365 døgn skadefri😭🥰👊

Idag nådde jeg målet. Idag har jeg vært uten selvskade i 365 døgn. Det er 365 døgn hvor avhengigheten har tapt, og jeg, Luna, har vunnet. Hver eneste forbanna kamp.💪👊🤜

For det er en kamp. Etter 18 år med selvskading som løsning på alle problemer som måtte oppstå, for å avlede eller/og flykte ifra alle vonde tanker og følelser, så er det ikke lett å skulle lære seg å handle annerledes når verden stormer og alt mørkner. Det er en kamp, og så langt har jeg nådd mitt første mål. Delmål har vært viktig underveis, og det har jeg hatt.
Ett år, var første hoved- MÅL. Jeg har klart det, men det har vært vanskelig, tøft og jeg har til tider vært nær på å sprekke.
Det er oppturer og nedturer i denne prosessen, men det er ett av de viktigste stegene jeg har tatt og tar videre, for å bli friere i meg selv.


I 365 dager og netter, har jeg klart i vanskelige og tunge stunder ta andre valg. Bedre valg. Ta valg som ikke er destruktive, men hensiktsmessige for meg selv. Dermed lærer jeg og forteller jeg meg selv, og omverden, at JEG som menneske har en verdi og at jeg fortjener bedre.
For ved å skade meg selv, forteller jeg hele tiden meg selv at jeg ikke er verdt noe, og jeg fortjener å ha det vondt.
Nå, lærer jeg hjernen min nye spor hver eneste gang jeg velger å stå imot skadetrangen. Vi tråkker opp nye spor i hjernen, det tar tid, det tar krefter og det er mye og en langvarig jobb, – men det funker!



Selvskadingen har tatt ekstremt stor plass i livet mitt, den har vært så alvorlig at den har krevd sin plass, også. Når selvskadingen går fra moderat til alvorlig, for ja, det er ulike grader innen selvskading også som med de fleste andre lidelser og avhengigheter.
Og alvorlighets-graden gjør ofte at Ja, man får hjelp, men det fordi man MÅ ha hjelp. Men det er ofte til å ta hånd om selve skaden, den fysiske, – og redde liv.
Når det er gjort, så er fokuset fremdeles på selve skaden. Fordi den trenger det. Sårskift av hjemmesykepleie, antibiotikakur, oppfølging på legekontoret eller sykehus etc.
Dette er viktig, selvsagt. Men problemet er at d
et psykiske der imot, selve grunnen som førte til denne skaden, den forsvinner ofte i kaoset av blod, ambulanse, sykehus, operasjoner. Grunnen og selve problemet, forsvinner i alt kaoset selve skaden tar.
Og dermed er du like langt kommet..



Nå er jeg 365 døgn uten selvskade. Det betyr ikke at livet plutselig er enklere, lettere eller at jeg er frisk(ere) eller har det bedre med meg selv. Det betyr bare at jeg kjemper som en helt for å benytte meg av andre mer hensiktsmessige måter å takle livet på, fordi jeg ønsker endring.

Det handler om at jeg er villig til å gi slipp på alt det som er for meg, trygt og kjent, og trå ut i det ukjente og forsøke nye måter å forholde meg til det vonde og vanskelige, uten å skade meg selv i prosessen.
Jeg jobber hardt for å stå imot selvhatet og følelsen jeg fremdeles sliter med: At jeg må straffe meg selv.

Men når man endelig har en terapeut som ser deg, og man har noen mennesker rundt seg i det daglige som også tåler å høre det vondeste uten å avbryte eller avlede deg. Når de velger å sitte der, og lytter til alt det vonde du bærer på,- ja det er da man har en sjanse til å komme seg videre.
Jeg har endelig noen som tåler hele meg, også det vonde og vanskelige. Som jeg stoler nok på til å dele. Til å fortelle, og til å våge være helt bunn ubehagelige ærlig med.

Jeg vil gjerne takke min terapeut, min fastlege, mine BPA-er og mine venner, for å ha stått ved min side og hatt troen på meg i disse 365 dagene. Som har hjulpet meg når det har røynet på, som har vært her og støttet meg underveis.
Jeg må tråkke opp veien selv, jeg må gjøre jobben selv.
– Men ved å våge ta imot støtte og ha en hånd å holde i på veien, blir det litt lettere å stå i stormen.



365 døgn siden sist skade. Og det er jeg sjukt takknemlig for!
Det er 365 døgn hvor avhengigheten har tapt, og jeg Luna, har vunnet.
Hver eneste forbanna kamp.💪👊🤜

Aldri gi opp, vi alle har mulighet til å lære nytt, til å vokse som menneske, til å leges og indre sår gro. Vi trenger bare riktig tilrettelagt hjelp, riktige mennesker som tåler og ønsker å lytte, vi trenger ro i hverdagen, og en armkrok når livet røyner på.
Vi trenger det alle mennesker trenger, kjærlighet og omsorg når livet mørkner og alt virker håpløst, så trenger vi at du aldri gir oss opp. At du aldri gir slipp på håpet.


For det er alltid håp. Alltid.💚
Det er disse 365 dagene ett bevis på.
Det finnes håp selv for de mest håpløse.

Nå satser jeg stort, og ser frem imot nye 365 dager!💪👊🤜

@LunaCh 💚

2 Comments

  1. Linn
    13. august 2019

    Så nydelige dame… go girl stå på

    Svar
    1. lunach
      13. august 2019

      Åå, tusen takk fine! <3

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no