig, og at avdelingene kan selv «velge og vrake» mellom pasienter.. Altså, at noen, ja de med “riktig” diagnose og symptomene, skal få hjelp. Men de som har de stigmatiserte diagnosene og sympomene, nei de skal ikke få hjelp – noe sted.. 🙄

Det er helt hårreisende, at det bare skal være greit at det ER sånn. Og jeg lurer på, hvor mange er vi i dette landet egentlig, som må klare oss selv hjemme uansett hvor ille det er….. ? Det må være tusenvis…

– En diagnose skal være en veiviser til hjelp sies det. Men for mange så er det spikeren på kista..

Det er trist å tenke på hvor mange liv som går tapt hvert år, fordi de ikke makter kjempe for hjelp mer. 😔😞 Fordi de er utslitt og utmattet av kampen for hjelp i helsevesenet.. Liv som kunne vært reddet hadde systemet og de øverste som bestemmer endret holdningene sine..

– Det er trist, og kun trist.


♥ Ukens sang:

@Lunach ♥

Uken som gikk #12

♥ Ukens høydepunkt:

Det er jo selvsagt, soverommet. Ingenting kan vell toppe det! 🤗😍Hehe! Er heeeeelt i ekstase, jepp- fremdeles!!! The one thing that is kinda good by being a HSP! (Higly sensitiv person) 😉 Gleden varer leeeenge! 😀 hihii.. Det ER sååå koselig her inne! 😀 LOVE LOVE LOOOOVE IT!! 🙌🏻😍😍😍

Og så spiste vi reker på fredag. Namm! Var super godt, men det beste var selvsagt at jeg hadde sååå koselig selskap! Love you



♥ Ukens nedur:

Kommer ikke på noen. Og DET er (litt) godt å kunne skrive…. 😉 

♥ Ukens opptur:

At jeg føler meg litt bedre. Litt mer våken, litt mer oppe.. Holder jeg på å våkne.. eller..? Håper 
Smil..♥ Bedre dager i alle fall.. I alle fall de to siste dagene. Fine dager ♥

♥ Ukens følelse:

Elsket…❤️ Finnes det noen bedre følelse enn det?

Tenk at noen kan elske ett menneske som meg, tenker jeg ofte. Lille meg.. Tenk at noen kan både si, og ikke minst føle så vakre følelser for en som meg.. Og jeg klyper meg i armen for å være sikker på at det er virkelig, at det er sant.. Hver eneste dag føler jeg meg elsket. Og jeg tenker: “Hvor heldig er ikke jeg!?” – At det finnes mennesker i denne verden som har helt frivillig valgt meg. Ja, akkurat MEG. Til å elske, ta hånd om, gi av sin dyrebare tid, uendelige og ubetinget kjærlighet og omsorg. Som tilgir mine feilsteg, som trøster meg når jeg faller, som strekker ut sin hånd når jeg trenger en.

Og jeg har valgt dem. Til å elske, gi av min omsorg og min varme. ❤️ Shitt.. Tenk så heldig jeg er! Som har mennesker som sier hver eneste dag til meg: “Jeg elsker deg, jenta mi” ❤️
Jeg er så ubeskrivelig rik.. ❤️❤️❤️

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

Kjærlighet er undervurdert. ❤️ ✌️ Er det noe i denne verden som har gjort meg BEDRE, som får meg til å være mindre symptom-belastet, mer samlet, mer GLAD, mer stabil, mer MEG…. Så er det i alle fall ikke medisiner eller tvangsinnleggelser… Nei, en armkrok og en hånd å holde i rekker veeeldig langt! ♥ Kjærlighet er den beste medisin jeg har opplevd i hele mitt liv, og det eneste som har fungert så langt! Smil ♥
– Kjærlighet som medisin, ja takk! ❤️❤️❤️

♥ Ukens sang:

Xoxo, L ❤️✨

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

 

Uken som gikk #11


Hei fine dere, og riktig god søndags formiddag!💖 Håper dere har hatt en god natts søvn, og at dagen idag er snill med dere ♥ Her kommer denne ukens “Uken som gikk”, en liten oppsumering som jeg pleier av ukens opp og ned turer, gleder og sorger. Ja, slik livet er.💖✨

