Uken som gikk #23

God søndag, alle fine der ute!🤗💚
Her kommer uken som gikk!🦋😊


♥ Ukens høydepunkt:

DET var vanskelig denne uken, hehe! For denne uken har vært den BESTE uken, i hele år, tror jeg!!
Meeeen, turen til Flø/ Ulsteinvik, herregud det var bare en heeelt supert dag
!😍😎🙌 Er ikke mye som kan slå å være på flø altså… Alltid like nydelig! Uansett vær og vind, det er bare noe magisk ved hele stedet🙏🌊🦋 Har hatt så ufattelig mange fine dager denne uken, og er SÅ takknemlig for det! Når formen min er såpass bra som nå, ja da blir det alltid så mye gøyere og lettere å finne på ting!😊🌞😎🌊



♥ Ukens nedtur:

Det eneste jeg kan komme på, er vell været.. 🙈😅 (Og det er jo positivt vell?) Men seriøst, denne sommeren er virkelig ikke som ifjor.. 😅🙈 Vi var vell litt for bortskjemte da, siden det i år er SVÆRT få dager det har vært mulig å få noen D-vitaminer på kroppen.. 🤔🤷‍♀️ Håper det kommer noen fine uker med sol og varme nå snart.. Gir ikke opp håpet, dere! hehe! 

♥ Ukens følelse:

Takknemlighet.🙏💚🦋 Plane and simple. For fy søren dere, livet kan være temmelig fint inni mellom slagene! Jeg er så takknemlig for at jeg få være i live! – For det er absolutt ikke en selvfølge i mitt tilfelle..
At jeg fremdeles har
sjansen på å skape meg en hverdag for meg selv, som jeg kan trives i og blomstre i.
Jeg er så takknemlig for at jeg fremdeles har sjansen til å lære meg mer og mer å stable meg på beina, selv etter at jeg faller. Det er jo der jeg vokser, mer og mer som menneske. Jeg er også så uendelig takknemlig, for de menneskene jeg har i livet mitt nå, som elsker meg for den jeg er, som gir meg rom når jeg trenger det, og gir meg en armkrok når det behøves.🙏💚 

Jeg er bare skikkelig skikkelig takknemlig, for å få oppleve livet litt.

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tur:

Vi har vært på så mange fine turer denne uken, så jeg klarer ikke velge bare en.😎🦋🌊🌲 Både skogsturer, turer til sjøen, kino og middag ute på restaurant, – denne uken har vært stappfull av gode opplevelser og jeg har gjort meg endel erfaringer.😉😊💪

Det har virkelig være en uke hvor jeg har forstått viktigheten av å tørre gå litt utenfor komfort-sonen, prøve og se, erfare at det går, – og om ikke? Så er det ingen skam å snu! Det har jeg virkelig lært denne uken, å ta flere sjanser enn å sitte etterpå å lure: Hva om jeg hadde fått det til, da?

Men så turde man ikke prøve…

Viktig å tørre prøve ting, for å erfare at det går jo alltids bra. Og går det ikke bra? Ja s
å går det over! 🙈😉🙏

♥ Ukens tanke(r):

At selv hvor krevende livet kan være og er, så er det også veldig mye vakkert..
Det være naturen, eller en varm kopp kaffe i morgenstillheten, en rolig kattunge på fanget som maler, eller en biltur med gode samtaler. Det kan være en etterlengtet dusj,  eller en stille stund for seg selv før leggetid.
– Det er så mye nært og “smått” rundt oss, som vi aldri må glemme å legge merke til å være takknemlig for.🙏😊💚

♥ Ukens sang:

@LunaCh 💚

Jeg vil leve litt i sommer, jeg også!😎💪

Jeg er ikke spontan av meg, overhode ikke. Nada. Det finnes ikke en eneste spontan-celle i denne kroppen min. Jeg bare GJØR IKKE ting på sparket, det finnes ikke i meg…🤷‍♀️ Jeg må ha kontroll på alt, too much I guess. 🙈 For denne ekstreme kontrollen jeg føler jeg trenger for å klare holde meg i live, holder meg også litt igjen.. Merker jeg.

Eller, litt? 🙈🤔 Det var en “under-drivelse”. For den holder meg MYE igjen.
Så i sommer? Har jeg jaggu meg klart å gjort flere “spontane” ting, og vet du? Det har vært dritgøy!🙌😍😉 Haha!
– Hadde aldri trodd jeg kom til å si det, kontroll-freaken Luna som helst må ha minimum en dags forvarsel om vi bytter rekkefølge som f.eks “handle først, så gå tur” til “gå tur, så handle på vei hjem”. Og ja, så ekstrem kan jeg være til tider.🙈😂 At bare rekkefølgen på det vi skal gjøre, om det endres,- blir det totalt kaos i hode mitt.

