Hvordan holde ut det utholdelige..

Akkurat nå så er jeg der at jeg har ikke lyst. Nei, jeg har faen ikke lyst mer! Dra til terapeuten, bare for å komme hjem å ha det enda jævligere enn jeg allerede har det? Nei faen om jeg har lyst! Hvem har vell det..?

Jeg tror det er personer som kan forstå hvor forferdelig grusomt det er å gå i traume-terapi, uten å ha være der selv. Å gå i traume-terapi er ett sant helvete, og jeg aner ikke en gang hvordan kunne klare beskrive følelsene jeg har når jeg er der, og etter. Akkurat nå. Her jeg sitter.

Og dagene som kommer..

Det er så vondt at det finnes ikke ord. Det gjør vondt i hvert ett fiber i hele kroppen min, det gjør så sabla vondt i hele meg, så vondt at jeg har bare lyst å sette meg i ett hjørne på badet, i mørket å HYLE!!

Men! Som dere sikkert vet, “snille piker” gjør ikke sånt hva. De tar seg sammen de! Og de biter tenna godt sammen og de smiler. De kveler gråten gang på gang på gang, år etter år etter år, og de sier alltid: “Det går fint, det”, og “Joda, det går bra!”

År etter år etter år.. 

Og jeg er lei! Lei av å være “snill pike”. Lei av å ikke klare legge av meg den rollen og bare HYLE! GRÅTE! Utvendig, ikke bare innvendig. Hvorfor klarer jeg bare ikke si: “NEI, DET GÅR IKKE BRA, DET GJØR SÅ HELVETES VONDT!” 

Og sist men ikke minst, jeg er så lei av å føle meg så skamfull, så skitten og så ekkel, og ikke minst så liten og redd, i en altfor stor verden..

Hvordan holde ut det utholdelige.. Det lurer jeg på.

@Lunach

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no