♥ Ukens høydepunkt:

Det vet jeg egentlig ikke.. Tror det må være forståelsen jeg får fra den ene personen jeg har klart å ha rundt meg denne uken. – Forståelse er noe av det fineste.🙏🏻💖
Når man føler at man burde klare mer, burde prestere mer, burde gjøre ditt og datt, – men du får høre at “Du har lov å hvile, Luna. Du har lov å ta en puste-pause du også. Det er nødvendig nå.” Ja, det er fint..💖🙏🏻💖  Å få bekreftelse på at jeg har også lov å hvile.. Ta en pause fra verden. At det jeg gjør er riktig for meg akkurat nå. Å ta vare på meg selv, få lov å falle litt sammen etter mange mnd hvor jeg har forsøkt holde meg sterk og stødig.. Jeg må tillate meg å føle på og ha det vondt, jeg også. Og det har jeg gjort denne uka. Jeg har tillat meg å gjøre det jeg trenger.. Nemlig å hvile meg. Og jeg har virkelig trengt (trenger) det.

♥ Ukens nedur:

…… Relapse. 😞 Finnes det seriøst noe verre enn det? Ikke nok med de fysiske smertene, men det som verre er er det psykiske.. 😔 Den gnagende skammen, den enorme skyldfølelsen, den ekstremt dårlige selvfølelsen.😞😞 Selvhatet som vokser seg ennå større på innsiden, skammen og reddselen som holder deg fra å våge dra til legen, skyldfølelsen for de rundt som blir redd og lei seg (igjen..og igjen..) – Og for ikke å snakke om HÅPET som svinner mer og mer hen. Relapse… Tilbakefall. Og sist men ikke minst, døds-angsten du må leve med i noen uker i etterkant. Livredd du skal miste kontrollen igjen, skade seg selv og det går skikkelig galt…. Bare tanken skremmer meg. Og jeg tror ikke mange kan forstå at jeg blir redd selv. JEG blir redd… Og hater meg selv mer enn pesten selv.

♥ Ukens opptur:


Da vi laget pizza sammen, jeg og BPA-en min. Det var super koselig å både lage og spise sammen. Skikkelig kose-kveld.💖🙌🏻

♥ Ukens følelse:

“Jeg er bare ett problem, jeg er ikke ett menneske lenger.”
Og med det, hva skal man si. Det er vell slik jeg føler meg. Hver gang jeg faller tilbake i gamle mestrings-strategier.. Som om jeg er mindre enn ett menneske, jeg er blitt ett problem – og kun det. Less than a human…
Og det er vell en av de vondeste følelsene. 😔Når man ikke lenger klarer se på seg selv som noe annet enn ett “issue” for alt og alle i verden.. Som en pest og en plage som egentlig ikke burde ha eksistert.

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

“Er det verdt det?”
Les innlegget: “Er det verdt det?”

♥ Ukens sang:

Xoxo, L 💖

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

Uken som gikk #10

♥ Ukens høydepunkt:

Igår!!💖💖💖  Da jeg fikk vite at min nygifte “lillesøster” har flyttet helt fra telemark og HIT til Vestlandet, sammen med sin kjære. 😍 Og det beste: Bare 45 minutter unna meg! 😀 😀 HURRA!!! Kan det bli bedre enn det?! Det var virkelig VIRKELIG den beste nyheten jeg har fått på lenge!! Smiiiiil!!! Det gledes! 😀 Hun skal studere og han jobbe. Jeg gleder meg til å tilbringe masse tid med de de neste tre årene! 😀 😀 😀

♥ Ukens nedtur:

At maten har gått fra å være ett “Ikke-problem” i lang lang tid, til å bli nå “mat er ikke-eksisterende i mitt liv”. Stemmehøring på sitt verste…Befalinger og trusler….😞😏
– Når jeg slutter med noe destruktivt, går jeg automatisk over til noe annet – destruktivt.
Hvorfor er jeg så flink til å ødelegge meg selv og kroppen min?! Når skal jeg slutte å straffe meg selv? Når er det nok straff?! Når skal noen kunne lære meg hensiktsmessige overlevelses-mekanismer, for jeg trenger sårt hjelp til det. Denne evige sirkelen med selvstraff ser ikke ut som den har noen ende… 😏😔

