Det fineste

Jeg vil bare slutte, slutte å føle det slik. Slutte å lengte og drømme etter noe som aldri vil bli, men som jeg alltid har ønsket meg mer enn noe annet i verden. Men det er ikke alt som er mulig, selv om de fleste forteller deg at det er det. At alt er mulig, så lenge du ønsker det sterkt nok.
Vell, slik er det ikke. Ikke med alt. Det er ikke alt som er mulig, til tross for at du som 5 åring ønsket deg det, fortsatt som 14 åring, forsatt som 21 åring, og fremdeles i år 2018 og du er 32 år gammel, – men det er bare slik at noen ting kan man ikke få selv hvor mye man ønsker, drømmer, forsøker, håper og driver etter. Nei, ikke alt er mulig, og ikke alt kan oppnås.

Noen ganger må man bare innse at realiteten er som den er, du kan ikke forandre den og du kan ikke alltid få det slik som du vil. Det du ønsker. Det eneste som skjer da er at hjerte ditt knuses i små små biter hver eneste dag, og en gang må du si stopp. Si nok er nok. Det er bare noen ting som ikke vil kunne bli slik du ønsker. Men det kan være fint likevel, så veldig vakkert, sårbart, og litt ekte, selvom ikke helt-ekte.

Hjerte tåler en støyt, men når du kjenner det knuses litt mer og mer for kun en liten handling, en bi-setning du hører tilfeldigvis, en eller annen avgjørelse, en sang, eller ett blikk.. Da er det kanskje på tide å tenke litt nytt, se på det i ett annet perspektiv, tenke annerledes, – snu på det. Og se at selvom det aldri vil bli slik du en gang ønsket, så kan det til tross for det være det fineste som fins – likevel.♥

@LunaCh

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no