Tortilla Pizza😋👌

Hei og riktig så god helg, fine dere! 😘🌈💚
Her om dagen laget vi Tortilla Pizza for første gang, og jeg for min del syns det ble super godt! Det er raskt å lage, man kan lage det sammen med venner, men også helt alene om man bare har lyst på noe godt til kvelds. Det er alltid godt med noe varm til kvelds syns jeg, og hvem liker ikke pizza liksom? 🤷‍♀️😋

Det du trenger:

Tortilla Pizzabunn, og det du ellers liker best på pizzaen DIN.😉👌
(Det vi hadde på var):
Hvit hjemmelaget pizza-saus
Mais
Sopp
Rød paprika
Grønn oliven
Rødløk
Hvitløk
Norvegia Hvitost & mozzarella

🍕Yummy!🍕

Slik gjør du:
For hvit pizza saus: 
Bland sammen Crème fraîche med finhakket hvitløk, 1fedd ca, og 1/2 chili. La denne stå å trekke i kjøleskapet i noen timer så smakene får satt seg skikkelig.👌

Ellers hakker du opp alt du ønsker å ha på av grønnsaker i den str. du foretrekker, og fordeler det over pizza-lefsen.  Jeg anbefaler to lefser pr person, i alle fall var det det jeg selv spiste, og jeg ble godt mett ja. Krydre med det du selv ønsker, jeg hadde f.eks på oregano.
Sett brettet med pizzaene midt i ovnen i ca 15 minutter, så er maten klar!😋👌 
Enkelt, raskt og godt!
Perfekt for en rolig hjemme-fredags kveld, hva!
😋😍

Ha en så god helg som mulig, Sterke flotte dere!😘💖
Ta vare!💕 Heier heier på dere alle! 🤗💖

@LunaCh 💚

Fra total isolasjon, til ett liv verdt å leve.



Jeg hadde nok aldri kommet hit jeg er idag, om jeg ikke nådde totalt bunnen ifjor.
Hele 2017 og 2018 var så beintøft at jeg visste ikke hvordan takle det. Livet så ikke ut til å kunne føles levelig noen gang igjen. Det var bare ett evig mørke som ikke så ut til å lysne, det ble bare tyngre og tyngre bører sendt min vei hver eneste gang jeg forsøkte reise meg. Jeg ble slått ned igjen av nye slag hver eneste gang. Og da jeg ikke trodde livet kunne bli verre? Jo da ble det det.. Og til slutt satt jeg i dette kaoset jeg ikke visste hvordan takle, og flukten min i fjor ble  vin-flaska som stod foran meg fra morgen til kveld. Vin, og isolasjon.

Min flukt fra selve livet, min måte å takle utfordringene som kom, var å forsøke som jeg alltid gjør: Unngå å føle noe, “løpe ifra følelsene”, og jeg trodde helt ærlig ifjor at flaska med vin skulle hjelpe på det. Det gjorde den absolutt ikke, den forsterket de allerede vonde følelsene, og frykten for livet og verden ble større og større jo mer jeg unngikk å forlate leiligheten. Jo mer jeg stengte meg inne, ja jo reddere ble jeg.


Jeg isolerte meg, orket ikke være med på noe, og ikke en gang min egen verandaen turde jeg til slutt å sitte på. Jeg ville ha minst mulig med menneskeheten å gjøre, jeg ville bare være alene. Alene e mitt mørke. Jeg hadde nærmest gitt opp livet. Jeg var fanget i depresjonens klør, igjen.
Jeg var overbevist om at livet aldri ville bli levelig igjen, og jeg skapte min egen verden her inne i denne 60 kv meters leiligheten.
De få gangene jeg var utenfor dør i uken, var kun når jeg skulle til terapeuten og mulig jeg ble med å handlet, om jeg klarte komme meg over dørterskelen. En eller to ganger ut å få frisk luft i uken, det er langt ifra godt for noen. 

– Det jeg kjente mer og mer på, og det jeg ser nå i etterkant veldig tydelig, er at jo mer jeg isolerte meg? Ja jo verre ble psyken min. Jo mer fryktet jeg verden utenfor leiligheten. Jo sterkere ble angsten. Jo mer var jeg i beredskap. Jo mer slukte mørket meg.

