Kompleks-PTSD: Viktigheten av hvile og ro i hverdagen. #Balanse

Kompleks-PTSD (Kompleks post-traumatisk stresslidelse) gir mange daglige utfordringer i hverdagen. Selv om du ikke alltid kan se det på utsiden av menneske, så er det høyst reelt på innsiden.
PTSD har nok de fleste hørt om, men kompleks PTSD er en litt mindre kjent diagnose, og mange tror nok det er en og samme sak. Det er det ikke.
Begge har åpenbart mange likehetstrekk, endel like symptom, men C-PTSD har ett enda bredere og mer komplekst og sammensatt symptom/sykdomsbilde.

💥Symptomer og utfordringer vi som lever med kompleks-PTSD kan blant annet være:

⚡Viktigheten av alene-tid! “Me-time.”
Balanse mellom ro/hvile og sosialtid.

Dette handler i dette tilfelle langt ifra om spadager og manikyr, venninne-luncher og turer til frisøren. Dette handler om å la seg selv få den hvilen og roen både kroppen og sinnet behøver, for å takle og makte stå i hverdagen på best mulig måte – over tid. En god balanse som dette kan være innmari vanskelig å finne, men er særdeles VIKTIG å finne – og faktisk også å gjennomføre.
Husk også at: En god balanse som funker for meg, trenger nødvendigvis ikke funke for deg. Dette er jo individuelt for oss alle. Vi mennesker har jo forskjellige behov, selv om vi har samme utfordringer og samme lidelse.

⚡En god balanse i hverdagen, kan hjelpe deg til å klare holde deg innenfor toleransevinduet.
Å klare det, hver eneste dag over tid, er en daglig utfordring og en kamp for mange, siden vi har ett veldig smalt toleransevindu ift normen i befolkningen. Det koster enormt med energi bare det, å forsøke å holde seg innenfor.

Jeg opplever og erfarer nå, at jeg klarer det bedre og oftere enn før, når jeg holder meg til planen jeg har laget og som jeg har prøv ut i ca ett år nå. Jeg ser og kjenner at dette? Det funker for meg!
Uke-planen min, hvor det står med stor skrift “ME-TIME” på halvparten av de 7 dagene en uke består av, har virkelig blitt redningen min på mange måter. Så lenge jeg holder meg til den, klarer jeg meg veldig mye bedre i hverdagen. Og jeg HAR det bedre med meg selv. Og gjett om det er  godt å kjenne på!


– Det er utrolig viktig å finne måter som kan hjelpe enn til å klare holde seg innenfor toleransevinduet på. Det er fryktelig vanskelig og nærmest umulig å komme seg innenfor igjen viss du først faller utenfor. Og der, der er det ekstremt krevende å være. Både hyper-aktivering og under-aktivering koster enormt med krefter og energi.

⚡ Hyperaktivering: Aktivt forsvar: Kamp, frykt, frys, hjelperop.
Angst, sinne, uro. Høy puls, pustevansker, kvalme. Hodepine, tankekjør, impulsivitet, munn-diaré, kaos, vaktsomhet, ut-agering.
⚡Under-aktivering:  Passivt forsvar: Overgivelse, “gå med”, frys
Tomhet, nummen-het, skam, nedstemthet, følelsesløs
Lav puls, langsom puls, fjern, passiv, hukommelsestap, dissosiasjon, forvirret, treg, faller ut.

For å klare de små hverdagsoppgavene som trengs å gjøres hver dag, behøver jeg å holde meg innenfor toleransevinduet. Når jeg er utenfor er det vanskelig å få noenting gjort, da er jeg så “utenfor” at jeg ikke klarer fungere overhode. Det handler også om å ha igjen nok energi til å gjøre ting jeg selv har lyst til også! Som f.eks å blogge! Ta bilder, redigere, se TV-serier. Lage kort, male eller skrive dikt, ja slike ting som jeg liker å gjøre. Lage meg noe mat, eller bare lese og oppdatere meg på nyheter.

For meg handler alene-tid om tilstedeværelse. Om å være her og nå. I nåtid, og faktisk kjenne at livet kan være ganske fint, til tross for fortiden som har vært.


