“Vi må tåle å høre at livet kan være jævlig. For da kan kanskje flere orke å leve det.”

💚SAMMEN FOR FOREBYGGING 
AV SELVMORD💚
Vis at du ser. Vis at du lytter.
Vis at du bryr deg.

💚Du hører til. Du har betydning.💚

Det er så sant det som Else Kåss Furuseth sier:
Vi må tåle å høre at livet er jævlig, for da kan kanskje flere orke å leve det”


Jeg vet hvordan dette spesifikk mørket ser ut. Jeg vet hvordan det kjennes, når livet føles uoverkommelig å fortsette. Når selvmord føles som den eneste utvei.
Når smerten river så hardt i deg at hjerte dit dør litt, bit for bit, dag for dag. Når hele kroppen føles for tung til å bæres mer, når stegene fra sengen til stuen kjennes for lange, når smilet du en gang klarte i det minste å tvinge deg selv til å gi- ikke lenger er mulig å finne igjen.
Når masken du bar så lenge, er revet av. Når du bare er, og har- deg selv igjen, strippet for alle lag av lys, håp, smil og glede. Og du står der, naken og skjør. Som en skygge av det menneske du en gang var. Jeg vet så inderlig godt hvordan dette mørket ser ut. Jeg vet hvordan det kjennes.
Og jeg vet hvor uendelig tungt og nærmest umulig det er å finne en eneste grunn for å fortsette leve.

Men heldigvis, heldigvis, vet jeg også hvordan det føles å kjempe seg igjennom og makte ta kampen for å komme seg ut på den andre siden.
Det er dager jeg fremdeles ikke finner noen som helst mening i min eksistens, – men jeg velger likevel å fortsette livet. Hver eneste dag, har jeg tatt valget om å leve. Det er ikke enkelt, og man trenger mye støtte, en hel del omsorg, tillit, ro og en stor dose tålmodige mennesker rundt seg.
Man behøver mennesker som våger å møte deg der du er. Mennesker som orker å høre hvordan du virkelig har det, og noen som kryper ned og ligger der i mørket sammen med deg til du er klar for å møte verden igjen.
– Og jeg håper at du som sliter med selvmordstanker nå, våger å la noen få ta del i det vondeste mørke som du lever i.
At du våger å stole på at noen er der, og orker stå i det- sammen med deg.
For tiden og årene har vist meg, at det finnes mennesker der ute, som vil være der når du trenger det som mest. Bare du våger å slippe dem inn. Mennesker som tåler hele deg, med alle dine verste og vondeste tanker og følelser. Jeg vet det finnes noen, der ute, som vil hjelpe deg når du trenger det. Og jeg håper du våger å la dem ta del i mørket ditt, når du trenger det som aller mest. For livet er verdt å kjempe for, livet kan virkelig bli mye bedre, og du kan få en bedre hverdag.

“Vi må tåle å høre at livet er jævlig, for da kan kanskje flere orke å leve det” sa Else Kåss Furuseth, og jeg kunne ikke vært mer enig.
Den dagen for ett par år siden, da jeg opplevde at flere rundt meg faktisk tålte mørket mitt, tålte den siden av meg som de fleste ikke får se, – den dagen begynte livet å føles litt mer overkommelig.
Den dagen jeg ble lyttet og virkelig LYTTET til. Ja selv hvor depressive tankene mine var, eller hvor brutalt ærlig jeg snakket, – det var da hjerte mitt begynte å leges litt og mørket begynte å bli litt lysere… 
– For jeg opplevde at noen brydde seg nok til å bli, selv når det ikke var særlig hyggelig, selv når jeg bare lå i sengen apatisk, og ikke klarte “være med”. Jeg opplevde at noen var villig til å møte meg i mørket og være der, sammen med meg. At noen syntes jeg var viktig nok, til å bli lyttet til. At noen syntes jeg var verdt å kjempe for. Og at livet mitt, var verdt tiden deres.

Livet kan bli bedre. Uansett hvor mørkt det er. Bare noen orker å møte oss i det, og holde ut – sammen med oss. Det er det som gjør at jeg fremdeles er her, at jeg fortsetter å velge livet, hver eneste dag.

– Fordi jeg har mennesker i livet mitt nå, som orker å høre at livet kan være ganske så jævelig i blant, og likevel tar de valget om å bli.

