Akkurat nå..✨💖


Sports-BH og Iphone-deksel fra Aliexpress.

Hei hei!🤗💕🌸🌈✨ Hvordan har dere det, fine? Håper dere har det så bra som mulig.. Idag har jeg en Hvile-dag jeg. Har dere slike dager? Me-time liksom.
Når jeg har tre avtaler etter hverandre (fordelt på tre dager altså), så trenger jeg en dag der jeg bare henter meg inn igjen. Mandag var jeg hos tannlegen igjen OG handledag, tirsdag var det tur-dag og igår var det lege-samtale. Så idag har jeg en pysj-dag, hvor jeg hviler på sofaen og sover i senga inni mellom, ser TV-seirer og bare er – alene.
Minst mulig av inntrykk, slik at både hode og kropp får hvilt seg og hentet litt krefter til de neste dagene.
Jeg øver meg faktisk på å hvile, heh, som sikkert for mange høres temmelig merkelig ut, men som for mange av oss faktisk er en real utfordring som trengs å øves på for å mestre. Så da tenkte jeg at jeg kunne jo sette meg her å skrive litt.. Jeg liker godt slike lister, så tenkte jeg kunne jo lage min egen versjon av “Status Akkurat nå” som jeg ser mange bloggere skriver. 😊😘

Akkurat nå..

🎧Hører jeg på: “Sanctuary”, fra TV-serien Nashville (som jeg virkelig anbefaler! Kjempe fin serie med mye fin musikk.)

💭Tenker jeg på: At jeg vil på en skogstur i helgen..😘🌲 Det gjør alltid så godt å komme meg ut i skog og mark, ikke bare for kroppen men mest for hode og ikke minst angsten. Den er så å si ikke tilstede når jeg er der ute.. Helt utrolig hvor mye indre ro jeg føler når jeg går der ute blant trærne og elvebredden.. Magisk!🙌

👗Har jeg på meg:
Pysj-bukse fra cubus, kosesokker fra samme sted. Og en gammel slitt tynn genser med til sammen NI små hull, godt brukt si!🙊😅 – men som jeg ikke klarer å kaste… Den er jo sååå god!!🤷‍♀️🙈🙊🙈 hehe..

🙏Er jeg takknemlig for: At menneskene rundt meg er akkurat som de er. Så forståelsesfulle og fine.. Verden er full av kyniske mennesker som utnytter og trykker andre ned… Så det å ha genuine og ekte mennesker rundt seg, som bryr seg oppriktig og er full av kjærlighet, det er en gave i seg selv.🙏❤

✨Drømmer jeg om: Våren. Det er en nydelig tid vi har fremfor oss nå.. Og gjett om jeg gleder meg til alle fine opplevelsene jeg skal oppleve i vår og sommer.. 😍🙌Jeg gleder meg så inderlig til varmere dager og mer sollys.🔥🌞

🥤Spiser/drikker jeg: Chips med dipp og drikker Cola Zero på boks… Sunnheten sjæl, si!

💭Føler jeg: meg veldig veldig sliten.. Men samtidig er jeg stolt over alt jeg har klart i det siste. Alle disse mnd jeg har klart å holde alle avtaler jeg har hatt, og som jeg ser mer og mer hvor bra har vært og er. Er stolt over at jeg hver uke klarer trosse angsten og gjennomfører det jeg skal, selv hvor vanskelig det er for meg. For det er ikke lett å komme seg ut av døren alltid.. Uavhengig av hva det er jeg skal.
Og slik er det når man konstant er på underskudd av energi og krefter.. Derfor er dager som idag hvor jeg bare går å legger meg å sover når jeg kjenner meg sliten, så utrolig viktig.
Det er så viktig å lytte til kroppen, om ikke går man bare som en tikkende bombe som til slutt eksploderer.
Jeg føler jeg har kommet langt, når jeg tenker på akkurat det. Jeg lyttet aldri til kroppen før, og jeg gikk på forferdelig harde smeller som kostet meg nærmere ett år å komme meg opp igjen av.

💭Status akkurat nå: Tilo har endelig sovnet, han har herjet på i hele formiddag som kattunger flest gjør. Så nå kan jeg kanskje få litt ro til å prøve meg på litt scrapp-booking igjen. Den hobbyen er en slik fin ting som gjør at stresset i meg forsvinner litt. Jeg finner en slags ro i å sitte med kortlaging, det er liksom som om alt annet forsvinner når jeg måler opp, klipper og limer. – Må være nøye, samtidig ikke FOR ekstrem, det er jo hjemmelaget tross alt. (Jeg kan være veldig perfeksjonist…)

Hva gjør du på idag, da? 😘🌸Håper du tar vare på deg selv så godt som du kan, sterke flotte menneske.. Husk på at DU er viktig og at DU er elsket! 🤗❤✨🌈💕

@LunaCh ❤

Ett helt halvt liv i krig mot meg selv.

