Uken som gikk #15

♥ Ukens høydepunkt:

Jeg klarer ikke å se noen høydepunkt denne uka, det har egentlig vært en jamt over fryktelig slitsom og mentalt krevende uke, så jeg tror ikke det har vært noen spesielt høydepunkt, egentlig.. Jeg holder fast. 

Og det får jeg prøve å tenke er godt nok, akkurat nå. 🤔💪👊

♥ Ukens nedur:

At jeg lar ting gå  sterkt inn på meg at jeg blir helt utmattet til slutt. Tanke-kaoset tapper meg fullstendig for krefter, og det har vært så uendelig mye av vonde tanker og følelser denne uka, at jeg har blitt litt overkjørt av de, får å si det slik.. Jeg har som dere vet store vansker for å takle overveldende følelser, jeg har ikke redskapene til å takle de på en konstruktiv måte ennå, så det har vært veldig vanskelig å takle, og har gjort meg så ufattelig sliten at jeg faktisk har sovet utrolig mye på dagtid denne uka.
Jeg har trengt å sove, rett og slett for å få ett avbrekk fra meg selv og alt som skjer inni meg og rundt meg. Få en pause fra alle de vonde trigger’ne som har blitt kastet mot meg og alle emosjonene som følger med.. 

 Ukens opptur:

Det må vell være at Tilo har blitt SÅ mye bedre i øynene. 🙌😍Når han kom i hus den kvelden, var øynene nesten helt sammen klistret. De var SÅ smale! Nå er de åpne og uten noe særlig puss, så medisinen har fungert veldig bra! Merker på han at han har blitt veldig gladere og mer aktiv, heh- litt FOR aktiv til tider, syns at å stå opp kl 05.00 på mårran er litt drøyt altså, haha! 🙈😅🙄

♥ Ukens følelse:

Trist. Egentlig bare veldig trist og nedstemt. Fryktelig sliten, og trist.. Er vell følelsene som har vært de mest altoppslukende..

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

At noen ting blir aldri som de før har vært.. Og at slik er det bare, noe man bare må godta. Man trenger ikke like det, eller syns det er særlig kult, men man må bare akseptere at slik er det.

At når man først er i endring, i seg selv. Forsøker å finne seg selv, haha, ja selv hvor tragisk og klisje-aktig det enn høres ut, så er det vell det jeg gjør akkurat nå. Setter grenser, sier nei, gjør det jeg kjenner jeg og kroppen min trenger og lytter til magefølelsen. Prøver være mer MEG uansett hvem jeg er sammen med, være ærlig om hvordan jeg har det uten å «pakke det for mye inn», prøver tenke at jeg har like rettigheter til grensesetting og respekt som alle andre mennesker har.. Og dette er bare en brøkdel av det jeg (vi) jobber med.. Det er en utrolig tøff, vanskelig og ikke minst krevende prossess. Selvom det er viktig, så er det likevel umennesklig vanskelig for meg.. Men jeg tror det er rett vei å gå, at jeg er på rett vei.
Selv om jeg virkelig sliter med dette, at samvittigheten ofte mer enn før sniker seg inn, ja så vet jeg også inni meg at dette er det riktige. Det tar bare tid, og alt jeg har i meg av krefter og viljestyrke.
– Men jeg skal nok finne ut av det, ja som jeg pleier å gjøre. 

♥ Ukens sang:

Eva Week Skram – Finne Heim

@Lunach 

Ps: Ha en så god søndag som du kan ha, ta godt vare på deg selv og kjenn etter hva DU trenger idag, for å finne ro og fred i deg selv.❤

Varme klemmer og ekstra omtanke og varme til dere som sliter idag.. Stay strong, og ikke minst: Stay alive! Sammen er vi sterkere 💪👊❤

Uken som gikk #14

♥ Ukens høydepunkt:

Som hver uke, TUR! 😀
It’s true, we do belong in the nature..

♥ Ukens nedur:

At jeg gir meg. Men jeg har bare innsett at jeg kan ikke fortsette å bruke energi på noe jeg bare stanger hode i veggen med, uansett. Det har jeg gjort lenge nå, og jeg er helt utslitt.
Jeg gir meg.