@LunaCh 

Alt jeg bare kan drømme om…


Setter du pris på livet du har? Altså, virkelig. Helt seriøst. Du som er frisk og har en hverdag med jobb, egne barn, leilighet eller hus og ferier? Du som kan dusje, pusse tennene og legge deg uten at det koster deg en kalori å gjøre det?

Ta deg noen minutter og tenk over hvor heldig du er.💫✨ Og ikke minst: vær så snill, verdsett- og lev livet til det fulle!❤️🧡💛💚💙💜
Ja selv om du har ditt å stri med du og. Feks  stress på arbeidsplassen, konflikter i ett vennskap, eller kanskje at barna ikke vil ha middagen du laget idag. Krangling med kjæresten eller at bilen må på reparasjon igjen.

For du er heldig likevel.. For husk at dette er ting som kan ordnes. Det er såklart vondt, det er vanskelig der og da, men det går over. Dette er forbigående ting som kan løses. Du har det vi er mange som bare kan drømme om. Nemlig FRIHET✨💫🦋 Det å være fri i seg selv. Fri til å kunne leve det livet du ønsker. Frihet, i kropp og sinn.

Med kronisk sykdom, det kan man ikke ta seg fri fra. Og en funksjons nedsettelse av somatisk eller mentalt slag, kan man heller ikke ta fri eller ferie fra. Det er ikke forbigående, det kan ikke ordnes eller løses, det er nemlig livet vårt. Og det livet ut. 24/7, 365 dager i året. År etter år..

Du tenker nok ikke over det i hverdagen, og det er forståelig, du vet jo ikke om noe annet. Men skal jeg fortelle deg en ting? Jeg skulle ofte ønske jeg var deg… veldig ofte. Ja, jeg vet du også har ditt å streve med, jeg vet du også opplever livet med opp og nedturer som folk flest. Men du har det jeg ønsker meg aller mest i hele verden: Nemlig problemer som kan løses. For de problemene jeg har? De kan ikke løses. De må jeg lære meg å leve med. Det er skader jeg har på hjernen, og på og i kroppen, som ikke kan gjøres noe med. Det er noe jeg må leve med til den dag jeg dør. (Og det er (forhåpentligvis) mange år til ennå. 😉 



Jeg skulle f.eks ønske jeg kunne ta meg en dusj når jeg stod opp. Men jeg må vente til klokken har er 18.00, når min assistent kommer. For jeg vet nemlig ikke om jeg er meg selv når jeg kommer ut av dusjen, jeg kan også ha skadet meg selv i dusjen uten å vite det. Så jeg må vente, helst dusje når her er noen i hus. Noe annet er egentlig uforsvarlig i mitt tilfelle. Jeg skulle også ønske jeg klarte pusse tennene uten at det minnet meg om overgrep, slik at jeg kunne gjøre det to ganger daglig.

Og jeg skulle ønske jeg kunne gå ut døren alene når solen skinner og jeg har lyst å gå en tur. Men jeg kan ikke. For plutselig kan noe trigge meg og jeg går rett i freez-modus, og da klarer jeg ikke bevege meg. Hele kroppen går i lås, og du får ikke kontakt med meg. “Jeg” er ikke der. Og ingen andre enn BPA-ene mine, og mine nærmeste venner, vet hva som må gjøres for å hente meg tilbake til nåtid. Så jeg må vente, vente med alt utenfor leiligheten til jeg har følge. Til BPA er tilstede. Jeg er helt avhengig av andre mennesker for å få hverdagen til å gå rundt.

Jeg er som regel fornøyd med hverdagen slik den har vært det siste året. Selvsagt er det ting som kan forbedres og ting som irriterer meg, men det er ting som kan løses. Men så er det alle hinder i hverdagen som ikke kan endres på, og det er noen ganger jeg får de slengt i tryne så hardt at jeg kjenner hele hjerte mitt synker noen hakk…😔💔 Jeg tror få kan forstå hvor vondt det gjør når man må si nei til noe man har lyst å si ja til med hele seg! Det er så forferdelig når man må takke nei, til noe man bare har SÅ lyst til,- men så vet man at med den sykdommen og helsen man har, så vil det bare ende opp med skuffelser hele veien videre.. Man vet man må si nei. Men det er beintøft, fordi man innser at 1; man skuffer de man er glad i. (Igjen…) og 2: Alle de så fine tingene man hadde kunnet oppleve, bare man hadde vært frisk…💔