Jo mer som tiden gikk, jo tyngre og mer truende virket det å tråkke over dørterskelen. Jo mer jeg satt inne i denne leiligheten med persiennene helt nede og gardinene trukket for, jo mørkere ble sinnet mitt også. Angsten ble sterkere og sterkere, og til slutt ble den helt lammende. Jeg ble både psykisk OG fysisk totalt handlingslammet. Og det gikk utover alt i livet mitt, og alle.. Livet jeg hadde kjempet sånn for i så mange år, lå nå i grus. Og jeg lå der selv, og så ikke ett eneste lysglimt igjen.. Det var mørkere enn mørkest, og det ble så ille til slutt at jeg visste ikke hva eller hvordan jeg skulle klare å finne krefter til å kjempe meg opp nok en gang.

Jeg hadde ikke krefter igjen.. Jeg hadde ikke mer å gå på.


Trodde jeg.

Det er virkelig sant at når det er som tyngst, det er da man virkelig får oppleve og kjenne på at man besitter ufattelig sterke uante krefter inni enn.

Jeg fortalte til terapeuten min hvor ekstremt ensom jeg følte meg, at jeg følte jeg ikke lenger hadde noe liv. Jeg fortalt hvor redd jeg var blitt for å bare sette meg ut på min egen veranda, at det gikk uker imellom. Hvor redd jeg var for å åpne døren for å lufte, at persiennen ikke hadde vært åpne på flere mnd og at jeg ikke lenger hadde kontakt med bla. annet vennene mine. Vi bestemte oss for at det måtte noen forandringer til, at jeg måtte forsøke litt etter litt å bryte ut av dette mønsteret jeg hadde satt meg fast i. Og jeg var helt enig, for jeg så jo at dette ikke var noe som kan kalles ett liv. Det var kun overlevelse.

Jeg sluttet først å bruke vin som medisin. Bare det hjalp mye.number one: Drikker du alkohol fordi du tror det hjelper deg? Jeg skal love deg at du gjør det kun 10 ganger verre for deg selv. Alkohol forsterker følelsene dine, og føler du deg forlatt eller redd? Alkoholen forsterker følelsene med XXX-ganger..
Så avtalte vi at jeg skulle sitte på verandaen når jeg hadde BPA her. 3 ganger ut pr dag.
Jeg krysset av på en plan hvor mange ganger jeg klarte, og helt ærlig? I begynnelsen var det ikke akkurat mange gangene i uken. Men ett steg om gangen, og de små stegene jeg tok? De viste seg å være veldig viktige i den store sammenheng. 
Jeg skulle også på dagtid skru persiennene opp litt, både på stue og kjøkken, slik at jeg fikk sluppet inn litt dagslys. Og det har virkelig mye å si, vi mennesker trenger virkelig dagslys og frisk luft.

Etter jeg hadde gjort dette en stund, ble jeg og BPA enig om at vi skulle dra UT på en tur i uka – fast avtale, fast dag, fast tidspunkt og – uavhengig av været. Og det er VIRKELIG det beste jeg har gjort for meg selv! Det er også det vanskeligste jeg har gjort på lenge.
For å kle på meg turklær å komme meg ut døren var virkelig ikke noe jeg hadde lyst til, jeg koset meg ikke og jeg ville egentlig kun hjem å legge meg under dynen igjen. Jeg forsøkte alltid i starten husker jeg på “Uff, vet ikke om jeg orker idag altså…” greiene, men heldigvis klarte vi sammen å tråkke over dørterskelen. Noe i meg ville jo, og jeg sa jo hver gang vi var ute: “Så godt å se noe annet!”

Jeg tror vi alle trenger noen som kan pushe oss litt, som går stegene sammen med enn, – i det tempoet vi klarer. Jeg er heldig som hadde en som gjorde og fremdeles, gjør det. Vi gikk stegene sammen, hun var med meg helt fra sofakroken med tunge samtaler om død og selvmord, og alle stegene imellom til nå – lysere tider hvor jeg alltid er SÅ klar for turdag! Ingen kan gjøre jobben FOR oss, men de kan gå stegene MED oss.