Jeg gjør som jeg har begynt å lære meg som smått. Jeg gjør det som jeg har blitt fortalt at jeg skal gjøre, det som er riktig. Nemlig å si ifra hva jeg trenger og behøver av hjelp. Si ifra med ORD og ikke handling.. Ja, og så gjør jeg det, men tiden går… Og den går og den går.
Og jeg er en utrolig tålmodig sjel, trust me. Men nå er det gått over ett år, og jeg sitter fremdeles og gjentar meg selv, uten at det hjelper en damn shitt. Så jeg lurer bare på: Hvorfor skal jeg kaste bort energi og krefter jeg faktisk IKKE har til overs, når det ikke hjelper å si ifra? Det er energi og krefter jeg skulle ønske jeg virkelig kunne bruke på andre ting, som å bygge opp meg selv eller no litt sånn viktig, no`..  Men i stedet sitter jeg på møte etter møte, tlf samtale på tlf samtale, kun for å diskutere og diskutere disse «behovene mine» som ikke har endret seg og ikke kommer til å endre seg med det første uansett hvor mange møter vi har, hvor mye vi snakker og evaluerer det..

– Jeg gir meg.

♥ Ukens opptur:

At jeg har klart flere ting jeg ikke trodde jeg kom til å klare gjennomføre. Som turene, de har jeg holdt meg til uansett hvor vanskelig det noen ganger kan være å komme seg over dørterskelen.. Jeg har holdt meg edru i 7 uker, ikke ett eneste glass vin i helgene en gang, og jeg føler faktisk at å være HELT avholds en periode nå er godt både for det psyken men også fysisk, føler jeg har mer kontroll. Jeg har klart å ikke skade meg selv, til tross for at jeg har mye stemmer som stadig truer med div jævlige ting for å få meg til å «sprekke». Det er mye tøffe ting, men det er likevel fint å se at jeg KLARER det jeg setter meg som mål, med gode hjelpere som er tilgjengelig når det herjer som verst. Only a call away.. (Takk!) 

♥ Ukens følelse:

Sliten.no…

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

Du merker og vet hvem som virkelig elsker deg, som oppriktig bryr seg om deg, – når handlingene deres samsvarer med ordene de gir.

♥ Ukens sang:

@Lunach

Uken som gikk #13

♥ Ukens høydepunkt:

Skogsturen igår sammen med M. ♥ Uten tvil! – Det er alltid, ALLTID ukens høydepunkt når jeg klarer tvinge meg selv til å komme meg (for pokker!) over den dørstokken og ut i naturen! 👏👏
Jeg bare ELSKER å gå i skogen!😍  Det er så godt å være der.. Omringet av de mektige trærne, de vakre fargene, lyden av elven som sildrer, og ikke minst lyden av vinden som river i bladene på trærne.. Og jeg elsker å løpe litt frem og tilbake, sette meg ned å spise en sjokolade jeg har i lomma, henge litt i greinene som det barnet jeg er, hihi – ja, jeg elsker å være der, i skogen, helst ved en elv.. Skulle ønske dette var min hage ♥ 😍😍
– Og sist men ikke minst, den trygge hånden jeg får lov å holde i når verden der ute ofte føles så utrygg. 🤗 Men når jeg går tur med M, da vet jeg at jeg er trygg – for uansett hva som hadde skjedd – så vet jeg at hun alltid, ALLTID, ville ha beskyttet meg. 💖💖💖

♥ Ukens nedur:

At jeg har begynt å få endel mareritt igjen..😏😔 Tror nok det har med at vi har begynt å gå litt dypere i terapien, og det er ikke rart det da blir tøffere en periode når man begynner å snakke om tøffe ting. Det er derfor jeg gruer meg til hver tirsdag nå.. Fordi jeg vet hva som venter meg. Det er tøft nok livet som det er, om det ikke skal bli verre. Men jeg må igjennom det, for å få det bedre. Vondt skal vondt fordrive, har jeg hørt. Så vi får satse på at det stemmer.. For akkurat nå er det fryktelig vondt å være til..😔😔
Og verre skal det vell bli jo dypere vi rører ved alt…😞😔

