Kanskje var det ikke jeg som reddet deg.. Men du som reddet meg.

Søvn har det blitt lite av siden du kom i hus. Første natten satt jeg oppe bare for å passe på deg, ville du skulle føle deg trygg, ett nytt hjem med nye lukter og andre møbler og ting kan være skummelt det for en liten en som deg. Så liten og skjør, så alene i verden som du var..
Men i natt har jeg vært mer opptatt av å være Sofa-passer enn deg, siden du med jevne mellomrom har vekket meg ved å angripe sofaen med både de få små tennene du har begynt å få, og de skarpe klørne du har på de søte små potene dine.. Søvn er det lite av siden du kom, men det er jeg jo vandt med uansett. Eneste forskjellen er at nå har jeg selskap i nattemørket, og våkner av en leken pus i stedet for å våkne med hjerte i halsen av vonde drømmer..




Jeg har en nokså “rasert” leilighet nå, men det er ikke så viktig om dørmatten blir spist opp, eller at du henger i gardinene som du ofte gjør, eller at du river ned ting bare fordi du synest det er gøy å se ting falle i bakken.
Selvom jeg selvsagt forøker redde det viktigste, er det viktigere likevel at DU har det bra. At du får lov å være liten, utforske, lære, vokse.. 
Du er ett nyskjerrlig liten vesen som jeg har totalt forelsket meg i.
Å se deg løpe rundt som en duracellkanin etter en sammenkrøllet avispapir, og syns det er helt toppers, – det gir meg glede. Det gir meg noe, noe jeg ikke har kjent på lenge. – En mening, kanskje.

Kanskje var det du som reddet meg, og ikke jeg som reddet deg.
Eller kanskje reddet vi hverandre.
Samme kan det være, men etter du kom i hus har jeg klart å lavære handle på skadetrangen som er her 24 timer i døgnet. Nettopp fordi du trenger meg. Jeg må holde meg i live, for du er bare en liten babypus, – og du trenger MEGFor deg er jeg den eneste tryggheten du har i livet, for deg føler jeg meg ikke som en byrde eller en bekymring. For deg er jeg alt du har. Men det du ikke vet, er at jeg trenger DEG også.
For deg er jeg ikke “hun syke”, jeg føler meg ikke som en belastning, for deg er jeg inget annet enn den som gir deg kos når du vil ha kos, den som gir deg mat og drikke, den som leker med deg på gulvet med leketøyene jeg har kjøpt til deg. Den som henter deg frem når du har satt deg fast under skjenken, – nei for deg er jeg ikke hverken syk eller gal, ikke er jeg vanskelig eller mentalt-krevende heller, nei for deg er jeg ikke annet enn ALT du har. Tryggheten din. Leke-kameraten din. Den som passer på deg. Den som gjør alt for at du skal ha det bra. Den som ligger på sofaen med deg hver natt for å se til at du ikke har det vondt.
Så.. kanskje var det ikke jeg som reddet deg.. Kanskje var det egentlig DU som reddet meg.

♥ Tilo ♥
Har jeg døpt deg.
Tilo, som betyr “Beskytter av folket”



@Lunach ♥

1 Comment

  1. Jill
    21. september 2018

    Koselig innlegg å lese! og nydelig pus♡ Ønska dokke ei fin helg:-)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no