Før, i mange år, var det KUN kaos i både hode og kroppen min, og jeg var nesten konstant hyper-aktivert. Som igjen, førte til både indre og ytre kaos i livet mitt. (mye selvskading og angstanfall) Og hvorfor ble det slik? Fordi jeg aldri brukte ordet nei. Jeg satte absolutt ingen grenser. Og jeg tok langt ifra hensyn til meg selv og min egen helse. Jeg bare kjørte på, jeg!
– Fordi jeg ønsket å leve som om jeg var frisk. Jeg ville være med..
Men så er jeg ikke frisk, og jeg har innsett at for å overleve og faktisk også kjenne at jeg LEVER også, så måtte jeg ta tak i dette. For jeg har rett og slett ikke krefter og energi som “friske mennesker” har. Og det må jeg bare erkjenne og godta.
Jeg får f.eks ikke ladet opp batteriene mine på natten slik som de fleste andre mennesker gjør. Uansett hvor mange timer jeg sover, så er det aldri nok. Jeg går alltid på sparebluss, jeg har aldri ett oppladet batteri uansett hvor mye jeg hviler eller sover, – fordi å leve med kompleks PTSD tar all den energien jeg har og mer til.
Så for å klare leve og ha ett innhold i hverdagen min som JEG er fornøyd med? Så har jeg måttet finne en balanse som funker for MEG. Og jeg må holde meg til den, selv når jeg ikke har lyst til det, eller det kanskje ikke passer andre.

Fordi jeg har innsett at: Ingen andre enn jeg, kjenner min kropp og mitt hode. Og jeg må alltid, alltid, sette helsen min som prioritet nr 1.
Og det er jeg blitt veldig streng og nøye på nå, flinkere jo mer jeg øver og øver. Det har ikke vært lett, og det er fremdeles vanskelig til tider. Det har vært mye feiling og prøving, og for ikke å snakke om ett ekstremt høyt angstnivå når jeg har sagt: “Jeg kan dessverre ikke…”. “Det passer ikke for meg”..
Men jeg har innsett at jeg MÅ gjøre det jeg kjenner holder meg mest mulig stabil OVER TID. For da kan jeg også ha mange mange gode dager sammen med de jeg er glad i. Bedre med kvalitet over kvantitet, sier jeg bare! Det er jo bedre med en tilstedeværende og lyttende luna, enn en fjern og angstfull luna? Tenker jeg.

Jeg kan bare ikke få sagt det nok.. Hvor utrolig uuutrooooolig viktig dette er. Og jeg håper du som leser, virkelig tenker over dette og gjør de endringene DU behøver å gjøre i hverdagen DIN, for å få det bedre med deg selv og en litt lettere hverdag. For vet du hva?
DU FORTJENER DET.😉🙏💕


@LunaCh 💚

 

Litt tanker om selvverdi, relasjoner og respekt for andres grenser og valg.

Jeg bryr meg faktisk ikke lenger om du liker meg eller ei, så lenge de som er meg nær liker meg for den jeg er, så er det faktisk det som betyr noe for meg. Jeg må si det er deilig å bli eldre på mange måter, etter jeg bikka det store 30 tallet, har mye av bekymringene og engstelsen jeg før hadde blitt betydelig redusert. Noe helt borte også..
Man lærer seg ofte å gi mer faen, kjenner etter hva som betyr noe og ikke, og man forstår at det går faktisk an å velge trekke seg bort fra situasjoner som ikke gir enn noe.

Vi mennesker er stadig i endring, og vi kan velge å vokse og forandre oss.Bli en bedre versjon av det menneske vi er, og det er det vi stadig burde strekke oss etter! Det er DET jeg selv strekker meg etter, hver eneste dag.