Det er vondt å takke nei til det fineste spm om å være fadder på ett skjønt nyfødt barn. Det er vondt å si nei til besøk – eller invitasjoner i bursdager og selskaper for ørtende gang på rad. Det er vondt å ikke ha noe felleskap slik som mennesker på skole eller jobb har. Det er vondt å innse man aldri kan få barn, en familie man alltid har drømt om å ha. Og det er vondt å innse at man aldri kan klare ha en kjæreste, oppleve kjærligheten og gifte seg.

Det er så mye man som kronisk syk kan/ gå glipp av… så mye man ønsker, som man bare må godta at helsen setter en stopper for. Noen ganger er det vanskelig å godta det, men så vet man at man har ikke annet valg. Det eneste man kan gjøre, er å godta situasjonen man er i, og gjøre det beste man kan ut av det.

Men det er ikke enkelt, og inni mellom er det lov å bli lei seg over det, og kjenne på sorgen over det også..

Så til du som er frisk. Lev livet til det fulle! Nyt hver en dag, og verdsett at du har friheten til å gjøre det du ønsker.💜💙💚🧡💗💛❤️ Det er nemlig ikke en selvfølge.

@LunaCh

Grounding 🙏🌊🌞

Den beste måten for meg å “jorde” meg på, er å været ved havet.🌊🙏 Å gå barføtt i vannkanten er uten tvil stabiliserende, roer stresset og uroen i meg og oppretter balansen jeg trenger for å hente meg inn igjen. 🙏🌊🌞
Det er magisk, en sånn GOD legende følelse som virkelig styrker meg i hverdagen.
Jeg har SÅ troen på “Grounding”, det å “jorde” seg. Det oppleves for meg i alle fall som kun utelukkende positivt, og det nest beste: Det finnes ingen negative bivirkninger…😉🙏

Igår tok vi turen til vakreste flø.🌊🙏🌞 Mitt absolutt favoritt sted på denne jord. Nå har jeg ikke tellingen lenger på hvor mange ganger jeg har besøkt det stedet i år, men det er blitt endel turer dit nå. Det ble jo så brått sommer igjen her på Vestlandet, og jeg hadde ikke terapi-time denne uka. Derfor hadde vi dagen til å gjøre det vi hadde lyst til! Å hva er vell bedre enn å ta turen ut i naturen?

Det finnes ikke mye som er mer beroligende og stabiliserende enn det. Vekk fra alt stress og jag, teknologi og mennesker.. Bare omringet av hav og fjell.🌊⛰ Lyden av sjøen, bølgene som slår mot land, lukten av sjø, tang og tare. Det er uten tvil den beste medisin for meg.🙏🥰🤩


Idag har jeg bare slappet av hjemme, sovet middag som jeg pleier og vasket håret. Bare avslapping i fineværet. Snart kommer BPA og da skal jeg spise middag, kreppe håret, (det er for tungt for armene mine, så hun er så snill å hjelper meg med det) Og så skal vi sikkert gå en liten lufte-tur bare. Må hente en pakke på posten, ellers bare avslapping å kos idag. – Akkurat slik det skal være.
En dag aktivitet? Betyr hvile neste dag. Det er det som funker best for meg helsemessig. Og selv om jeg ikke alltid syns det er så gøy, hehe, så må jeg nesten forholde meg til det og gjøre det- likevel. For det er det jeg merker at  helsen min, både fysisk og psykisk, tåler best i lengden.



