Fri i meg selv🙏🌲🌊

Jeg går ikke lenger, her ute i skogen, sammen med deg, så svever jeg!! 
Jeg småløper gjennom skogen, finner alltid nye veier ned til elvebredden, alltid noe nytt å se på, alltid nærmest rooooper jeg: “SE her da! Herregud, er det ikke vakkert??!”


Å gud, som jeg elsker denne vakre skogen vi er så velsignet å ha! Denne stien som er så pent laget til, tenker på alle menneskene som har gått her før meg, og som skal gå her etter meg.. Det er rart å tenke på, hvor mange mennesker som har gått i akkurat disse fotsporene.. Kanskje de også føler seg som aller lykkeligst her? Slik som jeg gjør?
Jeg håper det. Håper de som går her føler sjelefred, ro i sinnet og klarer koble verden ut og bare nyter det vakre landskapet vi er omringet av.


Alt er så grønt og fint, frodige planter og blomsterenger, og elv-susen hele veien, det kan da ikke bli bedre enn dette? Neppe! 

Jeg kjenner endelig roen omfavne hele meg, hele innsiden av meg er bare full av begeistring og kjærlighet, for naturen, for livet, for alt det vakreste som finnes – det er aldri ett sted jeg finner igjen meg selv mer enn her. Akkurat her.
Blant de store gamle trærne, blant steinene som har ligget her i ett århundre minst, og alle små kryp som ønsker oss velkommen hit.

– Det finnes ikke en brøkdel av uro eller angst igjen i kroppen min her ute. Det er her, jeg finner indre ro.
Det er her jeg finner gleden,
ja, det er her jeg finner den berømte LYKKE-følelsen alle snakker om.
Den jeg aldri før har kjent på, – ikke på ordentlig. Før nå..

For det må være denne, det er jeg temmelig sikker på. For ingenting annet kan beskrive følelsen bedre enn akkurat DET ordet.

Pur lykke!



Jeg må alltid ned til elven, ALLTID! Aller helst må jeg kjenne vannet gli gjennom fingrene mine, og selv om jeg har med drikkeflaske på tur så vil jeg heller smake på det iskalde vannet som kommer rett fra fjellet.
– Det er det beste vannet du kan smake ever, jeg lover! (Nyt det viss du også er der, i skogen, ved en vakker elv.)
Jeg hopper fra stein til stein, lykkelig som aldri før! Det tenker jeg hver gang, haha, herreguuud jeg vil BO HER! “Kan jeg ikke bare få bo HER ute?!” Roper jeg til deg. Og du smiler så vakkert til meg, jeg ser og kjenner det helt inn i hjerterota at det smile der? Det er ekte, – det er ekte nest-kjærlighet i øynene dine, i stemmen din. I hele deg.



Jeg sier ofte til deg, flere ganger i uken: “Kan vi dra på nytt eventyr idag?” Og du sier aldri nei, du.
Du sier jeg er en helt annen person der ute, du ser meg, du ser den lykkelige jenta jeg kan være, og som jeg ER – der ute.. 

– Når jeg føler meg fri, fri fra alt som har fengslet meg. Der ute, er jeg fri som fuglen, og kanskje er det akkurat derfor jeg er så inderlig lykkelig når jeg er der ute.

Fordi jeg føler meg endelig fri, helt helt fri..

– Fri i meg selv.🦋🙏

@LunaCh 💚

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no