Ikke forlat meg

Ikke gå
Ikke forlat meg
Vær så snill, bare bli

– Hjerte mitt synker noen hakk i det jeg hører døren blir låst uten ifra.. Hele kroppen og hele meg er i en umiddelbar form for sorg. «Vi sees..» hvisker du, mens hjerte mitt hvisker ett stille «adjø..»

Helt umulig å få både kropp og hode til å forstå at det er sant.. ja denne gangen. Men… kanskje det blir annerledes, denne gangen? Kanskje det er noe som varer, det føles jo så annerledes.. Dette fine vi har.
Men i hode mitt kommer det med ett jeg i det hele tatt bare våger å tenke den tanken: «Ja, hah! Hvor mange ganger har du ikke tenkt DEN tanken før? Når skal du lære?!«

Ja.. mange har sagt det før, og mange har lovet før.
– Og så altfor mange har brutt løfte..

«Jeg kommer tilbake. Jeg kommer alltid tilbake til dere. Jeg lover»
– Og jeg ønsker så gjerne å stole på, vise deg tilliten du fortjener. Jeg skulle så ønske jeg klarte, klarte å la fortidens menneskers svik, ikke ødelegge for nye relasjoner og deres ord og handlinger.
Jeg skulle ønske smerten innvendig ikke var så uutholdelig som den er, at ikke tårene skulle komme så lett som de gjør.. At det ikke skulle komme en sånn ekstrem følelse av desperasjonen som river i hele kroppen. Lengselen og savnet.. Det er så sterke vakre men samtidig såre følelser, de er nesten helt uforklarlig.. Seperasjons-angsten er så ubønnherlig og så ubeskrivelig vond.

Ikke gå. 
Ikke forlat meg
Vær så snill, bare bli

Bare… Bli hos meg..

@LunaCh♥

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no