– Det merkes både på den fysiske delen, som f.eks at kondisen har blitt SÅ mye bedre, men aller viktigst: Den mentale delen er sååå langt ifra hvor jeg var! Jeg stortrives ute i skogen, jeg elsker havet, jeg elsker å kjenne den friske luften og å kjenne at beina mine klarer å bære hele meg.. Herregud, hvor fantastisk?! Og jeg elsker å merke at jeg kan gå lenger og lenger for hver tur, at kroppen min følger med, – at jeg merker styrken jeg ikke hadde i beina har kommet tilbake, og balansen er SÅ mye bedre. Jeg merker hode klarner opp, jeg nyter bare alle nydelige inntrykk og den ubeskrivelige roen som finnes kun der – ute.

Ute i naturen finnes det en magisk kraft jeg ikke får satt ord på, men det merkes at angsten så å si er borte – kun når jeg er der.

Jeg ville bare dele dette med dere, i håp om at det kan inspirere noen av dere som isolerer dere og sliter, til å komme dere ut i skog og mark slik som jeg gjør. Det handler ikke om hvor langt du går, eller at du skal nå en fjelltopp. – Det som betyr noe er at du er UTE.
PSSST: Å kjøre ned til en havn og sitte ved havet, kan være nok i begynnelsen. Og det er jaggu meg en god start!



@LunaCh 💚

⭐✨💕Girl stuff💕✨⭐

Heii fine sjeler! 💕🤗😍 GOD helg, dere! Jeg sitter fremdeles i pysjen, drikker kaffe og cola zero om hverandre, redigerer bilder og hører på musikk som får meg i godt humør! Idag er jeg faktisk i skikkelig godt humør kjenner jeg, kanskje fordi alt er så rosa idag, haha!!😍🙈😅 Rosa og gult er mine absolutt favoritt – glad-farger, har du noen farger og sanger du blir i sånn skikkelig godt humør av? Merkelig hvor påvirket vi blir av alt rundt oss, hva..

Vell, jeg spurte på insta-story igår (jeg heter: Lunach.psykmagasinet.no om du vil følge meg der) om det var ønskelig med ett litt “rosa-blogg” innlegg her med ting jeg har kjøpt på Aliexpress, og det var det overveldende mange som trykket YES på. Så da blir det det idag!😍💕😉✨ Skikkelig girly, og jeg elsker det!

Disse dekselene er bare SÅÅÅ fine!!! Tror jeg betalte under 30 kr pr stk!🙊👌✨ Nå har jeg fem deksel, og klarer aldri bestemme meg for hvem jeg skal bruke om dagen, hehe!

✨⭐I AM STRONG – RELAX, TAKE IT EASY ⭐✨

🍧✨Silicon deksel – Ice-cream and Cigarettes  ✨🍧

✨💅Dere som har fulgt meg lenge, og de som kjenner meg, vet at jeg elsker alt med negler. Det blir dyrt å kjøpe på butikken her i Norge, så jeg har kjøpt endel ting på Ali-express i det siste. Jeg har ikke fått alt ennå, men her er noe av det jeg har fått til nå, og jeg må bare få sagt at jeg bare elsker de falske neglene som har matt farge på, de er SÅ fine!!✨💅

💅✨Neglklipper, neglfiler og hendige verktøy til å skyve neglebånd osv.✨💅


Jeg har kjøpt Dotting-penner (det var på Wish..) til å lage mønster, og nå har jeg fått dilla på klistermerker! Det er så sykt billig på Ali-express, jeg kjøpte en 50 pak. med blomstrete-mønster, til 15 spenn liksom. Ikke rart man velger å kjøpe på nett når det er så store prisforskjeller..