Kroppen min bærer hundrevis av små og store arr etter ett helt halvt liv i krig.
I krig mot meg selv, i krig mot min egen historie, mitt opphav, min eksistens. Kroppen min bærer arr etter ett selv-hat som nesten tok livet av meg, ett selv-hat som jeg har båret på alene, igjennom hele mitt 33 år gamle liv.
Dette enorme selvhatet jeg aldri turde snakke høyt om, som om det var en mørk hemmelighet ingen måtte få vite fantes. En mørk hemmelighet som gnagde seg lenger og lenger inn i sjelen min, og som til slutt spiste meg fullstendig opp.

Kroppen min bærer arr etter krigen jeg har levd i, den jeg har kjempet mot og som jeg har tapt men også vunnet – gang på gang. Kroppen min bærer arr etter ett selv-hat som jeg har overlevd og lever etter beste evne med idag. – Og jeg kjenner jeg er stolt. Jeg er stolt over jobben jeg har gjort for å komme hit jeg er idag!💪👊 Jeg er stolt over å ha vunnet hver eneste kamp mot avhengigheten i hele 7 mnd. nå. Jeg er stolt over å ha overvunnet trangen til å flykte, hver eneste gang jeg har kjent på at det ville være den letteste utvei. Og jeg er stolt over å ha klart å leve med og i meg selv, til tross for at det har vært vanskelig,- og ER vanskelig, til tider ennå.

Jeg bærer arrene, ikke med skamfølelse lenger, men med ydmykhet og takknemlighet. For jeg er en av de heldige. Ja, jeg er faktisk heldig som fremdeles lever. Heldig som har hatt en ufattelig sterk kropp som har holdt ut og kjempet for overlevelse hver eneste gang jeg har angrepet den. Heldig som har hatt en skytsengel ved min side som har gjort at jeg har overlevd disse årene med alvorlig selvskading. Jeg er heldig som har hatt mennesker som har stått ved min side i krigen jeg har ført mot meg selv.


Og dere, jeg er skikkelig SKIKKELIG stolt av hver eneste en av dere, som har vært i eller ER i, lignende krig som jeg har og delvis fremdeles på mange måter lever i.
For det finnes ikke mye som er så vanskelig som det er å være ens egen verste fiende. Ikke kunne stole på seg selv. Å ikke vite hvor man skal gjøre av seg når smerten river deg i stykker på innsiden, når virkeligheten din er verre enn ditt verste mareritt. Når man lever I ett mareritt man ikke har sjanse å våkne opp av… – For det er livet ditt. Og du MÅ leve det.

Jeg vet hvordan det er å hate seg selv så mye at man ikke ønsker å leve lenger. Jeg vet hvordan det er å sitte alene å rive seg i håret av fortvilelse over ens egen oppfatning om å være udugelighet og uverdig, ikke elskelig. Jeg vet hvordan det er å være så fortvilet over seg selv og sitt eget liv, at det eneste du klarer å gjøre er å dunke ditt eget hode i veggen til blodet renner, sulte deg selv til randen av hjertesvikt og kutte deg/ruse bort alt av følelser til man sitter der helt apatisk og tom igjen på badroms gulvet.
Jeg vet hvordan det er.. Å leve ett liv på evig flukt ifra seg selv og sin egen historie, sitt eget indre liv.


Men kanskje aller viktigst, så vet jeg også at det blir bedre. For vet du, det blir faktisk bedre! Uansett om det ikke kjennes slik ut akkurat nå, selv om mørket sluker deg akkurat nå, så kan jeg love deg:
Det blir bedre! – Det vil være tøffere dager, og det vil komme bedre dager. Det er ingenting som varer evig, det er i alle fall sikkert. Jeg har ikke tro på at alle kan bli friske bare man vil det nok, noen må lære seg å leve med den lidelsen man har, og nei- det er ikke enkelt, det er heller ikke rettferdig, men det er den verdenen vi lever i, og vi kan leve godt i den til tross for. Jeg er ikke en av de som tror på at livet blir som du gjør det til, for det er ikke slik det funker. Du velger ikke å bli syk eller å få de utfordringene du har. Noen mennesker får mer enn andre. Det jeg der imot mener, er at selv om du har mer utfordringer enn folk flest har, så kan du få ett greit liv likevel.
– Sykdom og utfordringer i hverdagen er ikke entydig med ett dårlig liv.

