Følelses-nummen og apatisk

Some days are just harder than others… Og noen dager har jeg bare lyst å grave meg selv ned i hagen levende-død. Akkurat den følelsen er vell den jeg sitter igjen med idag, blant annet mange andre uutholdelige følelser jeg har dempet ved å “forsvinne” til å bli nummen så jeg faktisk ikke kjenner noenting lenger.



Ett menneske er jo full av forskjellige følelser, en hel masse. Men jeg sitter her nå, helt apatisk, nummen, uten ett smil igjen å gi, eller en tåre igjen å gråte. Jeg er bare “her”, samtidig ikke. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg bare, sitter her. Uttrykksløs, klarer ikke smile, har gråte fra meg. Så hva er igjen da. . . Ett menneske uten følelser og uten hjerte. 

Og jeg vet at å dissosiere er ok inni mellom. Det er lov å ta en pause inni mellom sa en psykiater en gang. Når noe blir for vondt, så vondt at du ikke holder ut – så er det lov å ta en pause. Ikke at jeg velger å “stenge av”, jeg velger ikke å bli følelses-nummen og apatisk, men jeg blir det, det går på en måte en automatikk i det. Det er en forsvarmkanisme som bare “slår seg på”. Og jeg blir likgyldig, det er som ett skjold som beskytter meg mot all smerte som river på innsiden, skjoldet legger lokk på alt, ja ikke ene og alene de vonde følelsene, men også de gode følelsene. Alt. Alt er stengt av. 

Du kunne kalt meg de styggeste og fæleste ting akkurat nå, i disse stundene jeg dissosierer på denne måten, og ingenting av det du hadde sagt ville stikke i sjelen. Jeg hadde bare stirret på deg, og sagt: Ok.
– Fordi jeg har slått helt av. Og slik er det noen ganger etter teapi, når noe blir så smertefult eller frykten er altoppslukende, slik at du ikke holder det ut, da tillater hjernen og kroppen å ta over, en såkalt forsvarsmakanisme. En måte å beskytte seg selv på. Noen ganger hensiktsmessig, andre ganger ikke.  
Akkurat nå, akkurat idag, er det hensiktsmessig. Fordi noen dager er for tøffe å stå i enn andre. Og noen ganger er det best å få en “puste pause”. Og bare “være”.

Idag “er” jeg bare. Ikke mer, ikke mindre.. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no