Så har jeg kjøpt masse fine hobby-ting til Scrapbooking, det var så syyyyykt mye kult der!
😍🙌💖 Så gleder jeg meg til å start med hobbyen min igjen! 🤗👌 Har fått flyttet både skrivepult og begynt å komme på plass på soverommet nå, i hjørnet der. Når man har en kattunge i hus må man være litt kreativ i plassering også, siden han elsker å rive alt (og da mener jeg ALT, inkludert bildene på veggene) ned på gulvet…🙈😅😻 Såå… Da ble det ett lite hobbyhjørne på soverommet istedet for i stua, og egentlig syns jeg det ble skikkelig koselig!🙌😍 Kan vise dere viss dere ønsker når jeg har kommet helt på plass!🤗😃✨💕



Her er noen av klister-merkene jeg har kjøpt!
De er så utrolig fine å bruke i Års-kalender-boken min!! Finnes i masse forskjellig former og tekster, bilder og figurer. Masse kult!! 🤗👍 – Jeg kan vise dere hva jeg har kjøpt av hobby saker også, viss dere vil! Just let me know, legg igjen en kommentar om det er av interesse! 👍🤗😃✨💕

Nå er det på tide med litt mat, bare avslapping og kos idag. Lørdag, og pizza ikveld med verdens beste! 😍😊💕 Hva gjør dere på i helgen da? 💕Husk at det er lov å senke skuldrene å bare kose seg i pysjen, det trengs ikke å hele tiden finne på kule ting… Det er ganske deilig å bare roe ned altså.🤗😉👌 Jeg tro vi alle trenger mer av det, i denne hverdagen som er full av stress og jag.


@LunaCh ❤

Kan vi ikke bare bry oss litt mer, hele året da?

Jeg har så lyst å si noe, men samtidig vil jeg ikke at noen skal føle seg krenket eller tråkket på. Likevel, så synes jeg det er så viktig å tenke over dette, for oss alle.💕

I julen er det mye, myyye snakk om å gi. Om å dele, være gavmilde, ta så godt vare på hverandre, bry oss og ikke minst SE hverandre. Gi ett smil, en klem eller invitere noen på middag. Det er hvert år ett enormt stort fokus på dette, og jaggu meg er det bra!👏👏🙌
Så vær så snill å misforstå meg rett nå.


For det er noe jeg tenker på hvert eneste år når artiklene og inspirerende sitater om medmenneskelighet flommer over i media rundt juletider: «Hvorfor er det kun til JUL det er ett så stort fokus på dette? Nemlig det å SE hverandre, invitere de som er alene og ensomme på kaffe, eller bidra litt for de som har dårlig råd, det å strekke ut en en hånd for noen som har det vondt. Ja, det å bry oss om våre medmennesker. Burde det ikke vært ett fokus på dette, gjennom hele året sånn egentlig? 🙄🙊

Julen er tross alt kun ett par uker, det er snakk om usle fjorten dager av hele 365 dager som ett kalenderår består av.
Hvorfor ikke hjelpe alenemoren som ikke får pengene til å strekke til hver mnd, med noen matvarer på døren eller noe deilig hjemmebakst? 🤷‍♀️
Hvorfor ikke spør om du skal handle for den gamle naboen din som er dårlig til beins, ellers i året?
Hvorfor er det kun til jul alle skal være så gavmilde og ekstra snille… – Det er flest hverdager folkens, og det syns jeg er viktig at vi alle husker på og minnes på.

Derfor vil jeg bare tipse dere om noen ting… For mennesker som bor på gata, de behøver fremdeles varme næringsrike måltider hver eneste dag, hele året rundt. Ikke kun en og alene i julen.
HER er en link viss du kunne tenke deg å gi en middag eller to fast hver kalender mnd i året: Kirkens Bymisjon – Gi middag fast hver måned … Jeg gir selv TO middager året rundt, fordi jeg har råd til å avse 80 kroner i mnd, og fordi jeg personlig mener at alle mennesker fortjener MINIMUM ett godt næringsrikt måltid hver eneste dag, året rundt. Ingen har valgt å komme i den forferdelige situasjonen de er i, og vi må vise dem at de ikke er alene, ikke står alene, at vi bryr oss – ikke kun i julen…