Jeg har flere dårlige dager i uken enn jeg har bra dager, det skal jeg være helt ærlig å innrømme. Men jeg verdsetter derfor kanskje mer enn mange de få gode dagene jeg har, – fordi jeg kjenner virkelig på takknemligheten når de første er her. Og kanskje er det nettopp det som gjør livet mitt, og mange av oss som sliter, så fantastisk som det til tider kan være.. – Takknemlighet for de små hverdags gledene mange ikke en gang ser.


Som når solstrålene lyser inn igjennom persiennene, hvor vakkert er ikke det..?

Kroppen min bærer for resten av mitt liv, hundrevis av små og store arr etter ett helt halvt liv i krig. I krig mot meg selv. Mot alt jeg ER. Men det betyr ikke at jeg behøver å gjemme bort kroppen min i skam. For jeg har overlevd tross all odds, – jeg lever. Arrene har blitt en del av meg og er en stor del av min livs-historie.

Kroppen min bærer hundrevis av små og store arr, etter ett helt halvt liv i krig. Og jeg kan endelig nå si stolt at jeg for første gang på dårlige dager ikke føler jeg behøver å angripe meg selv for å overleve og holde ut hverdagen. Jeg er sterk nok til å stå i kampene nå, jeg er sterk nok til å holde ut stormen og ri på bølgene frem til sollyset kommer tilbake.

@Lunach

Tirsdager er blitt som rekreasjon for meg



Det er tirsdag igjen, min favoritt dag.😍
Jeg elsker tirsdager, for det er dagen det er tur-dag ut i naturen. Fast avtalt, og ingen unnskyldning er god nok for å ikke gjennomføre. Det var avtalen oss mellom, og jaggu meg har jeg overrasket meg selv her, for jeg har klart å få på meg tur-tøyet uansett vær, form eller hva annet som har måttet skje. 💪👊 – Kanskje fordi jeg har forstått og erfart at selv om dagen min er skikkelig dårlig helsemessig, så hjelper det meg mer å være der ute – enn å sitte her inne.🙏
For en fin ting å erfare, dere.
Det hadde jeg aldri trudd for bare ett halvt år siden. At JEG kom til å forelske meg i naturen, smile og le med hele meg mens jeg løper etter løv og henger i trærne, – haha, nei det trodde jeg aldri kom til å være “meg”, men så feil kan man ta.🙌🙏

Jeg har funnet ut at “meg”, det er i konstant endring. Jeg er mer meg enn jeg var for bare ett år siden, ikke for å snakke om ti år siden. Og jeg er mer enn jeg trodde jeg kom til å bli. Vi mennesker er i konstant endring, vi lærer og vokser av erfaringer, – både gode og dårligere, og utviklingen stopper ikke om du ikke selv velger det.
– Vi utvikler oss med årene og det er noe av det beste med å bli eldre, vi blir mer oss selv. Gir mer faen i hva andre måtte mene og tro, og gjør heller det vi selv ønsker og føler er rett for oss. 30 årene er desidert bedre enn 20 årene på den måten, uten tvil.

Det er tirsdag igjen, og vi fant nok en ny sti som vi aldri før har gått på. Jeg fant meg selvsagt en ny favoritt plass idag også, noe jeg sier mest trolig hver eneste gang vi finner en ny plass, haha! 🙈😅 Men gud, det er jo så vakkert alle steder!! Ååh jeg ser for meg mange fine vårdager gående på denne stien. Så mange årstider vi skal oppleve her! Så mange fine samtaler vi skal ha og så mye god nistemat vi skal spise. 

Vi skal rusle i akkurat det tempoet som passer oss, raskt nok til å holde varmen på kalde vinterdager, rolig nok til å få med oss hver minste detalj naturen har å by på. Det er jo det som er så fint, at vi ikke løper i beina på hverandre for å komme raskest mulig frem, nei ingen heseblesende turer med øretelefonene på her i gården nei, – vi har ikke hastverk. Vi skal ikke rekke noe. Det føles som vi har all verdens tid, og det er kanskje det beste med det hele. – Det finnes ikke noen klokke å gå etter, vi ser ikke på klokken i det hele tatt. Vi tar den tiden det tar, og er ute så lenge vi vil. Det finnes ikke stress her ute blant trærne og ved elvebredden. Her kan vi bare være, og jeg elsker det. Å få lov å bare være. Å tillate meg selv å bare være.


