Uken som gikk #23

God søndag, alle fine der ute!🤗💚
Her kommer uken som gikk!🦋😊


♥ Ukens høydepunkt:

DET var vanskelig denne uken, hehe! For denne uken har vært den BESTE uken, i hele år, tror jeg!!
Meeeen, turen til Flø/ Ulsteinvik, herregud det var bare en heeelt supert dag
!😍😎🙌 Er ikke mye som kan slå å være på flø altså… Alltid like nydelig! Uansett vær og vind, det er bare noe magisk ved hele stedet🙏🌊🦋 Har hatt så ufattelig mange fine dager denne uken, og er SÅ takknemlig for det! Når formen min er såpass bra som nå, ja da blir det alltid så mye gøyere og lettere å finne på ting!😊🌞😎🌊



♥ Ukens nedtur:

Det eneste jeg kan komme på, er vell været.. 🙈😅 (Og det er jo positivt vell?) Men seriøst, denne sommeren er virkelig ikke som ifjor.. 😅🙈 Vi var vell litt for bortskjemte da, siden det i år er SVÆRT få dager det har vært mulig å få noen D-vitaminer på kroppen.. 🤔🤷‍♀️ Håper det kommer noen fine uker med sol og varme nå snart.. Gir ikke opp håpet, dere! hehe! 

♥ Ukens følelse:

Takknemlighet.🙏💚🦋 Plane and simple. For fy søren dere, livet kan være temmelig fint inni mellom slagene! Jeg er så takknemlig for at jeg få være i live! – For det er absolutt ikke en selvfølge i mitt tilfelle..
At jeg fremdeles har
sjansen på å skape meg en hverdag for meg selv, som jeg kan trives i og blomstre i.
Jeg er så takknemlig for at jeg fremdeles har sjansen til å lære meg mer og mer å stable meg på beina, selv etter at jeg faller. Det er jo der jeg vokser, mer og mer som menneske. Jeg er også så uendelig takknemlig, for de menneskene jeg har i livet mitt nå, som elsker meg for den jeg er, som gir meg rom når jeg trenger det, og gir meg en armkrok når det behøves.🙏💚 

Jeg er bare skikkelig skikkelig takknemlig, for å få oppleve livet litt.

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tur:

Vi har vært på så mange fine turer denne uken, så jeg klarer ikke velge bare en.😎🦋🌊🌲 Både skogsturer, turer til sjøen, kino og middag ute på restaurant, – denne uken har vært stappfull av gode opplevelser og jeg har gjort meg endel erfaringer.😉😊💪

Det har virkelig være en uke hvor jeg har forstått viktigheten av å tørre gå litt utenfor komfort-sonen, prøve og se, erfare at det går, – og om ikke? Så er det ingen skam å snu! Det har jeg virkelig lært denne uken, å ta flere sjanser enn å sitte etterpå å lure: Hva om jeg hadde fått det til, da?

Men så turde man ikke prøve…

Viktig å tørre prøve ting, for å erfare at det går jo alltids bra. Og går det ikke bra? Ja s
å går det over! 🙈😉🙏

♥ Ukens tanke(r):

At selv hvor krevende livet kan være og er, så er det også veldig mye vakkert..
Det være naturen, eller en varm kopp kaffe i morgenstillheten, en rolig kattunge på fanget som maler, eller en biltur med gode samtaler. Det kan være en etterlengtet dusj,  eller en stille stund for seg selv før leggetid.
– Det er så mye nært og “smått” rundt oss, som vi aldri må glemme å legge merke til å være takknemlig for.🙏😊💚

♥ Ukens sang:

@LunaCh 💚

Jeg vil leve litt i sommer, jeg også!😎💪

Jeg er ikke spontan av meg, overhode ikke. Nada. Det finnes ikke en eneste spontan-celle i denne kroppen min. Jeg bare GJØR IKKE ting på sparket, det finnes ikke i meg…🤷‍♀️ Jeg må ha kontroll på alt, too much I guess. 🙈 For denne ekstreme kontrollen jeg føler jeg trenger for å klare holde meg i live, holder meg også litt igjen.. Merker jeg.

