Hva er ett liv verdt i dine øyne?

10 uker gammel, mest trolig mindre enn det også. Uønsket, dumpet, forlatt helt alene i mørket, ja mutters alene.. Hvordan tror du denne lille, ganske nyfødte skapningen, hadde det der på denne tomme parkeringsplassen? Helt alene i verden, uten hverken mat eller drikke, – uten moren sin så altfor tidlig! Nettopp fordi DU tok valget om å bare kaste han ifra deg som søppel på gata..

Ett liv..
Hva er vell ett liv verdt i dine øyne? Sitter jeg her å lurer på.. Her jeg har sittet våken i natt og våket over og passet på denne skjønne lille USKYLDIGE skapningen som heldigvis ligger trygt nå, helt helt trygt her ved siden av meg og sover.. Han er sliten, sulten og en nyskjerrig liten krabat. Stueren er han også, så han er i alle fall ingen villkatt nei. Det er nr tre nå, kattunge nr 3.. TRE uskyldige liv, som noen bare har dumpet på akkurat det samme stedet med kort tidsrom i mellom.. Så mest trolig er de alle av samme kull.


Det er for meg helt hjerteskjærende å tenke på hvordan han har hatt det de siste døgnene.. Alene i mørke, i regn, vind og kulde. Han nyser mye, ser ut til å klø i pelsen og har mest trolig øyebetennelse.. Men det er ikke så nøye med hva? For deg som dumpa han der? Det er jo bare en kattunge, ikke sant? Ikke så viktig med, eller…? For deg, er ikke dette ett levende og følende individ? Som skal behandles med omsorg og respekt? Nei, for deg er det helt tydelig i mine øyne at det ikke er annet enn ett problem du ville kvitte deg med, og du løste det på den verst tenkelige måten.
Alternativer finnes om du ikke har anledning til å beholdet dyret, og DETTE?Det er IKKE ett av dem!

Jeg forstår bare IKKE hvordan dere som gjør slike grusomme handlinger klarer å leve med dere selv. Jeg sier dere, for dere er mange som gjør dette, over hele landet blir dyr kastet som søppel på søppeldynga, og da særlig i ferie-tider. For når det er ferie-tid er det fryktelig ubeleielig plutselig å ha ett dyr, ikke sant..? Har dere tatt på dere ansvaret for ett dyr, vær for svarte deres ansvar bevisst sier bare jeg! At dere har samvittighet til å bare “kvitte deg med” det, for så å kjører hjem igjen, altså, hvordan klarer dere det? Hvordan har man hjerte til å gjøre noe sånt? Klarer dere virkelig gjøre dette med god samvittighet?! Dumpe ett helt uskyldig vesen, ett LIV i grøfta, som om dette livet ikke betyr noenting!? Ikke har noen verdi?

En kattunge, som absolutt ikke valgte selv å bli født inn i denne verden, som langt ifra valgte at DU ikke har kastrert katten din, og så langt ifra valgte å komme til akkurat DEG. (Det tror jeg nok ingen katt eller dyr ville valgt, når dette er det du velger å gjøre med det…)

– For vi alle har valg. Vi tar alle valg hele tiden, noen små og noen store, hver eneste dag. Men dette valget, om å bare dumpe fra seg dyr fordi de ikke passer inn i DIN hverdag, ja det må jeg si er ett av de styggeste og mest egosentriske valgene noen kan ta. Jeg blir regelrett kvalm av det! Har du skaffet deg ett kjæledyr, ja da må du for pokker meg også ta ansvar for det! Kastrer katten din om du ikke ønsker kattunger, så enkelt er det!

DYR er ikke en “bruk å kast” – gjenstand!

@Lunach

2 Comments

  1. Lena
    12. september 2018

    Så bra at du hjelpe!
    Fe heilt vondt av at folk gjer sann mot uskyldige dyr.
    Redda 5små berre på 3mnd sjøl for et år sida😤

    Svar
    1. Luna
      12. september 2018

      Hei! Ja det er helt utilgivelig! Jeg forstår ikke hvor samvittigheten til de menneskene er blitt av. Så bra du reddet de!!!!😍🤗🙌🏼 Stoooor klem

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no