Det er tirsdag. Og jeg er så takknemlig for hvert eneste steg jeg er så heldig å få lov å ta.

@LunaCh 💚

Gjør det koselig rundt deg, for DEG selv.🌸😊

Jeg sitter mest trolig 90 prosent av tiden min her i denne sofaen, i denne stuen. 90 prosent av tiden en uke består av, så er jeg faktisk her hjemme i leiligheten min. Jeg sitter ufattelig mye i pysjen her i sofaen og stirrer på denne data-skjermen. De resterende 10 prosent av tiden i uken er jeg utenfor døren, helst i skog eller ved havet, da sammen med noen som har mulighet å følge meg. Nettopp fordi jeg ikke klarer gå noe sted alene.
– Det er realiteten min, bak kulissene og fasaden som en blogg og Instagram poster kan skjule seg.

Når man er så mye inne som jeg er, og som jeg vet mange med f.eks angst-lidelse, depresjon, ME, fibromyalgi etc er, da tenker jeg det er veldig viktig å gjøre det mest mulig trivelig rundt seg.
Vi blir svært påvirket
 av omgivelsene våre, miljøet, det er det ikke noen som helst tvil i. – Jeg merker ekstremt godt på meg selv hvor mye både farger og lys har å si på humøret mitt og den psykiske helsen min.
Det er ikke å legge under en stol at å sitte inne så mye som jeg gjør, ikke er sunt hverken fysisk eller psykisk. Men så er sannheten den at ikke alle har ett valg. Når helsen ikke strekker til, så må man forsøke så godt man kan å godta situasjonen som den er og gjøre det beste ut av detNår det er sagt, betyr ikke det at det er enkelt. Det er jævelig kjipt, og det er helt greit å føle det også.

Jeg får nesten hver eneste dag meldinger om hvor koselig jeg har det, når jeg legger ut bilde av stuebordet med morgenkaffen fremfor meg. Og jeg vil bare si at jeg håper DU også gjør dette, gjør det koselig for deg selv.🌸🤗🕯

Jeg er veldig bevisst på dette, og det har jeg vært i flere år nå. For jeg har merket hvor mye det gjør med meg og med tankene mine. Det er så små enkle grep som ikke koster så mye energi eller krefter, men utgjør så enormt mye for den psykiske helsen min.
Bare d
et å ha noen friske fargerike blomster på bordet, ha en fargerik duk og noen tente lys, det skal ikke mer til! 🌸🤗🕯🌸🕯 Tenk at  noe “så lite” kan utgjør en SÅ stor forskjell? 🤗😍

Så idag vil jeg bare oppmuntre dere som er i en lignende situasjon som meg, til å gjøre nettopp det! Gjør det trivelig og hjemmekoselig for deg selv! Kjøp deg en fin blomsterbukett eller en plante å ha på bordet. Tenn te-lys å kok deg en kanne kaffe/ en kopp te. Gjør det lyst å trivelig rundt deg, – for DU fortjener det! 🌸🤗🕯

– LunaCh ❤

Q&A – Tilbakefall? Hvordan jeg EGENTLIG har det, hvorfor er jeg åpen om psykisk helse? osv

Reklame/ JustStrong


Her kommer svarene på spm dere stilte meg i helgen på instastory.💕🤗😊

💕 Hvordan ligger du iht spiseforstyrrelsen nå? Du er så sterk!💪❤
💭 Jeg har hatt en lang periode nå som har vært litt komplisert igjen rundt mat og matinntak. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, for jeg spiser jo. Men jeg spiser ikke så mye som jeg vet jeg burde, og spesielt nå som jeg er mer aktiv enn jeg har vært på lenge. Det har vært endel stress-faktorer, og da er det ofte slik jeg reagerer. Men så lenge jeg er bevisst på det, så tror jeg det skal gå bra.
Jeg jobber med saken, kan jeg i alle fall si. 💪😉


BE STRONG bukse HER: JUSTSTRONG
Discount code 10%: LUNACHR10

💕 Har du den katten ennå?
💭
Jaaa, klart jeg har!😻🤗 Tilo er jo en del av familien nå, og det skal han være så lenge vi lever. 👍😉 Endelig begynt å rase fra seg litt ute og ikke kun rasere stua, så det er ganske deilig da. Begynner å bli tenåring, nå!