Apropos hode mitt… SE på flettene da!😍🙌 EN av de spontane tingene jeg har gjort! Jeg har nemlig vært på DROP-IN frisørbesøk! (første gang på 3 år…) Det var i Ulsteinvik på vei hjem fra en fantastisk tur til vakreste Flø, jeg spurte M om: “Tror du det er en frisør som har tid å flette meg?” her? Vell, det var det! Og nå har jeg bestemt meg for å gå dit, til henne, fast. Hun var SÅ flink, og atmosfæren på salongen var bare så utrolig behagelig at jeg nesten ikke ville gå. Haha! Så all cred til Føhnix Dame & Herrefrisør
salong, takk for kjempe god servise! – Anbefales virkelig! 



De beste dagene, de beste utfluktene, er faktisk om jeg tenker meg om, de vi ha bestemt oss for der og da!😍 Hvem hadde trodd spontane ting kunne være så gledes-givende?🙌😉😍
Jeg og en kompis av meg, kjørte tur for en liten piknik forrige lørdag! Det var SÅ koselig! – Og avslappende, som dere ser, lol 😊😉😎


Og igår var jeg på KINO for først gang på mange år!!! Løvenes konge, og jeg ELSKET den!🦁🦁 Like fin som jeg husket fra jeg var barn, mye dyrere billetter enn det var den gang lol, og gedigen korg med popkorn, viss dette var medium så lurer jeg virkelig på hvordan en STOR ser ut😂😂



Og jeg har jaggu meg vært i Stryn også, PÅ SPARKET. (bare for å gni det inn litt, hehe) Følte meg virkelig som turist der jeg gikk i gatene og kikket. Været var SÅ bra denne kvelden dere, virkelig sommer-temp på kveldstid? Det er bare SÅ deilig! (Og sjeldent her på vestlandet denne sommeren..) 

Stoppet innom (selvsagt) Skogstand Sport, hvor jeg fant meg to herlige T-skjorter og en tynn langermet genser. Veldig fornøyd med kjøpet! Og, salg er jo alltid så gøy!🙌😍Her i prøverommet … heh!

Vi spiste middag, og drakk herlig kaffe etter det, før vi kjørte hjem og stupte rett i køy.😅😊



Mange inntrykk, fine minner sammen skapt, mange gode dager, ja sum av summarium- denne  sommeren har så langt vært veldig snill mot meg.
Takk for dere som bidrar til det. I love you!💚🙏

Man trenger ikke reise til syden eller langt bort, for å oppleve noe! Det finnes så mange vakre perler i nærområdet å oppdage, bare man er villig til å oppsøke dem.💚🙏🌊🌲

Håper sommeren deres så langt har vært fin? Og at dere klarer å nyte noen solstråler inni mellom.🌞
Hva gjør du på i sommer? 😊😎💚

Masse varme klemmer fra,
@LunaCh 💚

Lately…✍Verk, spiseforstyrrelse, traumer-konsekvenser, tannbehandling og mer..

AD/Reklame

Hei dere! 🤗🌸💚
Dette blir ett litt random innlegg, jeg må også få si at dette innlegget har jeg forøvrig skrivet på i fire dager nå, hehe.. Så jeg er jo bra standhaftig da! Hehe!🙈 Formen er veldig opp-ned, og har vært det i mange uker nå, mange sengeliggende dager, og noen inni mellom slagene som er bedre, heldigvis.

Vi er endelig kommet til Juni, dere! Wiii! Men… Sommer-været lar seg visst vente på i år. Eller rettere sagt, annen hver dag er det sommer-vinter liksom, litt slike kind of weeks her nå.
Kjedelig, men det er i alle fall sikkert at dette er ikke noe vi kan styre, og dermed får vi ta det som det kommer.
Sommer’n kommer nok til slutt!🙏😘😉



Det jeg syns er det aller kjipeste med dette ustabile været, er jo at kroppen min ikke har det så greit da. 🤔
Den setter bremsene på for meg når det gjelder alt jeg har lyst til å gjøre, eller rettere sagt, få gjort, men ikke klarer gjennomføre pga en revmatisk og utslitt kropp.
Verken er til tider uutholdelig, og jeg blir liggende å vri meg, får ikke sove, må opp å gå for ligge for lenge gjør vondt. Så orker jeg ikke være oppe mer, legger meg igjen, og så holder vi på slik til det blir bedre.🙏
Eller til ekstra medisinen jeg av og til må ty til kicker inn. Slik er det, noen ganger må man bare ha medisin til hjelp, og det er ingen skam i det! (husk det!)


