AMK -Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral..

Dere har alltid, ALLTID, vist meg respekt og vært profesjonelle når jeg har behøvd dere, både i møte med meg når jeg har selvskadet meg, eller jeg har vært i dissosiasjon – av alle ulike former. Dere har alltid, uten unntak, oppført dere som medmennesker og jeg har alltid, uten tvil, følt at dere ønsker å hjelpe meg, helt på lik linje som alle andre dere daglig redder livene til. ♥

Dere er den eneste instansen jeg kan si at jeg ALDRI har hatt en eneste ubehagelig opplevelse med, noe som gjør det litt enklere og kanskje pitte litt mindre skamfult når jeg må ta opp tlf og ringe 113. For dere vet, jeg skammer meg nok fra før av. Jeg har det tøft nok fra før av. 
– Av erfaringene i møte med dere, så VET jeg at dere ikke kommer til å skjelle meg ut, fortelle meg alt jeg ikke trenger å høre, nei, dere plukker meg opp med snille øyne der jeg sitter med åpne sår og blod og glasskår omringet på det kalde bakromsgulvet, oppløst i tårer og frykt. Dere plukker opp ikke bare meg fysisk med varsomme snille hender, men også hjerte mitt leger dere mer enn dere aner. Å oppleve i perioder der livet er på det tøffeste, å bli møtt med en så dyp medmennesklighet, empati, varsomhet, totalt profesjonelle rolige mennesker, det har betydd mer for meg enn dere noen gang kommer til å forstå. Ord vil aldri strekke til for hva jeg føler for deres bistand i mitt liv! 
Dere fortjener alle gode ord som finnes i verden, og jeg kan ikke få rost dere nok!

Jeg kan aldri takke dere nok for alt dere har gjort for meg når jeg har trengt deres hjelp. Jeg kan aldri forklare med ord hvor ubeskrivelig takknemlig jeg er for deres måte å håndtere hver eneste situasjon vi har stått sammen i. For det er nettopp det dere bidrar til, den roen dere beholder uansett hvordan jeg har det eller hva som har skjedd, så beholder dere roen og dere møter meg akkurat der jeg ER. Dere har aldri dømt meg for noen av mine handlinger, når jeg har vært redd har dere holdt hånden deres på min skulder og trygget meg på at dere skal ta vare på meg, at dette skal gå bra, vi har klart dette sammen før.. Og akkurat nå sitter jeg faktisk med tårer i øyene, for jeg blir så rørt over alt dere har sett og likevel vært den stødige grunnmuren jeg har behøvd der og da.
Hjerte mitt smiler når jeg tenker på alt dere har gjort for meg. Tuuusen takk, AMK, for at dere ALLTID behandler meg med verdighet, empati, forståelse, kunnskap, medmenneskelighet, og aller mest: Respekt. 
Dere har aldri dømt meg, dere har aldri sagt hverken sårende eller krenkende ord, dere er uten unntak de jeg i systemet verdsetter mest. For jeg vet at når dere, i de røde draktene, kommer hit… Så er jeg trygg. Jeg ser det kanskje ikke alltid der og da, men i ettertid er jeg alltid uendelig takknemlig.
Dere tar vare på meg når jeg ikke lenger klarer ta vare på meg selv. Og dere fortjener gullmedalje for deres glimrende arbeid! Jeg kan med hånden på hjerte si: DERE ER HELT ENESTÅENDE. OG JEG ER DERE EVIG TAKKNEMLIG!♥

TAKK, tuuuusen hjertelig takk, for alt dere har gjort og gjør for meg når jeg trenger deres hjelp og assistanse. TUSEN TAKK!♥

Med kjærlig hilsen, Luna Ch. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no