💕 Kan du nevne fem favoritt sanger, filmer etc?
💭 Fem favoritt sanger: (akkurat nå)
Sasha Sloan – Older✨Jess Glynne – Ill be there✨ Ina Wroldsen – Mother og Favela (egentlig alle,haha!)✨Ward Thomas – Carry You Home✨Julia Brennan – A Light To Call Home
Ser ikke så mye filmer egentlig, men her er 5 serier jeg digger:
Chicago Fire✨ The Originals✨ The Vampire Diaries✨ Chicago Med ✨The Good Wife

💕 Hva var det som gjorde at du valgte å være åpen om psykisk helse?
💭 Det har egentlig alltid falt meg helt naturlig. Det er jo livet mitt, eh, sånn egentlig. Jeg må alltid sette den psykiske helsen min først, ellers bærer det rett inn på sykehus igjen.. Og DET vil jeg helst unngå så langt det går. Jeg er jo meg, Luna, først og fremst. Men den mentale biten er en stor del av hverdagen min da den stjeler mye av energien min, av tiden min, av hukommelsen min, av – den “jeg” er og får lov å være. Og det ville vært rart om jeg skulle la være å blogget om noe som er en så stor del av meg. – Viss du forstår hva jeg mener..

💕 Hvordan har du det, sånn egentlig?
💭 Takk som spør!❤
Dette er ett så sykt vanskelig spørsmål syns jeg.. Når man skal være helt oppriktig, fordi den som spør faktisk VIL vite og ikke spør som en del av en høflighets-frase som mange gjør…
Vell.. Jeg har det vanskelig på mange måter, men også ganske greit på andre. Det er dager som jeg har det svært tøft og bare “holder ut”, og så er det dager jeg har det bedre.. Det er veldig opp og ned, men jeg prøver så langt jeg klarer å holde fast i de små gledene livet har å by på, og så lenge jeg klarer det så merker jeg at livet blir enklere å leve i.. Små gleder som solen som skinner en dag, eller en koselig film-kveld med BPA, varme klemmer, en fin tekst-meld etc etc.
Og ikke minst, blomster. Blomster gjør meg så glad! hehe 🙈😍🌸🌷🌼🌻🤷‍♀️



💕 Hvordan kommuniserer du med de andre personlighetene som bor på innsiden av deg?
💭
BPA-ene og vennene mine. Ellers har vi en tavle på kjøkkenet vi kan gi beskjeder på. Veldig greit å ha egentlig.

💕 Har du planer til sommeren?
💭
Eh, nei. Så langt frem kan jeg ikke planlegge. Det er umulig med min helse-tilstand som stadig endrer seg..

@LunaCh 💚🌈💖

Friendly Reminders 2 YOU💕


💭 Self love isn’t selfish

Du er ikke egoistisk som setter deg selv først. DU er den viktigste personen i DITT liv.
Så, ta vare på deg selv. Sett deg selv først.
Det er IKKE egoistisk å si NEI når du ikke har energi eller krefter til annet enn å være til.
De fleste av dere som leser her har helse-problemer selv, og jeg vet det krever enormt mye av dagen deres.
Så, sett av tid til bare deg selv, til ting DU har lyst å gjøre.
DU er like viktig som alle andre, ok?💕

💭 You are beautiful

Ikke sammenlign deg med alle såkalt “perfekte” Instagram-girlsa.
Vi alle er unike og vakre, akkurat som vi er!
Så, just don’t..

💭 You’re doing the best you can

Å gjøre ditt beste er alt du kan, husk på at alle gjøre feil. Jeg gjør, du gjør, og det er helt okey.
Vi lærer av det og gjør bedre neste gang, ikke sant?
Ingen er perfekte, og så lenge du gjør ditt beste så er det absolutt godt nok uansett hva andre måtte tro og mene.
Det går bra.

💭 Do it for YOU

Gjør det for DIN EGEN SKYLD. For at DU skal ha det bra!
Uansett hva det måtte være, om det er recovery eller annet. Gjør det for DEG.
– Fordi du fortjener faktisk å ha det bra du også, helt på lik linje som alle andre fortjener å være lykkelige.

💭 Talk to yourself as you talk to your girlfriends

Vi er alle vår verste fiende som oftest. Snakk til deg selv som du ville gjort til venninnene dine.
Du ville vell aldri sagt: “Fy faen, du er så ekkel ass. Du er skikkelig stygg idag!
Du klarer jo INGENTING du. Du gjør jo ALT feil, herregud!!”

Ville du sagt det til bestevenninnen din? Ikke det nei?
Nei, så ikke si det til deg selv, heller. 
Vær snill mot deg selv. Si fine ting til deg selv. Ikke vær din egen mobber.

@LunaCh ❤

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no