Det blir endel timer i senga på de verste dagene, – og resterende på sofaen med HBO og Viaplay. Orker lite folk, så ofte tar jeg “de verste dagene” helt alene. Jeg orker rett og slett ikke ha noen rundt meg da, alt irriterer og jeg vet- jeg blir skikkelig irritabel..🙈 Og da er det best å bare være ærlig på det og si man trenger alene-tid, for det er faktisk best å ha det stille rundt seg når man har så intens kropps-verk i alle muskler, nerver og ledd..😖😔

Cropped hoddie HER: Grey
Top HER: BE STRONG, BE FEARLESS, BE BEAUTIFUL TANK
Bukse HER: Nike sportswear



Igår var jeg skikkelig dårlig, idag har jeg bare hvilt meg, men for ett par dager siden kjørte vi en tur ned til havna etter å ha laget og spist pizza sammen med BPA.🍕 (vegetar pizza, ja…)
Bare for å se noe annet, få litt andre inntrykk. Det hjelper alltid synes jeg, selv om det ikke er lange turen akkurat så gjør det noe med sinnet. Jeg merker det letter seg litt oppi hue. Det å være ute, – om så bare en halv time, er absolutt den beste medisin!🌲🌊🌿🌸🤗


(Kaffelatte’n på Circle K er blitt ett must når jeg er på havna nå. Hehe!)

På tirsdag som var, tok vi, jeg og BPA-en min turen til Nordfjoreid, bare for å få oss en lufte-tur! DET var koselig, det!😍👌🌸
Vi spiste på kafé, og så kika vi oss litt rundt i den koselige gata og i noen butikker, det var absolutt en herlig dag! 😊🌸
Slike dager lever jeg på, når de vonde kommer. Henter frem minner i viten om at jeg skal oppleve det igjen. (Bare ett godt velment tips..)

Uka før denne var jeg på sykehuset i Ålesund for å ta ny beintetthets- måling.  Det var greit å ta en ny måling for å følge med hvordan det ligger an, sist var nemlig i 2016. Det var egentlig ganske fort gjort når vi først kom frem, men stresset og alle menneskene som er på ett sykehus? Å jøss, det slo i alle fall MEG totalt ut. Resten av dagen husker jeg ikke. Heh!
Lurer på hvordan jeg klarte å være i flere måneder inneliggende på medisinsk avd opp igjennom årene, med alt det støyet, ekstremt sterke lyset og sjelden ro… Hm.. Kanskje fordi jeg ikke hadde noe valg? Da klarer man det meste… Utrolig nok.

Jeg holder jo på med ett svært “fikse tenner” prosjekt som tidligere nevnt, og jeg tenker at jeg faktisk nå bare vil si det som det er.
Jeg har både opplevd å miste, og jeg har også nå måttet trukket flere tenner de to siste årene. Noe som har vært og er veldig ubehagelig å snakke om, og tøft å erfare…😔
Det er først nå jeg har innsett hvor mye tenner har å si for å føle seg vel, hva det gjør med selvfølelsen når ikke tennene er på stell… – Det har vært ett år nå hvor jeg har isolert meg mye, og mye av grunnen er faktisk tennene.
Men dere, nå skal jeg (heldigvis og takk og lov) få satt inn stifter, og få meg tenner der jeg mangler!! Det blir en prosess det også, som jeg både gled-gruer meg til, men mest gleder meg!
For jeg gleder meg så syyykt mye til å kunne smile ordentlig igjen!! 😍🙏
Slik som jeg gjorde her i 2016!👇 Hihi


Jeg har nok ikke fortalt dere hvor ille det har vært og står til ift tennene mine, men jeg har i over ett halvt år nå gått til tannlegen hver eneste uke for å fikse dem. (Det sier vell litt…)
Det har vært fokuset vårt nå, og en av grunnene til at jeg valgte å ta en pause fra traume-terapien. Jeg hadde nemlig ikke klart å gjøre begge deler samtidig. Jeg skal begynne hos terapeuten min så snart jeg har fått ordnet ferdig tannbehandlingen, men akkurat nå måtte jeg faktisk velge.
Det hadde aldri gått an for meg å ta dette parallelt dessverre.

Nå har jeg heldigvis mindre (ikke noen faktisk) smerter i munnen lenger, – og ikke mister jeg tenner plutselig heller. Jeg står løpet ut, og gleder meg som sagt max til jeg føler jeg kan smile på ekte igjen! Gjett om det skal bli godt! 🤗🙏💚

Så dere forstår sikkert nå at spiseforstyrrelse er ikke kun psykisk, det gjør også mye skade fysisk. Osteoporosen kom også av langvarig anoreksi, så det er ikke å legge under en stol alvorligheten det er å leve med en alvorlig spiseforstyrrelse over tid.. Det kan gi skader av mange typer, og jeg blir aldri bra igjen fysisk selv om psyken har blitt bedre.



