Anoreksi. Desemeber. Jul.

Det er vanskelig å spise i Desember. Det er vanskelig å ha en spiseforstyrrelse i julen. Det er vanskelig å ikke kjenne sult, men ikke minst- det er vanskelig å ikke ønske å spise – men likevel, så vet du at du .

Og de som bryr seg som er rundt deg, de legger merke til det. At du forsvinner mer og mer… for hver dag. Spørsmål: Har du spist idag? Kan jeg lage noe mat til deg? Bare en halv brødskive, for meg?
Og du krymper deg, i skam.. Når du oppdager at du idag ikke en gang klarer å svare ja, når alt du vil er å være flink, sterk og modig- si det de ønsker så inderlig å høre: “Ja takk.”

Men du klarer ikke en gang det… Lenger. Du tar en ernæringsdrikk istedet. For den personen. Ikke for deg selv.
Mat… mat i kroppen? Det har begynt å bli vanskelig igjen. Det har det vell i snart to mnd vært. Og du  merker det, hvordan følelsene ikke lenger er like ille å takle… Nummenheten du lenger etter, har begynt som smått å komme.. Vissheten om at du ikke har spist idag – er den beste følelsen du har. – Og du vet….. Du er på vei til det samme helvete som hver Desember.

Men det er så altfor vanskelig å snu. Så altfor vanskelig å takle denne tiden på året. Hvordan takle den, uten å bruke de samme destruktive måtene som du alltid har brukt. Fordi ingen har lært deg noensinne å takle de på en konstruktiv måte. Så du bruker de redskapene du kan, og alltid har brukt, – fordi det er det eneste du kjenner til. Det eneste du VET fungerer – så du kanskje overlever enda en jul. Uten å måtte føle for mye. Uten å være for mye tilstedet. Fordi det gjør for vondt.

Men du vet også du må. Du vet du må spise- fordi kroppen din kan vell ikke tåle flere runder snart. År etter år, den samme runddansen. Når skal det bli enklere, bare LITT enklere å leve. Takle hverdagen. Når.. Spør du deg selv hver eneste dag. 
Og du forsøker, for andre. De som oppriktig elsker deg.

Men du er sliten, ikke på grunn av mangel på mat. Men mangel på håp. Håp om en fremtid uten å føle du kun eksisterer. Spiller ett spill for galleriet. Forsøker smile og være positiv når alt du tenker på er å slippe mer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no