Hvordan har du det og hva gjør du på om dagen? Gruer eller gleder du deg til høsten?💕 Jeg både gruer og gleder meg, hehe, som med alt annet! Er alltid både positive og negative sider ved det meste her i livet, så er det opptil hver enkelt hva man ønsker å ha mest fokus på av de. 😉

Nå skal jeg se litt mer krim frem til BPA kommer, vi snakkes! 💕
Og du? Ta vare på deg, og ta hensyn til deg selv.. Det er viktig i alle settinger og situasjoner.
Ikke glem deg selv.💕


@LunaCh 💚

Sminken jeg bruker til daglig, billig og bra!👗💄💋

Jeg spurte på Instagram om innlegg som var ønskelige, og takk, tuuuusen hjertelig takk til dere som gidder og tar dere tid til å komme med forslag og gode råd til innlegg!🙌😍👍 Jeg skriver ned alle, og tar de etterhvert som jeg føler for å skrive om temaet, siden noen kan være av den tyngre sort. De fleste handler jo, åpenbart, om psykisk helse. Det er jo ikke rart, denne bloggen er jo om meg og mitt liv med psykiske helse-utfordringer.
Men det kommer også ønsker om mer hverdagslige saker, og der iblant ble det til at jeg spurte om en sminke- innlegg var noe som dere ville ha. Som var prisvennlige for oss som ikke har all verden å bruke på slike ting. Det var det, og det ble jeg skikkelig glad for! For selv om man har helse utfordringer, har man jo lyst til å føle seg bra!! Både innvendig og utvendig. Og sminke, for meg, hjelper meg med det!
Jeg føler meg alltid litt bedre når jeg føler meg velstelt.. Det gjør vi vell alle?
🤷‍♀️🙋‍♀️

Jeg går ikke med sminke hver eneste dag, og i perioder er det lenge mellom hver gang. Som #usynligsyk, så må man prioritere hvor man skal legge kreftene og energien sin. I dårlige perioder er det ikke sminke jeg kan eller orker tenke på en gang, men i de gode periodene, eller “en av de bedre dagene”, – da kan jeg virkelig kjenne jeg koser jeg meg med det. For jeg syns jo det er kjempe gøy med sminke, og være kreativ med å prøve nye fargekombinasjoner på øyenskygge osv.

Sminke kan dessverre være svært dyrt, og når man er trygdet er ikke akkurat sminke første prioritert… Men det er viktig å huske på at det kan være bra sminkeprodukter, selv om det ikke er av de dyreste merkene! Det er ofte salg og rabattkoder å finne også, ved ett googlesøk!😉👌

Jeg har selv funnet mine favoritter, og tenkte jeg kunne dele de med dere, så kanskje dere finner noen nye favoritter som ikke er av de dyreste men likevel kanskje like bra? Håper det! 👍💃🤞
Legger ved link under produktene, så dere lett kan finne de om dere ønsker å prøve!💕💋💄

💄My makeup products!💄

⚡ FOUNDATION.



Jeg liker best en god og dekkende foundation, som sitter lett på huden og ikke føles som ett tykt lag av leire, om du forstår.😉😊 Har helt forelsket meg i denne fra merket Korres, Wild Rose Foundation.
Jeg syns den er i det dyreste laget, (er det dyreste jeg har av sminke også), men jeg kjøper alltid når det er 30% eller mer, og da sparer jeg endel på det.
Denne kjøper jeg på Vita.no, og du finner den HER: KORRES Wild Rose Foundation

Jeg bruker Real techniques sponge til å påføre foundation, fordi jeg føler  det blir så mye finere og jevnere med en svamp enn med kost.
Men det er vell smak og behag som med alt annet.
Jeg bruker disse, link her: 2 Pack Miracle Complexion Sponge

PUDDER:



Jeg bruker dette foundation-pudderet fra Makeup-Mekka. Det dekker bra over den flytende foundationen jeg bruker først, og det sitter godt hele dagen! Jeg er super fornøyd med dette! 😍😍
Og dere, det kommer ofte på tilbud, så jeg kjøper det aldri til fast pris, for makeupmekka har SÅ ofte gode tilbud!! (Jeg anbefaler alltid alle jeg kjenner å vente med å kjøpe til det er nedsatt pris. For det er det veldig ofte nemlig..)


LINK HER: Hello Pretty Powder Foundation

(Jeg bruker BUN på høst/vinter når jeg er litt lysere i huden, og så bruker jeg Honey og Caramel nå på sommers tid som jeg er litt brunere.)