En spiseforstyrrelse og traumer, gjør så ubeskrivelig mye skade, både innvendig og utvendig.
Det er mange konsekvenser som har kommet nå i senere tid som jeg aldri trodde jeg kom til å oppleve. Men sånn er det, kroppen min har blitt tynt maksimalt over en 20 års lang periode, og det er langt ifra noe mystisk eller hokkus pokkus at jeg har fått mange varige mén etter det. Noe annet hadde vell heller vært rart..
Jeg har vært igjennom mye i mitt liv, og det er overhode ikke rart at slik livet har herjet med meg, så kommer også de fysiske skadene til syne etterhvert..
Traumer, overgrep og spiseforstyrrelser/selvskading har i mange tilfeller en sammenheng, og jeg har hatt mye problemer med å f.eks pusse tennene mine. Det har vært mye ufrivillig oppkast over mange maaange år, når jeg har pusset tennene. Flashbacks etterfulgt av kvalme og magesmerter… Så tennene har blitt særlig utsatt hos meg…😔
Meen, jeg må bare få si at: Jeg er SÅ ekstremt takknemlig og glad for at jeg har fått så god hjelp med dette nå!! SÅ takknemlig for at jeg både har fått en skikkelig god behandler som jobber med meg i mitt tempo, og alle de fantastiske menneskene på Ørsta tannklinikk, som har hjulpet meg så utrolig mye dette året!🙏🤗
Som har forståelse for at det er tøft og vanskelig for meg, som både oppmuntrer, smiler, og er genuint VARME, GODE OMSORGSFULLE mennesker! Herregud, jeg bare ER så takknemlig for de damene jeg har gått til der! De er SÅ BRA! Og hos de skal jeg fortsette å gå til, heldigvis! 😍🙏💚

Så ble det lilla negler på meg denne uka, svært fornøyd med det, hehe.. Altfor mye alvor her nå, så da får vi ta noe overfladisk før jeg avslutter! Neida- joda😅💅 hehe! 

Men helt ærlig, det er faktisk en god hobby å ha for meg! For det krever at jeg både sitter helt i ro, jeg må konsentrere meg (for man må være nøye for at det skal bli pent..) og jeg må være tilstede HER OG NÅ, noe som forøvrig er noe jeg må trene meg på.
Så det er en god ting for meg, og så er det jo ekstra godt når man blir fornøyd med resultatet..💅

Nå skal jeg hvile litt på senga igjen, sammen med pus, til BPA kommer om noen timer. Håper jeg klarer sitte litt ute ikveld på verandaen.🌸💕😘

Vi skrives! Jeg håper helgen deres er så god som mulig, og at dere har det så bra som dere kan ha det. Ta godt vare på dere selv!💚 Og vit at selv om det kan gå litt tid mellom innleggene nå, så bryr jeg meg om dere og tenker på dere. Jeg er her!💚 Stay strong, warriors! Heier på dere alle!! 👊💪


@LunaCh 💚

Q&A-Samboer og barn? Hvordan en vanlig dag er for meg? Hva skal til for at jeg føler meg trygg?+++

❔Spørsmålsrunde

Spørsmålene kommer fra en Instagram-story igår hvor jeg spurte om noen hadde spørsmål til en spørsmålsrunde på bloggen min. Følg meg gjerne der viss du ønsker, link her: Lunaench


💕❔DU SPØR, JEG SVARER!❔💕

❔Du er så tøff! Når kom endringen du nå jobber med?💕🌿 #Forbilde
💭
Aww🙈 Først: Takk for så fine ord! Du er bra god!🙏💕

Endringene kom faktisk dette året. Det skjedde to store men viktige endringer i livet mitt, – og det første er at jeg fikk ett mer stabilt hjelpe apparat rundt meg.
Jeg fikk innvilget BPA med øking av timene, det er altså BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT, og det er noe som funker fjell- for meg! 👌😊🙏
Det ble så mye mer ro og stabilitet rundt meg, forutsigbart – noe som er veldig viktig for meg for å være minst mulig symptom-preget.
– Og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten denne hjelpen… Det har virkelig vært alfa omega for å få hverdagen til å bli så bra som den har blitt nå i senere tid.