♥ Ukens opptur:

14 dager har jeg klart å avvenne meg en skikkelig destruktiv- avhengighet som har pågått i ca ett år. Super stolt over akkurat det!💪🏼😃😃 Skal “feire” med den fine BPA-en min med ett prosjekt vi skal begynne på idag. Gleder meg super masse! Bli litt kreativ igjen! 😉 😀 Wait and see, dere skal få se hele prosessen! Det blir SÅ gøy!!! 😀 😀 😀 

♥ Ukens følelse:

Utmattelse. Trengt mye alene-tid. 💫

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

At selvom ting er tøft og tungt nå, så er dagene likevel til å holde ut. Jeg klarer i alle fall å holde de ut, og jeg klarer å gjøre LITT. Og LITT er bedre enn ingenting.💪🏼👍🏻

♥ Ukens sang: ♥ ♥ 

Xoxo, L 💖

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

Uken som gikk #9

Hei dere!♥  Her kommer “Uken som gikk” igjen. Det er en stund siden nå, så skal prøve å komme i gang, yess- igjen.. God morgen, forresten!♥ Håper dere har hatt en god og trygg natt!💫✨


♥ Ukens høydepunkt:

Dette!🙌🏻😍💕 Da BPA-en min tok meg med ut å gikk tur i skogen. Det var en sykt vond og dårlig dag, og det å gå i naturen er virkelig himmelsk! Det hjelper! Herreguuuud,- de små tingene i livet vil alltid, uten tvil, være det aller beste som finnes. ♥ (Tuuusen takk, M!)💕🙌🏻




♥ Det å kunne GÅ på sine egne to bein, jeg sverger- jeg skal aldri en dag i mitt liv ta det for gitt!! Det er ett privilegium de flste tar som den største selvfølge! – Noe jeg smertelig har erfart det IKKE er. Så vær takknemlig for å ha en kropp som fungerer som den skal. Ta vare på den!💪🏼

♥ Ukens nedtur:

At jeg kjenner meg utrolig sliten, og nå er det lissom tiden for “ny gir” , hverdagen er nemlig rett rundt hjørnet nå. Sommeren går mot slutten og den vakre høsten er snart her. (Jeg ELSKER høsten!)
Nå har jeg bestemt meg for å lytte mer til MEG SELV og lytte til KROPPEN MIN og hva den forteller meg. Jeg har bestemt meg for å ta det litt roligere i starten enn jeg gjorde før sommeren, for jeg gikk på en kraftig smell og det ønsker jeg virkelig å unngå nå. Jeg setter så altfor ofte for store krav til meg selv, selvsagt fordi jeg ønsker så inderlig å klare mer, oppnå mer, og også selvsagt – gjøre de rundt meg glad og optimistiske. Vil ikke svikte.
– Men samtidig, hvem svikter jeg mest når jeg kjører meg selv i grøfta gang på gang? Den jeg  egentlig svikter er jo meg selv…


Såg denne på en istagram konto… Kjenner meg så godt igjen. Kanskje gjør du også det..?

♥ Ukens opptur:

At jeg har klart noen dager å lage meg gode næringsrikt måltider. Jeg har som i tidligere innlegg skrivet at matlysten er så å si borte, og energien likeså. Men denne uken har jeg likevel klart å lage meg litt koselige og ernæringsrike måltider – og det er jeg stolt over. Det er ikke lett i tiden når tankene er kaotiske og du klarer ikke helt å komme i gang med noenting. Så tumbs up for det! 
Pssst- SMØRMYK er det BESTE “smøret” jeg noensinne EVER har smakt! Helt vegansk, men jeg kjenner mange som ikke er veganere (jeg er heller ikke det bare så det er sagt) som bruker det. Try it, super godt!!  


Sopp-suppe med chiabatta 

Spist dette flere ganger denne uka til middag, vegetar pølser, de er SÅ sinnsykt gode!! Kjøpt på Coop Mega (i furene), kunne seriøst spist dette til middag HVER DAG! Namm!!