Eller, litt? 🙈🤔 Det var en “under-drivelse”. For den holder meg MYE igjen.
Så i sommer? Har jeg jaggu meg klart å gjort flere “spontane” ting, og vet du? Det har vært dritgøy!🙌😍😉 Haha!
– Hadde aldri trodd jeg kom til å si det, kontroll-freaken Luna som helst må ha minimum en dags forvarsel om vi bytter rekkefølge som f.eks “handle først, så gå tur” til “gå tur, så handle på vei hjem”. Og ja, så ekstrem kan jeg være til tider.🙈😂 At bare rekkefølgen på det vi skal gjøre, om det endres,- blir det totalt kaos i hode mitt.

Apropos hode mitt… SE på flettene da!😍🙌 EN av de spontane tingene jeg har gjort! Jeg har nemlig vært på DROP-IN frisørbesøk! (første gang på 3 år…) Det var i Ulsteinvik på vei hjem fra en fantastisk tur til vakreste Flø, jeg spurte M om: “Tror du det er en frisør som har tid å flette meg?” her? Vell, det var det! Og nå har jeg bestemt meg for å gå dit, til henne, fast. Hun var SÅ flink, og atmosfæren på salongen var bare så utrolig behagelig at jeg nesten ikke ville gå. Haha! Så all cred til Føhnix Dame & Herrefrisør
salong, takk for kjempe god servise! – Anbefales virkelig! 



De beste dagene, de beste utfluktene, er faktisk om jeg tenker meg om, de vi ha bestemt oss for der og da!😍 Hvem hadde trodd spontane ting kunne være så gledes-givende?🙌😉😍
Jeg og en kompis av meg, kjørte tur for en liten piknik forrige lørdag! Det var SÅ koselig! – Og avslappende, som dere ser, lol 😊😉😎


Og igår var jeg på KINO for først gang på mange år!!! Løvenes konge, og jeg ELSKET den!🦁🦁 Like fin som jeg husket fra jeg var barn, mye dyrere billetter enn det var den gang lol, og gedigen korg med popkorn, viss dette var medium så lurer jeg virkelig på hvordan en STOR ser ut😂😂



Og jeg har jaggu meg vært i Stryn også, PÅ SPARKET. (bare for å gni det inn litt, hehe) Følte meg virkelig som turist der jeg gikk i gatene og kikket. Været var SÅ bra denne kvelden dere, virkelig sommer-temp på kveldstid? Det er bare SÅ deilig! (Og sjeldent her på vestlandet denne sommeren..) 

Stoppet innom (selvsagt) Skogstand Sport, hvor jeg fant meg to herlige T-skjorter og en tynn langermet genser. Veldig fornøyd med kjøpet! Og, salg er jo alltid så gøy!🙌😍Her i prøverommet … heh!

Vi spiste middag, og drakk herlig kaffe etter det, før vi kjørte hjem og stupte rett i køy.😅😊



Mange inntrykk, fine minner sammen skapt, mange gode dager, ja sum av summarium- denne  sommeren har så langt vært veldig snill mot meg.
Takk for dere som bidrar til det. I love you!💚🙏

Man trenger ikke reise til syden eller langt bort, for å oppleve noe! Det finnes så mange vakre perler i nærområdet å oppdage, bare man er villig til å oppsøke dem.💚🙏🌊🌲

Håper sommeren deres så langt har vært fin? Og at dere klarer å nyte noen solstråler inni mellom.🌞
Hva gjør du på i sommer? 😊😎💚

Masse varme klemmer fra,
@LunaCh 💚

Frys


Jeg fryser til.
Når jeg hører hylene dine. Hvert år, de samme datoene, de samme stedene med de samme minnene.

Og jeg fryser til… akkurat som da.

Jeg kan fremdeles høre deg.. Visste du det? Jeg kan se deg. I minnet. Hvordan du roper, skriker… trygler.
Du sparket og sloss, du. Men til ingen nytte… For det var alltid David mot Goliat, en kamp du aldri hadde sjanse å vinne.


Jeg hører deg. Igjen og igjen.. Den såre gråten du ofte sang deg selv i søvn.. når dagen endelig var over, – på de dagene hvor du var nødt til å kjempe mot noe sterkere og så mye større enn deg selv.
Og jeg føler meg maktesløs.