Så det andre store, var at jeg fikk ny terapeut, som virkelig tok tak i ting. Hun satte seg inn i sykdoms-historien min, ryddet opp i alle feil-diagnostiseringen, – gav meg etter en tid RIKTIG diagnose, og etter ett år med intens og hard jobbing i traume-terapi, har jeg virkelig sett at det er riktig vei å gå.
Det er beinhardt, det er utmattende og det koster. Men det gir meg en sjanse på å få en bedre livskvalitet, – noe det allerede har. Og det er jeg SÅ ubeskrivelig takknemlig for! Hun er helt fantastisk!
Å endelig kjenne på at man får hjelp, møte noen som forstår deg og ikke forhåndsdømmer deg utifra andres meninger, tolkninger og synsing, – en som blir kjent med deg og historien din, som tar seg tid til å diagnostisere, – det har vært en god opplevelse rett og slett. Og det har ikke minst, hjulpet meg enormt nå som jeg endelig fikk riktig behandling.

❔ Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
💭 DET er veldig veldig varierende. Derfor er dette også ett svært vanskelige spørsmål å gi ett konkret svar på.
Noen dager går det såpass greit at jeg klarer det meste i hus og heim, tørke støv, vaske badet, rydde og sortere, – dusjet og spist frokost og ordnet meg for dagen.
Mens andre dager er både hode og kropp helt utmattet så alle planer jeg evt hadde om skogstur eller handledag, – blir ingenting av. Jeg er noen dager sengeliggende, selv om jeg ikke deler så mye av det…

Det er med andre ord veldig varierende, og til tider er det også veldig frustrerende.
Jeg må rett og slett bare ta EN dag av gangen, bokstavelig talt. Jeg kan dessverre ikke planlegge stort eller frem i tid, for alt kommer an på dags-formen min.


❔ Hva skal til for at du føler deg trygg? (Generelt basis)
💭 For at jeg skal føle meg trygg.. Det er litt forskjellig. Jeg må f.eks ha mest mulig forutsigbarhet, når det blir plutselige forandringer blir det fort kaos inni meg, – noe som gir økt symptomtrykk. Så forutsigbarhet, er virkelig SÅ viktig for meg for at jeg skal føle meg trygg.
Mennesker er jeg generelt svært skeptisk til, og slipper få helt innpå meg. De få jeg slipper inn, de kjenner meg og vet hvem jeg er.
Jeg føler meg alltid trygg sammen med de, og det er nok fordi vi er så åpne med hverandre.
God kommunikasjon gjør at det ikke blir missforståelser eller så mye synsing og “føle seg frem”, det er virkelige alfa omega i ett vennskap eller i nære BPA-relasjoner, ansatte i bolig man bor i, eller fastlegen f.eks.
– Det er bedre å bare si det som det er, synes jeg. Får er folk ærlige mot meg,ja da føler jeg meg tryggere. Da vet jeg at jeg kan stole på dem. Det er ikke alltid alt er så lett å si, men det er likevel bedre enn å gå rundt grøten, om du forstår.

❔ Hva gjør deg lykkelig?
💭 Ååå, det er så mange ting!🙏
😍 Menneskene rundt meg, når de har det bra blir jeg glad.
😍 Tilbringe tid med de jeg er glad i, og de som er glad i meg. Det er verdens beste følelse. 😊💕🤗
😍Gåturer i skogen gir meg ufattelig mye glede, og å sitte ved havet gir meg mye indre ro. Naturen generelt, gjør meg lykkelig🌿🌲🌻🌸🍀
😍
Dager hvor kropps-smertene er mindre, og jeg klarer fungere ganske bra, ja det gjør meg så glad. Da føler jeg at jeg er ON THE TOP OF THE WORLD, liksom! haha! Men sant, jeg blir skikkelig energisk på de dagene og utnytter de til det fulle.

❔ Hvordan har du det nå?
💭 Å, takk som spør! 💕🙏😊 Jeg har det så bra som jeg kan ha det, tror jeg.. Jeg har jobbet hardt for å få en bedre hverdag, og endelig har jeg funnet en balanse som fungerer for meg og min helse. (I sammen med min terapeut).
Nå har den blitt hviska litt ut de siste mnd, men jeg skal til å ta tak igjen nå og bli flinkere til å holde meg til planen, for det funker.

Så jeg har det egentlig ganske bra nå. Jeg trives bedre og bedre i livet mitt, og mestrer hverdagen bedre og bedre.
Det er ganske så fint å kjenne på litt mestrings-følelse iblant, og det å se at det ER mulig å få det bedre, selv om det aldri blir noe A4 liv.
– Du kan ha ett greit liv likevel, selv om du ikke er “hundre prosent”. Det har blitt bedre.🙏💕



❔ Har du noen litt ekstra kjært, som forelska?
💭
Jeg har flere som er meg ekstra kjær, – men absolutt ikke noen jeg er forelska i nei.