BRONZER OG HIGH-LIGHER


SE dette palette da! OMG!🤩🤩 Jeg bruker en single bronzer og dette palettet, mest “Bronze it up” og “Light it up”, fordi blush bruker jeg sjelden, men fint å ha inni mellom.
Dette er ett billig, – men likevel fiiiint og drygt palett, så du slipper kjøpe nytt med en gang. Veldig greit også å ha i ett lite palett, istedet for fire små forskjellige pordukter i sminkepungen. Jeg bare elsker paletter! hehe!🥰


LINK HER: GLOW LIKE ME FACE PALETTE
Og så bruker jeg også denne Bronzeren her, LINK HER: FINAL TOUCH BAKED BRONZER – WAVEY

ØYENSKYGGE💃


DETTE palettet fra merket “MORPHE”, er bare HEAVEN ON EARTH!😍🤩🤩 Det er sinnsykt stort, mange farger å velge i og skikkelig godt pigmentert! Det er likevel bare øvelse som må til for å klare blende skikkelig, noe jeg øver mye på. 😉😊
Det er IKKE fint med for harde kanter eller overganger syns jeg, så youtube er flittig brukt for å lære mer om hvordan legge både øyensygge, blende og fargekombinasjoner. Psssst: Søker du opp Brianna Fox, så har hun mange gode tutroials, just a little tip from me! 

Dette er kjøpt på nettsiden LookFantastic, og jeg er super fornøyd med dem. Men det tar litt tid å få varene, da de ikke kommer fra Norge, så bestiller du må du regne med opptil 14 dager før du får dem. Just so you know.. Men de har gode tilbud på mye, så da tenker jeg i alle fall at det er verdt ventingen.

Link HER: Morphe 25C Hey Girl Hey Eyeshadow Palette

Ellers bare ELSKER jeg disse palettene fra Makeup Mekka! “Back to basic” palettene er HELT nydelige, og limited edition “Heat Wave” bruker jeg VELDIG MYE.
Veldig varierende farger, og du kan lage en look hvor du bruker alle palettene. For det er så mange som passer sammen. De er billige, og de er BRA!

Du finner palettene HER: Makeup mekka – Eyeshadows 

MASKARA OG EYELINER

Denne eyelineren fra Isadora har jeg brukt i ÅREVIS, og jeg virkelig sverger til den! Håper den aldri går ut av sortimentet, for denne er HELT perfekt!
Link her:
ISADORA Colorful Eyeliner 10 Black

Maskara sliter jeg med å finne hver gang favoritten forsvinner ut av markedet, men denne, og en til fra Makeupmekka, bruker jeg nå, og er skikkelig fornøyd med!
Begge jeg bruker nå skiller vippene mine veldig bra, og får de til å se lange og fyldige ut. DET liker jeg!

Jeg bruker faktisk aldri falske vipper, og derfor er maskara viktig for meg, og at den gir meg det jeg ønsker.

Link her:
BAMBI LASHES MASCARA
Og HER: 5 XL VOLUME MASCARA BLACK

Idag sitter jeg i kosedressen med håret til alle kanter, sminke fri og veldig fornøyd med at de verste smertene begynner å avta.😄😄 godt å ikke verke seg ennå mer gal enn jeg allerede er, si! Haha…
Håper virkelig været blir stabilt slik fremover nå, så jeg kan få noen litt bedre dager nå. Blir veldig sliten av så intens kroppsverk…
Har SÅ lyst ut på gåtur i skogen igjen, så nå må formen bare bli bedre!
Hva gjør du på i helgen, har du det greit..??💕💕💕


STOR klem fra Lunaen!🥰

@LunaCh 💚

Kroppspositivisme! – Det å leve med arr etter selvskade.

Hei, her er jeg igjen!🙋‍♀️ Etter to dager i senga med kropps-smerter fra h… , med kald-svetting og kvalme, smertestillende og hetetokter, så tenkte jeg at jeg prøver nå å sette meg litt foran pcen for å snakke litt med dere om noe jeg har tenkt mye over i det siste.
Rett og slett for å få tankene over på noe annet enn at jeg har lyst å kappe av meg bena for noen minutters pause fra smertene.
Heh.. Kødda, (men ikke langt ifra.) #Revmatisk og #nervesmerter er en dårlig kombi, si.

