Darkness

Scared as hell 
cuz I know this darkness all too well
The pain aches
my soul’s tired and my heart breaks


A little more everyday, everyday
small lights come, just to fade away..
Everythings temporary, nothing ever last
accept horror nighmares from the past

Tired and alone
in a world of my own
Where angels looks like demons, and demons like angels
– seems like every good thing, always changes

.
..

@LunaCh

Jeg blir

Og jeg lovet deg en ting
Jeg skulle bli
Se deg, høre på deg, bli hos deg
– holde deg gjennom mørket
For jeg har vært her før, her i mørket
jeg kan ikke veien, men jeg velger likevel å bli

 

– Se deg gråte
falle sammen
for så å reise deg igjen

 

Se deg smile
gå stødig og rakrygget
for så å falle sammen igjen

 

Og jeg tok valget, om å bli
stå stødig gjennom
Å være den du trenger 
selv hvor hardt det noen gang føles

 

Også for meg..
– som pårørende.


(Pic: Google)

@LunaCh

Og du holder oss igjennom

Kom hjem. Kom.. – Roper hjerte mitt. Roper kroppen min.
Og sårest, “kom hjem”roper barna inni meg..

Jeg vet, jeg burde klare mer, jeg BURDE klare mer enn bare stå opp og sitte her.
Men så sier kroppen min, eller hode mitt, eller begge deler: “Stopp!”

Og så sitter jeg her.
Her jeg alltid sitter.
Lammet av PTSD-EN som når heeeeelt fra fingertuppene til lilletåa.
Den som daglig fyller hele meg med en kriblende uro på innsiden,
nesten som om det er små maur som kryper,
kryper fritt villt rundt på innsiden av meg.

Angsten, uroen, den jævla frykten!
Og du, du er den eneste, den eneste som
– som får meg til å falle til ro
Du holder kroppen min så trygt inntil deg
at jeg kan kjenne at frykten og alt det vonde gir litt mer
og enda litt mer
– slipp

Og jeg sovner trygt
– i fanget ditt
Ja slik jeg, vi, gjør hver eneste kveld

Hver eneste kveld holder du rundt oss i stillhet
– med tungt hjerte..
Og du er den som ser
At vi er utslitt av dagene
Du legger pleddet over
– den store
og den lille
kroppen vår..

I all viten at det kan være den siste gangen
du kan få holde oss..

 

@Lunach

Stay

I need to let down my guard
show you all my tears and scars
I need to stop running away

yeah, stop running away
Cuz’ it’s to heavy this weight
– To carry on my own..
I can’t handle all of this alone

I need to let down my guard
show you all my tears and scars
And just hope that you’ll stay
you’ll catch me on a rainy day
trust in you, you won’t turn away
Cuz it’s to heavy this wight
– To carry on my own..
I can’t handle all of this alone

I need to let down my guard
show you all my tears and scars
And when my heart starts to break
and the body starts to ache
I can’t keep hiding and be “fake”
Cuz it’s to heavy this wight
– To carry on my own..
I can’t handle all of this alone

So, stay..
Please just stay
Cuz’ I’m tired of always,
running away..

@LunaCh

Ikke fortell meg

Ikke fortell meg
at det skal gå over
Når jeg gråter og er redd
mens alle andre ligger trygt og sover

 

Ikke fortell meg
at det snart blir solskinn igjen
Når mørket faller på
og jeg ser ikke enden på stormen

 

Ikke fortell meg
at jeg bare må ta meg sammen
når traumene herjer som aller verst
og jeg finner ikke ro i denne kroppen

 

Ikke fortell meg
at jeg bare må tenke positivt
Når traumene river som verst
og alt som kommer opp er så sensitivt

 

Nei, ikke fortell meg det
nei ikke fortell meg alt dette
Når jeg ligger nede i det dypeste mørket
når jeg skjelver, stresser og fryser av angstsvette

 

Nei, ikke fortell meg dette
Ikke fortell meg noenting akkurat nå

Bare hold meg tett og trygt inntil deg
så jeg vet jeg ikke alene i dette må stå



@Lunach

Ikke visste jeg..


Og ikke visste jeg at det fantes
en slik ubetinget kjærlighet
som du daglig viser meg,
ja, du som følger meg på min vei

Og ikke visste jeg at det fantes
en slik tålmodighet og uutholdehet
som du daglig viser meg,
ja, du som følger meg på min vei-

Mot frihet. 
Mot selvstendighet.
Mot selve, – Livet

Og ikke visste jeg at det fantes
en så enorm omsorg som du bærer i deg
Ja du som daglig er her med meg
og følger meg på min vei

Og ikke visste jeg at det fantes
en sånn kjærlighet i meg
som jeg daglig viser deg
Ja du som følger meg på min vei

Mot frihet. 
Mot selvstendighet.
Mot selve, – Livet

Og ikke visste jeg at det fantes
en slik dyp forståelse fra ett annet menneske
som du daglig viser meg
ja du som følger meg på min vei

Og ikke visste jeg at det fantes
ett menneske som kunne elske meg som jeg er
Ja slik som du elsker meg –
Ja du kjære, du som tåler hele meg
og som orker å følge meg…. på min vei

Mot frihet. 
Mot selvstendighet.
Mot selve, – Livet

@Lunach.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no