❔ Hvordan klarer du være så positiv, når du har så mye du strever med, liksom?
💭 Vet du, jeg tror det viktigste man må lære seg i livet er å være takknemlig for det man har.🙏 Uansett om det kanskje er mindre enn andre, eller en helse som ikke er så god.
Jeg er veldig glad jeg er en person som ser de små hverdags gledene, for de er så viktige når man har en tøff hverdag.🙏
Jeg er heller ingen bitter og sint person, – noe som også bidrar til mindre negativitet. Jeg har mange grunner for å være bitter, men jeg velger å tenke at det ville KUN gjort meg selv vondt å gå rundt med alle de grusomme følelsene der, for det hadde jo ikke forandret fortiden og det jeg har vært igjennom.

Jeg lager meg ett bedre liv, steg for steg, her og nå.💕🙏 Og jeg ser etter de små gledene livet har å by på. Der ligger mitt fokus. – Det gjør at jeg får det bedre med meg selv.

❔ Kan du ha ett sånt “Min dag i bilder” innlegg? Elsker de innleggene! Elsker bloggen din!
💭 Å, takk!!🙈🙏💕😊 Ja, det kan jeg sikkert, men tror det blir litt kjedelig, haha!🙈😅😂

Kan du se for deg å ha samboer og barn en gang i fremtiden?
💭 Dette er ett spørsmål jeg har fått før, flere ganger.. Men aldri tatt med. Jeg har kanskje feiga ut, – eller kanskje ikke vært helt klar for å “snakke om” det..temaet. (Dette blir litt langt, beklager på forhånd..)

Nettopp fordi dette har vært, og til tider ennå kan være, veldig sårt for meg. Det gjorde fryktelig vondt og tok meg lang tid å komme hit hvor jeg er i dag. Hvor jeg nå har klart å falle til ro med dette, akseptert og godtatt at livet mitt ble som det ble, – og at det er begrensninger jeg har i livet som jeg ikke får forandret på, som jeg ikke kan gjøre noe med.
Å være realistisk er fryktelig viktig synes jeg, egentlig i alle aspekter av livet, – spesielt og ikke minst når det kommer til uskyldige barn.

Jeg er selv barnevernsbarn/fosterbarn, da mine biologiske foreldre er begge alvorlig psykisk syke. Jeg vet mer enn de fleste hvor enorm stor skade det kan gjøre for ett lite barn å bli født inn i en familie hvor de voksne ikke er i stand til å ta vare på deg. Som ikke en gang er i stand til å ta vare på seg selv..
Daglig, 24/7 kjenner jeg på konsekvensen av mine første leveår, – og den skaden er noe jeg må leve med for resten av mitt liv.
Barn som lever under slike vilkår som jeg gjorde kan i verste fall dø. Jeg overlevde, – men jeg vil alltid ha varige mèn. Blant annet følelse-regulering og affekt regulering, – det er noe av det jeg vil måtte trene på daglig, og det er ikke enkelt å lære en hjerne i voksen alder det den skulle automatisk ha lært som spedbarn ved å speile seg i sine foreldre.
Når ett barn ikke har mulighet til det, da får det store konsekvenser for barnet senere i livet…

Jeg er såpass realistisk at jeg aldri i dette livet kommer til å sette ett barn til verden, for jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet jeg aldri hadde klart å gitt ett barn alt det behøver og trenger. Jeg har mer enn nok kjærlighet å gi, men jeg har ikke overskudd eller krefter til å følge opp ett barn.
Jeg er veldig glad jeg klarer å sette ting i perspektiv, og ikke bare “skaffer meg” ett barn av egoistiske grunner, – noe mange faktisk dessverre gjør.

Jeg synes i mange år at dette var helt uutholdelig vondt. Når mange rundt meg begynte å få seg kjærester, ble samboere, giftet seg, fikk hus og hjem, – og så barn.
Det var som en slags sorg-prosess jeg måtte gå igjennom, – å stå på utsiden og se på nært hold alt det fine jeg aldri ville få oppleve var hardt.
For jeg ønsket meg det, jeg også. Oppleve kjærligheten, gifte meg, ett hjem med hage, to små barn løpende rundt. – Det var aldri noe jeg fortalte noen, kun psykologen min snakket jeg om dette med.
Men det var i perioder svært tungt, og det kan til tider slå meg den dag i dag hva jeg går glipp av.. Selv om jeg visste og vet at jeg gjør det eneste riktige. – Jeg var og har aldri vært i tvil om min avgjørelse på å aldri få barn. – Husk at ett barn skal ha rett på en trygg og god barndom, med oppfølging, hundre prosent oppmerksomhet, ubetinget kjærlighet, ett stabilt hjem, etc. etc. Det er ikke bare å sette ett barn til verden, det er ikke alle som kan eller burde få barn, og jeg er en av de. 