Fremdeles.

Jeg fryser til, akkurat som jeg gjorde da.

Jeg fryser… Fast. I minnet om en tid jeg ønsker var forbi, men som alltid kommer når stillheten tar for stor plass, når datoer kommer hvert år, når  navnet ditt blir nevnt, når sanger vi fant trøst i blir spilt..
Og jeg fryser, jeg fryser fast.

I savnet etter det som skulle bli, men aldri ble.


@LunaCh

Alt du gav meg.

Til deg.
Du som sa du elsket meg, men som både skremte, lugget, dyttet og slo meg i neste sekund.
Dette er til deg.

Det er dager hvor jeg er så altfor redd for å gå ut at jeg blir inne, i frykt for å møte andre mennesker.
Mennesker som tilsynelatende virker som fine mennesker, men jeg,- jeg vet så altfor godt at det finnes mye i ett menneske man ikke kan se på overflaten.
Jeg lærte nemlig det av deg.
Og det takker jeg deg for.


Det er ikke alltid som det ser ut på utsiden.
Det finnes gode mennesker, som gjør andre vondt, uten å en gang vite eller forstå hvor mye skade det gjør på en menneskehjerne før mange år senere.

Det har jeg lært, på en tunge måten. For jeg lever med konsekvensene og en hjerne som er skadet, for resten av mitt liv.
Du har vært med på å gi meg denne skaden, som er en utfordring jeg kjemper for å mestre og lære håndtere hver eneste dag.

Det er dager jeg ligger sammenkrøpet i angstanfall, og det er dager som er langt verre- da jeg blir lammet i dissosiasjon uten å klare bevege meg en millimeter. Av ren skjær redsel og frykt. Hele jeg fryser til.
– Jeg kan være fastlåst i denne tilstanden i flere timer, om ingen klarer å hente meg ut av den igjen.
Og det er takket være deg.
Det er nemlig du som er i hode mitt da, det er deg jeg frykter. Akkurat slik som den gang jeg var i dine hender.
Du har gitt meg lærdom om hvordan ekte frykt og redsel kjennes ut.


Det er dager jeg hater meg selv så inderlig mye, at jeg kutter opp huden min for å straffe meg selv. – Fordi jeg fortjener det.
Du lærte meg hva straff er, du lærte meg at straff er en følge av en oppførsel du ikke likte. Og jeg har fortsatt å straffe meg selv siden, ja om jeg tror eller føler at jeg har gjort noe feil eller noe galt, – ja lenge etter deg.
Du lærte meg at jeg fortjener det.


Det er dager jeg øver meg på å ikke låse meg inne, la døren stå åpen for å lufte, åpne persiennene litt for å slippe inn litt solskin, – og ikke minst, la være sjekke om dørene er låst flere ganger i timen.
Fordi jeg vet hvordan det er å være livredd, slik jeg var når nøklene ikke stod i dørene som de pleide, når nøklene var fjernet. Gjemt bort..
Du lærte meg at mennesker er ustabile, at de kan skifte temperament ubeskrivelig fort. Og du lærte meg at låste dører er den eneste tryggheten man har, – og kan ha, kontroll over.

Det er dager jeg savner deg, fremdeles. Den gode siden av deg. Den delen av deg som trøstet, sang, smilte, hjalp meg, var en god samtalepartner.
Men så husker jeg så altfor godt den siden av deg, den som var med på å bryte meg totalt sammen som menneske.
Kroppen husker nemlig det jeg ønsker å glemme. For kroppen glemmer aldri.

Du lærte meg hva det vil si å elske og hate noen på en og samme tid.
For det er mulig,- å både elske og hate noen.
-Du lærte meg nemlig det.


@LunaCh 

#Tankerogfølelser #KompleksPTSD #Traumer #Relasjoner #Kjærlighet #Selvskading 

Tanker i nattemørket..



Jeg vet ikke hvor jeg skal, hvor jeg er på vei, – eller hva jeg gjør her. Akkurat her, i denne nåtid, selv om “tid” egentlig ikke finnes – tid er kun en illusjon.

