Fra aske til ild🔥✨🕯

New beginnings are often disguised as painful endings.
~Lao Tzu

Idag satte vi oss i båten igjen, jeg og min aller beste venn. Ut på det åpne hav. Jeg bar med meg en stor og tung eske, ja den samme esken som jeg har båret med meg i så altfor mange år nå, og den har bare blitt tyngre og tyngre for hvert år som går.
Esken er nemlig stappfull av vonde smertefulle opplevelser og minner, og den er rett og slett bare for tungt å bære videre på nå.
– Det var på tide å gi litt mer slipp, og jeg visste det. Kanskje aller viktigst: Jeg var klar. 🙏

Men jeg har nok behøvd det.. Å bære den med meg gjennom livet en stund, for å forstå litt mer av hva som skjedde, hva som gikk så forferdelig galt, hvor hva og hvorfor det ble som det ble.
La meg selv få lov å føle på det en stund, i mitt eget tempo. Ta inn litt og litt, ikke for mye på en gang. Ikke for lite, heller.
La meg selv få lov å kjenne på både sinnet og på sorg, ja alle disse følelsene som blomstrer opp i meg hver gang jeg åpner denne esken, smerten og sorgen over alle de tapte årene jeg sjelden har latt meg selv få lov å kjenne på.

Så vi satte kurs mot den vakreste holmen jeg har vært på noensinne,  heldige var vi også som fikk den helt for oss selv på en så nydelig og varm  sommerdag som idag.
“Rett tid til rett sted, for en gangs skyld”, tenkte jeg for meg selv da jeg gikk i land.

"Though no one can go back 
and make a brand new start, 
anyone can start from now 
and make a brand new ending."
- Carl Bard

“Fy søren så tung den er blitt”, tenkte jeg der jeg stod barføtt, med det ene benet i båten og det andre på en stein med sleip tang og tare på. (Balansen min får virkelig trent seg om dagen!)

Hendene mine er nå fulle av sterke sårbare ord. De små hendene mine er fulle av både gråt, blod og fortvilelse, av både indre og ytre kaos og maktmissbruk.
Hendene mine er ikke bærer av kun mine egne ord, men av mange andre menneskers også.
– En hel del vonde og smertefulle år, som nå er samlet i en eneste eske.

Det knytte seg litt i magen når jeg tenkte på at jeg måtte åpne den igjen, akkurat nå, akkurat idag. Det var lenge siden nå..
– Jeg husket så altfor godt, at noen ganger har det gjort så vondt at jeg knapt har klart å holde ut smerten og være i meg selv, og jeg har måttet legge lokket på den igjen fordi påkjenningen har blitt for stor. Men idag, idag bar jeg den for aller siste gang. Jeg bar den til siste stoppested.
Og det føltes bare virkelig så riktig og så nødvendig nå, og så viktig for meg. Jeg trengte det, og jeg ville det, – virkelig.

"A journey of a thousand miles 
begins with a single step."
-
Lao Tzu


Vi begynte å samle inn greiner og rusk i fjøra for å lage ett bål. Ett stort og svært viktig bål.
Kanskje, mest trolig, det viktigste bålet jeg noensinne vil komme til å brenne.🔥 Ett bål som skulle vise seg å ha en svært emosjonell og følelsesmessig betydning for meg, og for mitt liv videre.




Bålet gav meg en helt ny indre ro. Jeg føler jeg har tatt ett riktig steg i riktig retning nå, dette kapittelet i livet mitt som har tynget meg så, trengte jeg nå å få litt mer på avstand. Legge mer bak meg, og se mer fremover..
Jeg føler jeg har fått en ny start-strek nå. Og jeg har tegnet den opp selv.
Ett indre lys ble virkelig tent i meg idag..
Jeg smiler fremdeles her jeg sitter, midt i nattemørket og skriver til dere.. For jeg føler meg mer fri enn jeg noen sinne har gjort!
– Det føles som en bør har blitt lettet av mine skuldre..


“Jeg er fri nå” tenkte jeg der jeg satt, med alle disse arkene mellom fingrene mine. Hundrevis av dagbok-notater, mine aller innerste mest smertefulle tanker, følelser og minner.
Ja, side opp og side ned la jeg på bålet… Satt og bare så de brant fra ild til aske. Og for hvert ett ark som ble til aske, tente det en glød på innsiden av  meg. – En glød av håp! Ett lys i meg selv, og for fremtiden min.
“Det kan jo ikke bli verre enn dette”
, tenkte jeg med meg selv da jeg plukket opp nok en erklæring om tvangsinnleggelse..



Every day is a new beginning. 
Treat it that way. 
Stay away from what might have been, 
and look at what can be.
-
Marsha Petrie Sue

Det jeg har fått skrivet ut og til-sendt i posten av Journalen min, ble brent på bålet idag. Likeså ble lege-erklæringer, selv-skade-avtaler, suicidal- kontrakter, dagsrapporter og mine egne dagbøker gjennom de 10 årene jeg var innlagt og alle årene etter det frem til nå, – ja alt dette ble brent idag. Og jeg innså bare mer og mer, hvor heldig jeg er, hvor heldig jeg er som fremdeles lever. Som ikke døde i psykiatrien, jeg overlevde- psykiatrien.
Og er her fremdeles, til å kunne fortelle, dele, – for de som ikke klarte seg.


Jeg har klart å reise meg igjen. Med hevet hode.
– fra aske til ild.🔥✨🕯

If you're brave enough to say
goodbye,
life will reward you with a new 
hello.
- Paulo Coelho


@LunaCh 💚

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no