Jeg vil alltid ALLTID tenke på barns beste, og ikke mitt eget “behov” eller hva jeg har lyst til. Det syns jeg alle burde gjøre, for konsekvensene kan bli enorme for barnet som ikke får dekket de behovene det skal, og har rett på. Glem aldri det.
_________________________________________________________________________

Det var spørsmålene jeg fikk, og jeg håper dere føler dere fikk svar på det dere lurte på. 😘💕 Lurer du på noe? Spør i kommentarfeltet, så svarer jeg der.😊💕

Ta godt vare, og ha en så bra søndag som du kan!😘💗🌸💐


@LunaCh 💚

Kontroll, stabilitet og ro.


“Jeg løper, løper til leggene og lårene brenner som ild. Men jeg fortsetter, jeg kan ikke stoppe nå, klarer ikke stoppe, får ikke lov å stoppe, KAN ikke stoppe, – jeg må fortsette, har da vell mer selvdisiplin enn å gi meg nå?
Så jeg fortsetter, jeg løper, jeg løper selv om kroppen snart sier stopp. Jeg løper gjennom og ut av skogen, bortovr alle disse gatene hvor menneskene ennå ikke har stått opp, kl er bare 05.00, nærmer seg 06 nå, ruten min er snart over. Den faste ruten jeg løper hver eneste morgen, til fast tid og alltid på tom mage løper jeg til jeg ikke klarer løpe mer. Til beina ikke klarer bære meg ett steg lenger, ja først da får jeg lov av meg selv, å gå hjem..

Hva løp jeg ifra? Det spørsmålet stilte jeg meg selv aldri.
Jeg forsøkte å løpe ifra meg selv, det ser jeg veldig tydelig nå i ettertid. Det var for mye kaos i livet mitt, for mange mennesker, for mye uro og stress, det var alltid noe eller noen, og jeg behøvde en måte å få litt kontroll over noe i livet, – da jeg ikke følte jeg hadde kontroll eller oversikt over noe som helst.
Alle mennesker har behov for kontroll over livene sine, hverdagen sin, – det er det som gjør at vi føler oss trygge og rolige. Det er helt normalt og helt naturlig, det er også helt nødvendig for å kunne finne ro i seg selv og for å holde symptomtrykket nede.
Men det tok meg mange år frem til jeg innså at jeg aldri kunne oppnå indre ro og generelt ro i hverdagen min, om jeg fortsatte på denne måten. Så jeg fortsatte å løpe jeg, jeg løper, løper løper og løper. Helt til beina ikke klarer bære meg lenger. Helt til trykket i hjernen blir for stort og synet forsvinner og blir til ett eneste sort hull, ja jeg løper helt til jeg faller på bakken, jeg løper hver eneste dag frem til jeg ligger der, til jeg besvimer og kroppen igjen sier stopp. For først da, føler jeg at jeg har kontroll over noe, over hverdagen min. Meg selv. Livet!

Jeg kan ikke gi meg, kan ikke stoppe opp å kjenne etter. Jeg vet ikke hvorfor jeg løper, men jeg vet bare at jeg trenger det. Jeg behøver å føle en slags kontroll over meg selv, over kroppen min, få en pause fra alt kaoset i mitt eget og i andres liv, alt dette stresset rundt meg som påvirker meg mer enn jeg har kapasitet til å takle. Jeg trenger en pause fra min egen men også andres smerte som jeg tar til meg som min egen.
Smertetrykket er for stort, så jeg må løpe til det gjør vondt. Kjenne en annen smerte enn denne indre brennende smerten som jeg aldri får tatt pause ifra, det er alltid noe, eller noen, som sliter. Og jeg tar det som min oppgave å bære den. Jeg bærer min egen og andres smerte til jeg ikke lenger makter. Til det blir for vondt, for smertefullt,- for mye. – Så jeg løper. Jeg løper gjennom skoger, frem og tilbake de samme gatene, ruten ned til butikken og 10 runder (er ett minimum) rundt fotballbanen som er på veien hjem. Jeg løper der hver morgen, hver dag, samme tidspunkt, samme runder, samme musikk på ørene. Repeat, alltid på Repeat. Slik som livet mitt er. Gjentakende, alt er det samme, år etter år. Fult av uro og kaos, stress og smerter både her og der.
Så jeg løper, jeg løper til jeg ikke kjenner noenting annet enn en fysisk smerte som er så sterk at den indre blir borte. For en liten stakke stund…