♥ Ukens opptur:

At jeg føler meg mer hjemme i leiligheten enn jeg har gjort til nå. Nå er soverommet helt på plass, nå holder vi på å ordne på kjøkkenet også. Skal få meg ny komfyr, det holder vi på med nå. 😀 (Takk snille!!!)🙏🏻🙌🏻🤗☺️
– Den jeg har nå er helt ubrukelig, det tar typ 20 minutter å koke en pakke nuddler lissom, haha..

Godt å ha en følelse av å komme mer på plass og mer «hjem».💖☺️



♥ Ukens følelse:

Ett bilde sier mer enn tusen ord, har jeg hørt…

♥ Ukens Quote:

Dette er faktisk noe jeg virkelig har kjent på i det siste, og egentlig siden jeg fikk mennesker utenfor psykiatrien inn i livet mitt, og menneskene som jobber i psykiatrien UT av livet mitt… For dessverre er det slik at mange som jobber i psykiatrien, ikke alle, men mange, som faktisk ikke hører hva du sier… Mange som tenker at alle reaksjoner, meninger, holdninger osv er grunnet diagnosen(e) du har på papiret. Og det er så synd..😏😔
Nå, etter at jeg har fått mennesker i livet mitt som ikke tenker diagnoser og symptom, men som tenker og SER meg som det menneske jeg er, så tør jeg å være mer MEG SELV.🙏🏻☺️
Ja, jeg er ett menneske med sterke meninger, ikke grunnet sykdom eller utfordringer, – det er slik jeg er som menneske, og det er helt i orden. Det finnes mange mennesker der ute som har sterke meninger uten at det blir sykliggjort, så hvorfor ble det sykliggjort hos meg? Jo, fordi jeg har en diagnose, og jeg har symptomer. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ha egne meninger, egne tanker og ett følelses-register, jeg som alle andre mennesker på denne planeten.

Etter at jeg følte meg både hørt og sett, som det menneske jeg er. Ja så våger jeg også å være MEG SELV mer. 🙏🏻🙌🏻😍 Både glad og energisk, sprudlende og blid, men også trist og lei meg, melankolsk, undrende, spørrende, – og også tillater jeg meg å få lov å være sint jeg også som andre, når det er noe som gjør meg sint. Til og med frustrert, oppgitt og irritert. Si ifra når det er noe jeg mener ikke er riktig.
Alt som gjør meg til det menneske jeg ER på godt og vondt, som jeg nå føler jeg får lov å være, helt uten å være redd for å bli stigmatisert eller sykliggjort.

Takk!🙏🏻😍❤️

♥ Ukens tanke:

Hvordan kan det være lov å avslå mennesker som ber om hjelp.. At systemet er så vanskelig, og at avdelingene kan selv «velge og vrake» mellom pasienter.. Altså, at noen, ja de med «riktig» diagnose og symptomene, skal få hjelp. Men de som har de stigmatiserte diagnosene og sympomene, nei de skal ikke få hjelp – noe sted.. 🙄

Det er helt hårreisende, at det bare skal være greit at det ER sånn. Og jeg lurer på, hvor mange er vi i dette landet egentlig, som må klare oss selv hjemme uansett hvor ille det er….. ? Det må være tusenvis…

– En diagnose skal være en veiviser til hjelp sies det. Men for mange så er det spikeren på kista..

Det er trist å tenke på hvor mange liv som går tapt hvert år, fordi de ikke makter kjempe for hjelp mer. 😔😞 Fordi de er utslitt og utmattet av kampen for hjelp i helsevesenet.. Liv som kunne vært reddet hadde systemet og de øverste som bestemmer endret holdningene sine..

– Det er trist, og kun trist.


