La oss gjøre en forskjell!

Og jeg ser at du igjen, for tredje gang idag, går med de tungt medisinerte beina dine ned den lille bakken og over den tomme grusbelagte parkeringsplassen igjen, ja ned mot kiwi.. Og jeg sukker litt oppgitt, igjen. Og hjerte mitt synker noen hakk, igjen. For hvor mange ganger skal du måtte gå ned dit, bare for å se andre mennesker? Kanskje også i håp om at noen skal se DEG.. Hvorfor er dette det eneste du har av kontakt med andre mennesker..? Hver eneste forbanna helg..

Hver gang jeg sitter på verandaen min så ser jeg deg. Og flere av de andre som bor i denne kommunale boligen. Selvsagt gjør jeg det, utsikten min er jo det store brune huset som er fylt opp med mennesker som er utenfor samfunnet. Utenfor det sosiale samholdet. Utenfor arbeidslivet, ja generelt – utenfor…

Og hjerte mitt synker noen hakk, der jeg ser du kommer gående opp igjen. Kun med en cola flaske i hånden. Jeg kan rytmen din nå. For neste tur ned til Kiwi? Da kommer du bærende på, og allerede spiser du av potetgull-posen du har kjøpt.. Og siste tur til Kiwi for dagen? Ja da kommer du med en Kiwi-plastikkpose med dagens siste handel.. Ja jeg kan rytmen din nå, for dette er hverdagen din, du som er naboen min. Og resten av kvelden så sitter du der.  Alene, i den 50 kvadrats store leiligheten som du leiger.

Og jeg sukker litt oppgitt her jeg sitter, og jeg tenker at… Mangler vi virkelig så mye mer TID nå enn før? For det kan jaggu meg virke som om de 24 timene i døgnet vi alle har og alltid har hatt, har blitt innskrenket noe så jævelig. Og skal virkelig kommunens økonomi, og kommunens prioriteringer styre hvordan mennesker har det i hverdagen sin og livet generelt? Skal vi ikke lenger ta vare på hverandre, og se til at de rundt oss har det bra, har vi virkelig ikke tid til det lenger nå? For det ser ut til at vi hverken har TID nok ei heller RESSURSER til å gjøre livet til som de som virkelig behøver det mer innholdsrikt og dermed mer levbart! For vet dere hva jeg ser rett foran meg? Fra min egen veranda? Jo det er ett vindu. Ett vindu hvor jeg ser rett inn til den store felles-stuen på samme bygg som disse menneskene bor i.. Der med det fine billiard-bordet og den svære TV-en. Med kortstokk og andre brettspill og en fin sofagruppe. Der er også en dør som går inn til en stor fin spisesal, der hvor det er ett kjøkken tilgjengelig hvor de f.eks kunne laget seg pizza eller taco sammen på en lørdagskveld, ja de som bor der og andre i kommunen som ikke har noen eller noe sted å være. Men nei, ikke på ettermiddag, og ikke på kveld. Og absoltt ikke i helgene. I helgene er det stort sett alltid stengt med noen unntak som skjer sporadisk. Og i ukene stenger dørene kl 15.00 unntagen onsdag, da er det felles middag. EN dag i uken.. – Og alt handler, selvsagt, om mangel på ressurser, TID og sist men ikke minst: Økonomi.

Og jeg kjenner meg så mektig lei av å se på dette. Hver eneste forbanna ettermiddag, kveld, og hver eneste helg. For hvorfor, HVORFOR kan vi ikke gjøre livene deres LITT mer levlig, LITT mer innholdsrikt, LITT mer sosialt? Litt mer deltagelse i samfunnet.. Og hvorfor er det ingen som ser løsninger istedefor kun  hinder? Hvorfor kjemper ingen for de i kommunen som står utenfor, hvorfor er de ikke på banen de som har ressurser og makten til å gjøre en forandring, som har mulighet til å gjøre en forskjell?! ALLE vet at vi mennesker har de samme grunnleggende behovene, som f.eks medmenneskelig kontakt, behov for tilhørighet, samhold og deltakelse i samfunnet osv.
For å bekjempe uhelse, dårlig psykisk og fysisk helse, forebygge depresjon, angst, avhengigheter og selvmord, – så er dette så utrolig viktig!

Jeg har og klarer kun å informere om dette her på min kanal, men dere i kommunen, i kommunepolitikken og/eller LPP, dere har muligheten til å følge dette opp og faktisk gjennomføre! – Alt er jo tilrettelagt for å skape ett fint felleskap og en bedre hverdag for de som står utenfor, det handler kun om økonimi, velvilje og noen som bryr seg! Så la oss alle stå sammen å kjempe for at denne gruppen av mennesker får en likeverdig og ikke minst – en VERDIG hverdag!

Hold «Møteplassen» åpent, la det være ett trygt sted og en «trygg havn» å treffes for alle de som ønsker det. Ikke kun slik som det er nå, på dagtid på hverdager. Hold åpent også på ettermiddager og kvelder, ikke minst i helger og helligdager! Det er mulig! Bare dere bevilger ressurser til det og legger litt godviljen til! La oss stå sammen for å bekjempe ensomhet og forebygge dårlig(ere) psyksik helse!

@LunaCh❤

2 Comments

  1. Kristine Nilsen
    16. september 2018

    Åh.. det er så utrolig viktig ddt fu tar opp her..(og mesteparten av alt annet du skriver om) Ser det samme her hos meg i Stavanger.
    Håper ddt går greit med deg og at du klarer å holde hodet over vannet. Har følgt deg her på bloggen leeenge nå.. også når du var på blogg.no . Har sagt det før.. og kan si det igjen.. du inspirerer meg. Jeg sliter selv mye med psyke… og klikke seg inn hit gjør at jeg ofte ser ting fra et annet perspektiv.. at jeg reflekterer litt mer og får håp/tro om at ting faktisk kan bli bedre.. at jeg ikke trenger å skamme meg hvis jeg sprekker på selvskading eller andre ting. Så vær så snill.. ikke gi deg med å skrive. Du er garantert til stor trøst, støtte og motivasjon for mange.

    You are in my praiers <3

    Svar
    1. lunach
      22. september 2018

      Tuuuusen takk for så utrolig fin tilbakemelding! Det betyr SÅ ubeksrivelig mye! Så glad for at jeg kan inspirere og gi håp, det er den beste gaven jeg kan få i livet. Så TAKK, tuuuusen tusen takk!!
      Og dette med skam, det er så utrolig vanskelig.. Så bra at du føler bloggen min hjelper på dette. Det er så mye skam vi bærer som egentlig ikke er vår, og ei heller skam vi ikke behøver å ikke SKAL føle. Men så gjør vi det likevel, hva.. Men Recovery, og å endre mønster – det tar tid. Og det er som jeg sier en del av det å få det bedre, å faktisk også ha tilbakefall. Det har vi alle, det.
      Lykke lykke til, og takk igjen, dette var en fin oppmuntring for meg! <3

      STOOOR klem fra Luna!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no