Barn som har opplevd omsorgssvikt og vold, behøver fremdeles etter jul Stine Sofies Stiftelsen og deres støtte- senter. Som igjen, behøver økonomisk støtte for å kunne ta vare på barna våre og deres omsorgspersoner. Viss du kunne tenke deg å Bli barneretts fadder og gi barna våre en sjanse på ett liv verdt å leve, trykk HER: Ja, jeg vil bli Barnerettsfadderog bli med på laget du også, for å støtte Ada Sofie og den super flotte gjengen hennes til å fortsette det fantastiske arbeide de gjør for en barndom uten vold!❤👍

Mange mennesker er også direkte eller indirekte berørt av rusmisbruk. År etter år, barn gruer seg til julaften og nyttårsaften fordi foreldrene er fulle – men det er faktisk flere tusen barn som gruer seg til å komme hjem fra skolen hver eneste dag, 365 dager i året, fordi de aner ikke hva de kommer hjem til, om mor eller far er ruset.
Barn og unge som lever med foreldre som ruser seg, og som trenger noen å snakke med, de trenger OSS. Mennesker som er rusavhengige og trenger støtte, de trenger OSS.
Trykk her for å bli fast giver hos Blå Kors, som gjør en formidabel jobb for noen av de mest utsatte og glemte i samfunnet. BLI FAST GIVER – BLÅ KORS

Dette er kun tre organisasjoner av mange som man kan bli fast bidragsyter til hver mnd. Jeg selv støtter to av dem ovenfor, og det har jeg gjort hver mnd i flere år nå. Det jeg vil frem til med dette innlegget er: Bry deg hele året. Se de rundt deg, bidra med det du kan og har mulighet til – der du er. Strekk ut en hånd til noen som trenger det, gi ett smil og ett klapp på skulderen. -Det skal ikke alltid så mye til for å gjøre hverdagen til noen litt bedre. Det koster så lite men gir så mye!

– Det er flest hverdager. Og det er de som teller mest.😊❤

@LunaCh.  

“Vem kan rädda Sanne?”

Svensk dokumentar som er verdt å se. Hjerterått, skremmende og fryktelig trist.. Om en ung svært traumatisert og syk jente, som blir en kasteball i systemet fra ende til annen. Ingen vil ta ansvar, ingen vil hjelpe. Ingen har tid. Se selv, og tenk om det var DIN datter, eller DIN sønn. 
For det er mange, og mange flere enn du tror, som blir behandlet på denne umenneskelige måten.

Jeg har selv vært der. Jeg har selv kjent det på kroppen. Og hjerte… Fra jeg var 18 år gammel ble jeg sendt frem og tilbake som en pakke ingen ville ha. Ingen ville hjelpe, ingen gav plass og ingen hadde TID nok til å hjelpe meg til å leges. 15 forskjellige instutisjoner har jeg vært innlagt på, psykiatriske avdelinger, frem og tilbake – hit og dit. Hva tror dere det gjør med ett menneske? Å være en kasteball i systemet.

Nå er jeg livredd hver gang jeg bare skal dra til legesenteret for å ta en blodprøve, eller når jeg må til sykehuset for å sy. Hva jeg er livredd for? Jeg er livredd for at de skal legge meg inn. Livredd de skal sende meg til en akutt psykiatrisk avdeling igjen. – Jeg blir helt hysterisk hver gang de gjør det. Jeg trygler legene om å la meg få dra hjem, jeg forsøker stikke av, ja jeg blir faktisk så hysterisk at de blir nødt til å reime meg fast i ambulansen og politiet følger med… (Nok ett traume i seg selv….) 
– Hvorfor? Fordi jeg vet blir redd. Livredd, fordi jeg vet akkurat hva som møter meg der, og jeg går rett i kampmodus. Rett i forsvars-modus. Følelsene fra tidligere innleggelser overstyrer meg, tenke-hjernen blir overstyrt av følelseshjernen, og følelsene jeg sitter igjen med fra psykiatrien desse årene? De er vonde, så vonde at jeg knapt orker gå inn i noen av dem uten at angsten tar overhånd.