♥ Ukens sang:

@Lunach ♥

Uken som gikk #12

♥ Ukens høydepunkt:

Det er jo selvsagt, soverommet. Ingenting kan vell toppe det! 🤗😍Hehe! Er heeeeelt i ekstase, jepp- fremdeles!!! The one thing that is kinda good by being a HSP! (Higly sensitiv person) 😉 Gleden varer leeeenge! 😀 hihii.. Det ER sååå koselig her inne! 😀 LOVE LOVE LOOOOVE IT!! 🙌🏻😍😍😍

Og så spiste vi reker på fredag. Namm! Var super godt, men det beste var selvsagt at jeg hadde sååå koselig selskap! Love you



♥ Ukens nedur:

Kommer ikke på noen. Og DET er (litt) godt å kunne skrive…. 😉 

♥ Ukens opptur:

At jeg føler meg litt bedre. Litt mer våken, litt mer oppe.. Holder jeg på å våkne.. eller..? Håper 
Smil..♥ Bedre dager i alle fall.. I alle fall de to siste dagene. Fine dager ♥

♥ Ukens følelse:

Elsket…❤️ Finnes det noen bedre følelse enn det?

Tenk at noen kan elske ett menneske som meg, tenker jeg ofte. Lille meg.. Tenk at noen kan både si, og ikke minst føle så vakre følelser for en som meg.. Og jeg klyper meg i armen for å være sikker på at det er virkelig, at det er sant.. Hver eneste dag føler jeg meg elsket. Og jeg tenker: «Hvor heldig er ikke jeg!?» – At det finnes mennesker i denne verden som har helt frivillig valgt meg. Ja, akkurat MEG. Til å elske, ta hånd om, gi av sin dyrebare tid, uendelige og ubetinget kjærlighet og omsorg. Som tilgir mine feilsteg, som trøster meg når jeg faller, som strekker ut sin hånd når jeg trenger en.

Og jeg har valgt dem. Til å elske, gi av min omsorg og min varme. ❤️ Shitt.. Tenk så heldig jeg er! Som har mennesker som sier hver eneste dag til meg: «Jeg elsker deg, jenta mi» ❤️
Jeg er så ubeskrivelig rik.. ❤️❤️❤️

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

Kjærlighet er undervurdert. ❤️ ✌️ Er det noe i denne verden som har gjort meg BEDRE, som får meg til å være mindre symptom-belastet, mer samlet, mer GLAD, mer stabil, mer MEG…. Så er det i alle fall ikke medisiner eller tvangsinnleggelser… Nei, en armkrok og en hånd å holde i rekker veeeldig langt! ♥ Kjærlighet er den beste medisin jeg har opplevd i hele mitt liv, og det eneste som har fungert så langt! Smil ♥
– Kjærlighet som medisin, ja takk! ❤️❤️❤️

♥ Ukens sang:

Xoxo, L ❤️✨

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

 

Uken som gikk #11


Hei fine dere, og riktig god søndags formiddag!💖 Håper dere har hatt en god natts søvn, og at dagen idag er snill med dere ♥ Her kommer denne ukens «Uken som gikk», en liten oppsumering som jeg pleier av ukens opp og ned turer, gleder og sorger. Ja, slik livet er.💖✨

♥ Ukens høydepunkt:

Det vet jeg egentlig ikke.. Tror det må være forståelsen jeg får fra den ene personen jeg har klart å ha rundt meg denne uken. – Forståelse er noe av det fineste.🙏🏻💖
Når man føler at man burde klare mer, burde prestere mer, burde gjøre ditt og datt, – men du får høre at «Du har lov å hvile, Luna. Du har lov å ta en puste-pause du også. Det er nødvendig nå.» Ja, det er fint..💖🙏🏻💖  Å få bekreftelse på at jeg har også lov å hvile.. Ta en pause fra verden. At det jeg gjør er riktig for meg akkurat nå. Å ta vare på meg selv, få lov å falle litt sammen etter mange mnd hvor jeg har forsøkt holde meg sterk og stødig.. Jeg må tillate meg å føle på og ha det vondt, jeg også. Og det har jeg gjort denne uka. Jeg har tillat meg å gjøre det jeg trenger.. Nemlig å hvile meg. Og jeg har virkelig trengt (trenger) det.