MEN, nå over til det innlegget skulle handle om:
KROPPSPOSITIVISME/ BODY-POSITIVISM. Ikke i form av størrelse på kroppen, – men om det å leve med synlige arr på kroppen etter selvskade. Noe som kan være svært belastende og hemmede for mange der ute. Meg selv inkludert. Let’s talk!⚡

 


I år har sommeren min vært HELT annerledes, og det til DET MYE BEDRE! Og det er kun på grunn av en eneste ting:
Jeg har nemlig ikke latt kroppen min, utseendemessing, stoppe meg ifra å gjøre det jeg har hatt mest lyst til: Nemlig å leve, og nyte livet!

Det inkluderer for meg:
🏊‍♀️Bade i havet/innsjø, for jeg simpelthen bare ELSKER alt med vann!🌊 Sjø, innsjø, båtliv, være ute på havet eller på ei stand, ja jeg er egentlig en skikkelig badenymfe!👙🧜‍♀️ Jeg kunne nok flyttet i husbåt, haha, ja så høyt elsker jeg sjølivet!

🏊‍♀️🚶‍♀️Nyte de gode dagene til det fulle, det vil si komme meg ut fra leiligheten, og gjerne dra på turer i nærområdet og faktisk kle meg etter været mens jeg gjør det!

💃 Pynte meg med topper og kule shortser, når jeg har lyst til det! Jeg liker klær, jeg liker å stashe meg opp, men jeg har alltid brydd meg litt for mye om hva andre mener, tenker og syns….

Rett og slett gjøre det JEG ønsker i hverdagen min, uten å bry meg om hva ANDRE mennesker muligens vil tenke og mene om hvordan JEG SER UT PÅ UTSIDEN mens jeg gjør det. Og la meg fortelle deg en ting… Når du begynner å gi litt mer faen? Det er da livet ditt faktisk endelig kan begynne å leves, på ordentlig!🙌😉👍




Så la meg fortelle deg litt om hvordan sommerrenn har vært før denne fantastiske endringen i meg skjedde.👌

⚡Jeg kan nemlig ikke komme på en eneste sommer jeg har vært på en badestrand, på flerfoldige år.. Ikke en innsjø, eller noe sted nært ett vann jeg har kunnet bade. Jeg klarer ikke huske sist det skjedde..
Kun fordi jeg har arr på kroppen, og var altfor redd for blikk, stygge kommentarer eller at noen skulle stille meg ubehagelige spm.

⚡Jeg kan heller ikke huske en sommer hvor jeg ikke har spurt de jeg har vært sammen med, om vi skulle på ett utested for ett glass vin, eller bare en tur på nærbutikken: “Kan jeg gå slik?” “Burde jeg kle på meg mer?” “Blir du flau viss jeg går i dette?”

⚡Jeg kan heller ikke huske en sommer jeg har pyntet meg i det jeg faktisk har hatt lyst til å gå i! Fordi jeg alltid har tenkt på hva alle andre ville tenke om meg, mene om meg, kanskje komme med bemerkninger osv.
Jeg har sittet SÅ mye hjemme alene på verandaen min, og syns det har vært så sinnssykt kjipt å ikke “være med”, men jeg har rett og slett ikke turt. Jeg har latt arrene styre mye av livet mitt, noe jeg nekter å la dem gjøre resten av livet!

Arrene viser at jeg har en fortid.
Arr etter selvskade, som dessverre ikke er en avhengighet som er “godkjent fra allmenheten”, en avhengighet som er totalt missforstått av de fleste, – ja til og med i helsesektoren.
Men så er det viktig å huske at arrene du bærer, er kun en liten del av deg, den er ikke ALT du er. – Og det er viktig å huske på! Du er SÅ mye mer enn UTSIDEN din!



Arrene som før var min største skam, men som jeg nå idag, bærer med ydmykhet og takknemlighet,- fordi jeg har tross alle odds, faktisk  overlevd.
Arrene jeg nå ser på som krigs-skader, da jeg førte en fryktelig skremmende og stygg krig mot meg selv og mot min fortid- som jeg til syvende og sist vant.
– For jeg er nemlig i livet, jeg lever, og det er jeg så sjukt takknemlig for!


Arrene er nå bare noen hvite-linjer på kroppen min, som minner meg på hvilken styrke jeg har i meg, hvilket MOT jeg har hatt, og hvor mye smerte og vonde år jeg har måttet stå i og taklet, – mye av det helt alene.
Arrene som før var min størst skam, er idag kun en del av min historie. Jeg skammer meg ikke over å ha vært, og er, alvorlig syk. – Og det burde heller ikke DU gjøre.


