Dagene vi aldri må glemme

Dagen igår følte som årets første sommer-dag, ja til tross for at vi er kommet langt på vei til sommerens ende. Legen min er jo allerede tilbake fra sin velfortjente ferie, og jeg som gruet meg slik til de ukene han skulle ha fri.. Merkelig hvor fort dagene plutselig forsvinner avgårde, men hvor lange de føles før de faktisk er der?
Og så ser man jo, det gikk jo bra? Jeg klarte meg jo.
Ja, det finnes styrke i denne kroppen, fremdeles.



Legesamtalen gikk som alltid fint. Jeg fortalte jeg hadde klart å snu, denne spiralen som har vist en rett og rask vei – nedover..
Ja i forhold til mat og vekt, i alle fall. Og med det, så fører det også til at livet skrenter seg inn noe voldsomt også. For når man svimler på tur, og må sette seg ned for å ikke besvime etter en halv kilometer inn i skogen? Ja da er jo det meste av gleden av å være på tur borte spør du meg. Når skogens trær ikke kan fange deg opp som før, – fordi du faktisk ikke er tilstede i det hele tatt lenger… Ja da vet du, det er noe som ikke er som det skal.

Ja, så jeg tok tak. Jeg satt meg selv i førersete i mitt eget liv og klarte snu skuta rett vei igjen. Men god hjelp på veien klarte jeg det. Og det er jeg skikkelig skikkelig stolt over. (Det var legen min også;)
– Jeg klarte det, og jeg vet hvorfor også. Og det er kanskje det aller ALLER beste med det hele. Det å vite HVORFOR.
Jeg oppdaget for første gang at hele livet mitt, ja livskvaliteten min om du vil, begynte å forsvinne ifra meg igjen… Turene ut i naturen, begynte å bli skremmende uforsvarlige i den fatningen jeg plutselig befant meg i.
Og det var kanskje nettopp det jeg trengte, jeg trengte å kjenne det fysisk på kroppen, for å innse at jeg måtte velge. Fullstendig kontroll, uten noe liv? Eller ett liv, med litt mindre kontroll?

… Hva ville du valgt?
Valget er likevel ikke så enkelt som det kan virke til å være.


Men jeg valgte livet, med litt mindre kontroll. Og jeg hadde virkelig verdens BESTE dag igår. Verdens – beste – dag, egentlig med store bokstaver.

Jeg var mer på sjøen enn på land, og jeg elsker det.🌊🙌 Helt i mitt rette element. Kanskje fordi jeg er født i fiskenes tegn, ikke vet jeg. Men det er slike dager som igår, man lever på når mørket kommer igjen. For det kommer, men når vet jeg ikke. Men jeg vet, at ingenting varer evig. Og vi må leve når vi lever.
Igår var en av de dagene jeg har lovet meg selv at jeg aldri ALDRI må glemme, – for det er de som holder liv i meg når jeg er omringet og fanget i mørket.

Valget var likevel ikke så enkelt som man skulle tro, jeg må ta det samme valget hver eneste dag, flere ganger daglig. Det er  jo ofte slik for oss med en spiseforstyrrelse, det er en kamp vi må kjempe daglig. Men det er ikke like vondt hver dag, og igår var en av de dagene det gjorde mindre vondt. Mindre vondt å være til. Være menneske. Være meg.


Igår var virkelig årets første sommer dag, ja sånn på ordentlig.
Vi grillet, herregud så godt det er med grillmat! 👌😎 Og ja, man kan faktisk spise grillmat selv om man ikke spiser kjøtt. Se her da, ser det ikke godt ut?



Det er så kos med hytte dere. Herregud så fint det må være å eie en hytte! Tenk å bare kunne sette seg i bilen å dra dit å få helt ro og fred, ingenting annet enn natur og fuglekvitter rundt seg. SÅ deilig! 😍🙌
Og A.B, konen til bestekompisen min, hun er bare dyktig med interiør! Jeg blir alltid sittende å snakke og spør om alt mulig med henne, vi kan sitte slik i timevis, det er så kos! ❤🙌
Det er alltid noe nytt eller en forandring, ja det kan være en kjempe liten en, som bare å ha flyttet på noe eller hengt opp en ny lyslykt, – ja så er hele stedet annerledes enn sist jeg såg det. Helt unikt!
Hadde jeg bare hatt halvparten av talentet hennes, altså. Alt hun tar borti blir til gull, liksom. Er det mulig.. Nei, noen bare ER så kreative og har så godt øye for slik. Jeg bøyer meg i støvet for slike talenter. 

Disse “pølsene” må dere bare smake, forresten. Men kun de MED OST OG CHILI. Husk alltid å se etter to ganger på pakken, jeg har kjøpt feil noen ganger og det har vært tidenes nedtur rundt middagsbordet hehe.. Det er merket “Vegetardag, pølser ost og chili” De er så sykt god! Kjøpt på coop extra her i område i alle fall, jeg syns de har det beste utvalget på vegetarmat generelt. (og alltid så ryddig og pent i hyllene) Deilig!



Å cruise på sjøen i stekende sol, hvor gradestokken viser godt over 30 og blikkstille hav fremfor deg, og så plusser du på med en godt erfaren sjømann bak rattet, ja det er stas skal jeg si deg. Det er skikkelig skikkelig stas!
Livet kan ikke bli bedre enn dette”, tenkte jeg hele tiden. Bare meg og bestekompisen min, der ute, – og ett evig paradis som omringer oss fra ende til annen! Hva mer kan en jente ønske seg? 🤷‍♀️💁‍♀️







Bestekompisen min kan å kjøre båt, og jeg føler meg alltid hundre prosent trygg med han i førersete. Ja om det er båt, bil eller livet i seg selv- han er trygg. Min trygge havn. Og det er jeg enormt takknemlig for! 🙏💚

Å føle man har hele verden for sine føtter, er en ubeskrivelig deilig følelse! – Og akkurat slik føltes det igår, der jeg satt fremst i båten med føttene i vannet, kjente det kalde sjøvannet gli imellom tærne..
Ja det var en sånn dag jeg aldri kommer til å glemme. En sånn dag, som bare lagrer seg automatisk i minnet som: “DET var en fantastisk dag, det.”

Og der blir den, dagen igår. Fotografert og lagret i og av hjernen, av minnene både øynene, munnen og alle sansene mine føler, kjenner, ser, lukter og hører.. Hjerne vår er bra fantastisk laget, hva? Helt ubegripelig å skjønne seg på.

Dette er dager man aldri aldri må glemme.





Takk for tidenes dag med dere, kjære Sindre og Anne Britt.❤🙏

Jeg håper sommeren så langt har vært snill mot dere, og at dere har en slik dag eller to, dere også, inni mellom alle kampene dere kjemper. Vi trenger slike dager med påfyll, for å klare holde ut de andre.
Så forsøk å åpne alle sansene dine der ute, og ta alt inn. – Det er så utrolig mye vakkert man kan bære med seg i hjerte etter slike “friminutt” fra sykdom og smerte.

Ta vare, ok? Jeg bryr meg om dere, og ønsker virkelig av hele mitt hjerte at dere kan kjenne dere litt i live, inni mellom, dere også.

Alle mennesker behøver det.🙏💚


@LunaCh 💚

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no