Jeg siterer like godt Markus Heilig, professor psykiatri fra dokumentaren, for han sier det faktisk rett ut som det ER:
“Så viss man skal bli litt kynisk, som man lett blir i denne brajsen, så har jeg begynt å si at: “Selvom du ikke bryr deg om desse menneskene som medmenneske, så kanskje du kan bry deg om at vi kan bruke disse kronene bedre.”
“Det er dyrt, og vi sløser bort menneskeliv”

Se dokumentaren gratis ved å trykke på linken under, om du ønsker. Slik er livene til mange, mange syke mennesker rundt om i Sverige, men også her i Norge… De fleste må klare seg selv… For den hjelpen alle sier man skal be om? Det er ikke alltid den finnes, i dette kyniske systemet psykiatrien faktisk ER.

Uddrag granskning – Vem kan redda sanne?

“Sanne är 29 år och hon riskerar att dö. Eva kämpar för att hennes dotter ska få hjälp. Ansvariga i vården följer lagar och regler. Men om de gör rätt – varför håller Sanne på att gå under? Programledare: Ali Fegan.”

@LunaCh❤

Hei dere 😍💚

Hei hjerter, nå føles det ut som en hel liten evighet siden jeg har logget inn her. Jeg har hatt en liten pause, – fra alt. Jeg har sovet, og sovet enda mer. Igår følte jeg vell for første gang på lenge jeg var i live.. Det var godt å kjenne på.💚🙌💚
Følelsen når jeg og bestekompisen min bare kjørte avgårde er ubeskrivelig, vi dro, impulsivt, og jeg elsket det!
De grønne markene har blitt hvite av frost hver morgen nå, og fjelltoppene har blitt pudderhvite lenger og lenger nedover fjellsidene.. – Det er vinter snart, det såg jeg tydelig der vi kruset bortover veiene i går.
Det er en deilig følelse, å bare kjøre syns jeg.. Se noe annet, gjøre noe.. Komme meg ut av “borgen” jeg har skapt meg selv, altså- leiligheten min. Den trygge leiligheten min som til enhver tid er låst. Og jeg øver meg på å slippe inn litt og litt mer dagslys… Det er en utfordring…

Det er vanskelig å komme seg ut, men det er alltid godt når jeg kommer meg over dørterskelen. Og jeg kan høre meg selv si hver eneste gang; “Ååå, så deilig det var å se noe annet!!” Hehe, jepp, – everytime! Hver eneste gang faller den setningen ut av munnen min, men med den største glede og  alvor.
Jeg trenger det, og jeg kjenner det gjør noe med humøret mitt. Med livsgleden. Den kommer tilbake, om så bare for noen sekunder eller minutter om gangen, så er den der like sterk som den før har vært i perioder. Og det gir meg håp.. Håp om at det kanskje kan bli litt bedre å leve igjen.💚💚💚

Jeg bestilte dette, til en av dere. 💚💚💚Fordi jeg syns dere fortjener det! Jeg skulle så ønske jeg kunne gitt ett til ALLE av dere som har skrivet til meg, men det har jeg dessverre ikke mulighet til. Kommer deffinitift til å gjøre dette flere ganger, så det kommer flere muligheter. I denne omgang ble det @siljemamma på Instagram som får smykket. (Kontakter deg for adr) 💚💚💚 Ble så rørt over hvor mye du bryr deg om venninnen din og ønske ditt om å glede henne i en så vanskelig og sårbar tid, så dette ble jo en ringvirkning! Ta vare på deg selv og henne! Og håper armbåndet kan gi litt styrke og mot!💚💚💚

Dere kan selv gå inn å bestille både armbånd, smykke og ørebobber HER på JSMDesign sin FB side: Smykk deg med JSM Design
Eller HER på hennes Instagram konto: JSM_Design

Hun lager ufattelig mye fint! Og er SÅ hyggelig og service inntsillt! Dette er forresten ikke spons eller samarbeid, kun en personlig anbefaling fra min side!
Og dere, fremsnakk er en super ting! Og jeg syns vi alle burde være mer raus på det!🙌❤

@LunaCh❤


Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no