Så gi litt mer faen! Lev livet du har fått i gave! Lev det til det fulle, for vi vet aldri hvor lenge vi har! Drit i mennesker som velger å dømme, som prøver å dra deg ned, – slike mennesker er allerede under deg.
– Det viktigste er at du har det bra på innsiden, ikke hvordan du ser ut på utsiden! Hva så om du har noen arr? Eller om strekkmerkene eller cellulittene viser på lår eller mage?  Hiv deg i sjøen om du ønsker det, ta på deg den kjolen du hadde lyst å bruke men ikke turde.

Livet er for kort til å la oss styre av uoppnåelige krav fra samfunnet vi idag lever i! KOS DEG OG NYT RESTEN AV SOMMERNEN, og du?
Gi litt mer faen
!





@LunaCh 💚

Fri i meg selv🙏🌲🌊

Jeg går ikke lenger, her ute i skogen, sammen med deg, så svever jeg!! 
Jeg småløper gjennom skogen, finner alltid nye veier ned til elvebredden, alltid noe nytt å se på, alltid nærmest rooooper jeg: “SE her da! Herregud, er det ikke vakkert??!”


Å gud, som jeg elsker denne vakre skogen vi er så velsignet å ha! Denne stien som er så pent laget til, tenker på alle menneskene som har gått her før meg, og som skal gå her etter meg.. Det er rart å tenke på, hvor mange mennesker som har gått i akkurat disse fotsporene.. Kanskje de også føler seg som aller lykkeligst her? Slik som jeg gjør?
Jeg håper det. Håper de som går her føler sjelefred, ro i sinnet og klarer koble verden ut og bare nyter det vakre landskapet vi er omringet av.


Alt er så grønt og fint, frodige planter og blomsterenger, og elv-susen hele veien, det kan da ikke bli bedre enn dette? Neppe! 

Jeg kjenner endelig roen omfavne hele meg, hele innsiden av meg er bare full av begeistring og kjærlighet, for naturen, for livet, for alt det vakreste som finnes – det er aldri ett sted jeg finner igjen meg selv mer enn her. Akkurat her.
Blant de store gamle trærne, blant steinene som har ligget her i ett århundre minst, og alle små kryp som ønsker oss velkommen hit.

– Det finnes ikke en brøkdel av uro eller angst igjen i kroppen min her ute. Det er her, jeg finner indre ro.
Det er her jeg finner gleden,
ja, det er her jeg finner den berømte LYKKE-følelsen alle snakker om.
Den jeg aldri før har kjent på, – ikke på ordentlig. Før nå..

For det må være denne, det er jeg temmelig sikker på. For ingenting annet kan beskrive følelsen bedre enn akkurat DET ordet.

Pur lykke!



Jeg må alltid ned til elven, ALLTID! Aller helst må jeg kjenne vannet gli gjennom fingrene mine, og selv om jeg har med drikkeflaske på tur så vil jeg heller smake på det iskalde vannet som kommer rett fra fjellet.
– Det er det beste vannet du kan smake ever, jeg lover! (Nyt det viss du også er der, i skogen, ved en vakker elv.)
Jeg hopper fra stein til stein, lykkelig som aldri før! Det tenker jeg hver gang, haha, herreguuud jeg vil BO HER! “Kan jeg ikke bare få bo HER ute?!” Roper jeg til deg. Og du smiler så vakkert til meg, jeg ser og kjenner det helt inn i hjerterota at det smile der? Det er ekte, – det er ekte nest-kjærlighet i øynene dine, i stemmen din. I hele deg.



Jeg sier ofte til deg, flere ganger i uken: “Kan vi dra på nytt eventyr idag?” Og du sier aldri nei, du.
Du sier jeg er en helt annen person der ute, du ser meg, du ser den lykkelige jenta jeg kan være, og som jeg ER – der ute.. 

– Når jeg føler meg fri, fri fra alt som har fengslet meg. Der ute, er jeg fri som fuglen, og kanskje er det akkurat derfor jeg er så inderlig lykkelig når jeg er der ute.

Fordi jeg føler meg endelig fri, helt helt fri..

– Fri i meg selv.🦋🙏

@LunaCh 💚

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no