Jeg vet ikke hvorfor jeg er her, i akkurat denne leiligheten, i akkurat denne bygden, blant alle disse menneskene.
Hvorfor jeg lever, hvorfor energien min og sjelen min er i akkurat denne kroppen, i akkurat denne situasjonen, i akkurat dette minutt – noe er det vell jeg skal lære. Det er jo derfor vi finnes her, er det ikke det da?
Vi skal lære noe.. Så drar vi videre.
Men hva? Det vet jeg ikke, men jeg finner nok ut av det, etterhvert. Så lenge jeg holder ut. Og jeg holder ut. Jeg er altfor nysgjerrig til å forlate dette livet før tiden er der.
– Jeg vil dessuten lære mest mulig mens jeg er her.


For vi lærer, for hver eneste dag som går, ja så lærer vi noe nytt. Men bare om vi er åpen for det, bare vi er stille nok til å virkelig kunne lytte.
– Noe de fleste ikke ser ut til å være.
Det er for mange forstyrrelser i hverdagen, for mye bråk, for mye støy, til å virkelig lytte.

Og det er vell derfor jeg elsker naturen mer og mer..
For der ute? Der kan jeg bare være.
Jeg kan bare være, helt i meg selv, i min egen helhet. Ikke en mindre versjon av meg selv, ikke en større heller- men akkurat passe.
Og jeg kan endelig kjenne den etterlengtede roen som fyller hele meg fra topp til tå, fra innerst til ytterst.
– Og jeg er så enormt takknemlig for at jeg har funnet den. Funnet roen i meg selv, der ute. Blant trærne og bladene som så ofte former seg i kjærlighet, har du sett det? Virkelig sett det? Ja, da er du heldig.

Det er ensomt, å være i sitt eget hode og sinn noen ganger. Det er ensomt å være i sitt eget liv på en indre reise få forstår.
Det å føle seg så annerledes enn alle andre. På utsiden, men samtidig midt i. Følelsen av at få egentlig SER deg, og ikke den som de ønsker eller tror du er, eller den du skulle vært. Man kan lett miste seg selv i andres forventninger av deg, man kan lett mistet synet av seg selv også.
I dette samfunnet får vi ofte en “label”, og den skal vi liksom fylle, og være.
Ja i denne boksen som vi egentlig ikke har plass i. Vi er jo større enn som så, vi har ikke plass i noen som helst slags boks. Det blir for trangt å være i den, og mer fanget føler man seg. 
Samfunnet er lagt opp slik, dessverre. Men du er ikke en “outcast”, bare fordi du ikke orker være fanget i disse lenkene. Du vil jo bare være fri i ditt eget sinn, – og det er så uendelig vakkert å se at du tør, du som tør.


Jeg lærer stadig nye ting om meg selv, om andre, og ikke minst AV andre. Og jeg vet at alt har sin grunn. Alt som skjer her og nå, fortid – fremtid, alt har en mening i seg. Det er noe jeg skal lære av det, – før jeg kan gå videre..

Og denne reisen, i sjelen, i livet, – kan til tider føles enormt ensomt.
Så ensomt at jeg noen ganger ikke finner en eneste mening i å fremdeles være i denne kroppen lenger, på denne jorden. Vi skal videre, men hvor vet jeg ikke.

Dette er kun ett sted av mange. Ett av mange liv vi allerede har levd, og mange som vi skal- leve. I helt andre former, ikke i samme kropp som vi bor i nå. Den er jo bare til låns, for vi skal jo videre. Energien og sjelen vår reiser videre når kroppen vår dør. Det vet jeg, jeg bare vet det. Jeg har jo levd før.

Jeg er ikke redd for å dø lenger, langt ifra, egentlig så er jeg mer spent på hvor jeg skal videre. For jeg vet det er noe mer der ute. Det er noe mer, for jeg har vært noe annet, før. Mange ganger.
– Jeg er en gammel sjel.

Og ofte, er det enormt ensomt å være til.. Men når du finner noen, som føler det på akkurat samme måte som deg selv, som er på samme sted i livets reise som du er, ja da føles livet litt mindre ensomt å være til i.

(Takk, Lisa) 💛

@LunaCh 💚

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no