♥ Ukens følelse:

Mestring! 💪🏼😄 Jeg har klart noe jeg har lenge ventet på å ta tak i. Det er ikke bare en ting, det er mye som må jobbes med, denne uken har jeg stått i en av stormene- og jeg har klart meg GODT så langt. 7 dager, og jeg er super stolt over meg selv. Vil ikke utdype noe mer, men vi har alle forskjellige utfordringer, og jeg har endel dårlige mestrings-strategier som dere vet, og nå har jeg tatt tak i enda en av de. Jippi! STOLT av meg selv!👏👏😉

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

Må jeg bruke så mye energi på å unnskylde meg for å ikke klare mer enn jeg gjør? Må jeg bruke så mye energi på å forklare? Nei. Jeg må ikke det. Og jeg burde heller ikke gjøre det. Jeg burde bruke energien min på helt andre ting. Og det skal jeg begynne å jobbe mer med. Jeg kan ikke noe for at jeg har mindre energi og krefter enn andre, og det er ikke noe jeg burde føle jeg må unnskylde meg for. Jeg må gi meg selv litt mer “slack”.

♥ Ukens sang:

Uken som gikk #8

♥ Ukens høydepunkt:

Mandag, jeg ELSKER mandager. Det er den beste dagen i uken, uten tvil. Jeg elsker å tenke på at det er en ny uke, en helt ny uke med nye muligheter. Det var den beste dagen denne uken, uten å kunne si det var noe spesielt som skjedde den dagen. Det var mat-handel med bestekompisen min, og så spiste vi salat i solen på verandaen min etterpå, – som vi plukket selv i salatbaren på Eurospar. Det har nesten blitt en tradisjon hver mandag nå har jeg lagt merke til, hehe.. Men det er jo så godt når man kan få velge selv, ha masse godt i! 😀 

♥ Ukens nedtur:

Våknet opp på sykehuset, intensiven igjen.. Uten å vite hvorfor jeg var der da jeg våknet om morgenen neste dag. Fikk da vite at jeg, Irene (13) hadde skadet seg. (Jeg skadet meg i dissosiativ tilstand), – Heldigvis var det noen som forstod noe var galt og dro hjem til meg for å se til meg. (Takk til dere, uendelig takk!!!!)
– Ambulansen ble ringt, og jeg ble lagt i narkose og inngrepet ble gjort. Takk nok en gang til dere på Volda sykehus for hjelpen, ja denne gangen også.♥
– Og hjertelig takk til englene av venner, som nok en gang fikk meg på sykehus når jeg ikke var i stand til å ta vare på meg selv. Dere er fantastiske! ♥

♥ Ukens opptur:

At det gikk bra, denne gangen også…

♥ Ukens følelse:

Reddsel, frykt, dødsangst.. Alltid etter slike “episoder” blir jeg livredd for å våkne neste dag med store skader, eller ikke våkne i det hele tatt… På dagtid takler jeg ting veldig bra, og jeg kan si jeg oppriktig koser meg i mitt eget selskap med å skrive, lese osv. Men på kvelden begynner angsten å virkelig kvele meg.. Tar så grep at jeg ofte ikke tåler være tilstedet i meg selv. Etter slike episoder er jeg alltid redd den første tiden etter på sen ettermiddag, kveld og natt..

Men… hvem ville ikke vært det…?


♥ Ukens Quote:


♥ Ukens tanke:

Takknemlig for de fine menneskene som forstår uten ord. Som forstår situasjonen min, som forstår og har satt seg inn i hva DID er, – og at de tar vare på meg når jeg ikke lenger er “her og nå”. Hadde det ikke vært for de kunne jeg hatt store skader nå, og jeg kunne også ha mistet livet. Så ufattelig ubeskrivelig takknemlig for de fine vennene mine som tar voksne avgjørelser når det trengs og er helt livsnødvendig.
Jeg er så utrolig heldig som har slike venner, det er bare – nei, jeg vet sannelig ikke hva jeg skulle gjort uten dere! Takk for at dere alltid er her, dag som natt, og at dere får meg til å føle at livet mitt er verdt noe, når så mange andre får meg til å føle det motsatte. Dere er ubeskrivelige og uunværlige! TAKK for at dere støtter meg, stiller opp når det trengs, og ikke minst: Elsker meg for den jeg er.. ♥   

♥ Ukens sang:

Xoxo, L ♥

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

@LunaCh

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no