Jeg løper, jeg løper og løper til jeg ikke finner igjen meg selv. Jeg løper til livet svinner bort. Jeg løper og løper, til alt kaoset forsvinner, til stresset i meg roer seg, til verden går saktere og saktere. Jeg løper til jeg ligger der. Bare da får jeg en pause fra alt, bare da føler jeg at jeg har kontroll over livet mitt, over alt som skjer i og rundt meg. Bare da føler jeg at jeg får fred fra verden som snurrer så altfor fort rundt, altfor fort til at jeg klarer henge med.

Jeg løp. Jeg forsøkte lenge å løp ifra meg selv, på mange forskjellige måter. Jeg løp helt til jeg forsvant og jeg fant ikke igjen meg selv på mange mange år.
Men j
eg har sluttet å løpe nå. Jeg forsøker å ta kontroll over hverdagen og livet mitt ved å gjøre noe så enkelt (men så vanskelig) som å “kjenne etter”.
Kjenner du etter? Har du prøvd det?
Jeg vet det kan være både skummelt og veldig vanskelig, det er veldig krevende å kjenne etter når man aldri har gjort det før. Men vet du, det er faktisk helt nødvendig, og jeg begynte den prosessen i 2016. Det er tre år siden nå og jeg øver meg fremdeles.
Jeg klarer det fremdeles ikke hundre prosent, men jeg klarer det mer og mer, og det siste halv-året har jeg virkelig tatt det mer og mer på alvor. Jeg gjør det jeg må for å oppnå det jeg ønsker mest. Og akkurat nå? Så er det bare en ting jeg ønsker, å det er å kjenne på fred og ro i livet. – Det er det jeg jobber mot hver eneste dag. Og det er derfor jeg oppsøker naturen mer og mer.🌊🌲🍃🌳🌻🌼

Spørsmål du kan stille deg er blant annet: “Hva stresser meg?” “Hva skaper unødvendig uro?” “Hva kan jeg eliminere for å skape mer ro og mindre stress i hverdagen?”
“Hva kjenner jeg at jeg behøver nå?” “Hva kan jeg gjøre, for å få det bedre med meg selv i livet mitt?”
“Når er symptomtrykket mitt mindre, og når er det sterkere?”

Jeg trekker meg mye mer tilbake nå. Det siste året har jeg i perioder trukket meg veldig tilbake. Både IRL og på SOME. – Nettopp fordi jeg kjenner det er godt for meg. Det gjør meg mindre symptombelastet. I perioder jeg kjenner livet er for mye, trekker jeg meg noen steg tilbake og bare hviler. Når jeg kjenner jeg trenger mindre inntrykk, ja da forsøker jeg å skjerme meg selv. Det er viktig å kjenne sine egne terskler og godta sine egne begrensninger. Det er lov å ta vare på seg selv, det er viktig og helt nødvendig.
Ved å kjenne etter hva man trenger mer og hva man trenger mindre av, da oppnår du mer kontroll og oversikt.
– Og så må man gjøre endingene som må til, for å oppnå resultatet man ønsker seg. Ikke alltid enkle valg, men de er likevel helt nødvendige.💚

Jeg har kjent etter hva som gjør meg godt og ikke, og handlet utifra det som jeg tror lønner seg for meg både helsemessig og i livet generelt.

Som blant annet kjenner jeg til tider at SOME både kan skape stress i meg, og dette med at jeg føler på ett press til å være “på” hele tiden, – noe som igjen ikke er godt for meg. Dette er noe jeg nå jobber med å finne en god balanse på som er bra for meg.
Jeg har f.eks tatt en beslutning nå i påsken, at i alle høytider fremover, da kommer jeg til å være helt av-logget. Jeg ser det skaper bare mer uro og smerte i meg, og da må jeg gjøre endringer så det ikke blir det samme neste gang. Jeg prøver å gjøre mindre av det jeg kjenner skaper uro og stress i livet mitt, og mer av det som gir meg ro og stabilitet.

Jeg har levd lenge i kaos og uro, som f.eks alle årene på alle de forskjellige institusjonene, det er krevende å bo sammen med mange andre syke mennesker over så lang tid.
Nå er jeg kommet på ett sted i livet hvor jeg bare ønsker å ha mest mulig fred og ro. Derfor trekker jeg meg tilbake, og unngår mer og mer det som skaper uro og det som tynger meg.


Kjenner du etter hva som er godt for deg? Og gjør du endringene som må til?

@LunaCh 💚

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no