♥ Ukens nedur:

…… Relapse. 😞 Finnes det seriøst noe verre enn det? Ikke nok med de fysiske smertene, men det som verre er er det psykiske.. 😔 Den gnagende skammen, den enorme skyldfølelsen, den ekstremt dårlige selvfølelsen.😞😞 Selvhatet som vokser seg ennå større på innsiden, skammen og reddselen som holder deg fra å våge dra til legen, skyldfølelsen for de rundt som blir redd og lei seg (igjen..og igjen..) – Og for ikke å snakke om HÅPET som svinner mer og mer hen. Relapse… Tilbakefall. Og sist men ikke minst, døds-angsten du må leve med i noen uker i etterkant. Livredd du skal miste kontrollen igjen, skade seg selv og det går skikkelig galt…. Bare tanken skremmer meg. Og jeg tror ikke mange kan forstå at jeg blir redd selv. JEG blir redd… Og hater meg selv mer enn pesten selv.

♥ Ukens opptur:


Da vi laget pizza sammen, jeg og BPA-en min. Det var super koselig å både lage og spise sammen. Skikkelig kose-kveld.💖🙌🏻

♥ Ukens følelse:

«Jeg er bare ett problem, jeg er ikke ett menneske lenger.»
Og med det, hva skal man si. Det er vell slik jeg føler meg. Hver gang jeg faller tilbake i gamle mestrings-strategier.. Som om jeg er mindre enn ett menneske, jeg er blitt ett problem – og kun det. Less than a human…
Og det er vell en av de vondeste følelsene. 😔Når man ikke lenger klarer se på seg selv som noe annet enn ett «issue» for alt og alle i verden.. Som en pest og en plage som egentlig ikke burde ha eksistert.

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

«Er det verdt det?»
Les innlegget: «Er det verdt det?»

♥ Ukens sang:

Xoxo, L 💖

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

Uken som gikk #10

♥ Ukens høydepunkt:

Igår!!💖💖💖  Da jeg fikk vite at min nygifte «lillesøster» har flyttet helt fra telemark og HIT til Vestlandet, sammen med sin kjære. 😍 Og det beste: Bare 45 minutter unna meg! 😀 😀 HURRA!!! Kan det bli bedre enn det?! Det var virkelig VIRKELIG den beste nyheten jeg har fått på lenge!! Smiiiiil!!! Det gledes! 😀 Hun skal studere og han jobbe. Jeg gleder meg til å tilbringe masse tid med de de neste tre årene! 😀 😀 😀

♥ Ukens nedtur:

At maten har gått fra å være ett «Ikke-problem» i lang lang tid, til å bli nå «mat er ikke-eksisterende i mitt liv». Stemmehøring på sitt verste…Befalinger og trusler….😞😏
– Når jeg slutter med noe destruktivt, går jeg automatisk over til noe annet – destruktivt.
Hvorfor er jeg så flink til å ødelegge meg selv og kroppen min?! Når skal jeg slutte å straffe meg selv? Når er det nok straff?! Når skal noen kunne lære meg hensiktsmessige overlevelses-mekanismer, for jeg trenger sårt hjelp til det. Denne evige sirkelen med selvstraff ser ikke ut som den har noen ende… 😏😔

♥ Ukens opptur:

14 dager har jeg klart å avvenne meg en skikkelig destruktiv- avhengighet som har pågått i ca ett år. Super stolt over akkurat det!💪🏼😃😃 Skal «feire» med den fine BPA-en min med ett prosjekt vi skal begynne på idag. Gleder meg super masse! Bli litt kreativ igjen! 😉 😀 Wait and see, dere skal få se hele prosessen! Det blir SÅ gøy!!! 😀 😀 😀 

♥ Ukens følelse:

Utmattelse. Trengt mye alene-tid. 💫

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

At selvom ting er tøft og tungt nå, så er dagene likevel til å holde ut. Jeg klarer i alle fall å holde de ut, og jeg klarer å gjøre LITT. Og LITT er bedre enn ingenting.💪🏼👍🏻

♥ Ukens sang: ♥ ♥ 

Xoxo, L 💖

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no