Jeg har forandret meg noe sykt mye de to siste årene. Og jeg håper denne utviklingen jeg er i, bare fortsetter og fortsetter.. Jeg ønsker nemlig å lære mer, forstå, være våken, lytte og se.
Se det som skjer rundt meg og i samfunnet generelt. Jeg ønsker å forsette med dette nye jeg øver meg på, som f.eks det å våge si ifra om ting jeg er missfornøyd med eller ikke liker. Det er nemlig ganske nytt for meg!
Jeg ønsker å fortsette våge si min mening, ja selv om den kanskje ikke er lik din. Det skal mye mot til det, faktisk. Og særlig for mennesker som er i sårbare situasjoner. Jeg ønsker å være med på samfunnsdebatter fremdeles og kanskje enda mer, og ikke minst: Jeg ønsker å forsette snakke og skrive om de vanskelige tingene mange ikke ønsker å høre om. For jeg vet, det er lettere å stikke hode i sanden og late som om slike tunge og tøffe ting ikke eksisterer. Det er lettere å snu seg og tenke: “Dette vil jeg ikke forholde meg til.” Og det er helt greit det, det er opp til hver enkelt. Du velger nemlig helt selv hvem du ønsker å være, som medmenneske og som venn. Som samfunnsborger og nabo. Og vi må respektere at andre tar valg som du kanskje ikke selv er enig i, uten å latterliggjøre eller pålegge dine egne valg over på andre. Vi, alle mennesker, fortjener å bli behandlet med respekt.
Vi mennesker, burde være mer tolerante mot hverandre syns jeg. Vise mer forståelse og ikke dømme så innmari fort! Ting er ikke alltid som det ser ut på utsiden, og du vet ikke alt selv om du tror det.. Vi har alle våre hemmeligheter og vi alle har en fortid. – Men vi alle har valget om å vokse, lære av våre feil og bli bedre mennesker.

Jeg strekker meg etter det. Å bli en bedre versjon av den jeg er.
– Jeg er langt ifra den personen jeg var for ti år siden, jeg er også langt unna den jeg var for bare to år siden.
Mye har endret seg de siste årene.. Takk og lov for det.



Vi utvikler oss og blir eldre, tankene våre endres og vi lærer av våre feilsteg.
Og du? Det er lov å gjøre feil. Vi alle gjør nemlig det. – Jeg vet faktisk ikke om ett eneste menneske på denne jord som er feilfri, for jeg tror helt oppriktig ikke det finnes.

Jeg ønsker å være en stemme for dem som ikke våger eller makter, dem som lider i stillhet. Fordi jeg vet nemlig at det er høyst nødvendig!
Viss ingen våger å stikke hode frem og forteller hvordan livet faktisk kan være, hadde mange sittet alene og trodd det var noe galt med dem.. At de var de eneste som hadde det slik. Og dette vet jeg, for jeg har vært der selv. Jeg var en forvirret tenåring jeg, for mange år siden nå (heldigvis). Og jeg var også allerede da alvorlig syk, selv om jeg ikke visste om det da. Jeg var så ensom at du aner det ikke, selv om jeg hadde mange rundt meg.
Men det er ensomt, når du føler deg så innmari annerledes enn alle andre.
Når du forstår det er noe galt med deg, men du vet ikke hva det er. Det er en veldig skremmende opplevelse som barn..

Jeg ønsker å fortsette være en stemme for oss som lever med en så alvorlig diagnose som kompleks PTSD er. Med utfordringer få vet om, for vi må tørre å fortelle, og rive ned tabuet som fremdeles lever i beste velgående. For det er ikke uten reddsel jeg gjør det. Jeg har mine dager jeg som andre, der jeg syns det er vanskelig å være så åpen som jeg er. Men samtidig vet jeg at noen må gjøre det.
Jeg ønsker å fortelle om både det gode og det vonde som skjer i hverdagen.
– Fordi livet er faktisk ikke perfekt, det er ikke bare lykkelige dager – og det skal det heller ikke være. Det er viktig å anerkjenne at livet ER en berg og dalbane for de aller fleste av oss. Det du ser på Instagram eller andre sosiale medier, er ikke hele livet og realiteten til de du følger. Det er så innmari viktig å huske på det!



Jeg ønsker å være tilstede i nåtiden og leve livet mitt – her og nå. Med alt det innebærer, av både godt og vondt. Og j
eg håper DU også velger å vokse og gro og se fremover. At DU også, skygger unna det som ikke gjør deg godt eller gir deg noe tilbake. For vet du hva? DU er verdt det! DU ER VERDT DET!

Selv om du ikke føler det selv, akkurat her og nå. Så skal jeg love deg en ting, du er verdt det, det kan jeg love deg!
Vi mennesker, vi har alle like menneskerettigheter, syk som frisk. Og det er, og kan være, minst like alvorlig å være psykisk syk som fysisk.
Du er absolutt IKKE mindre verdt selv om du kanskje føler det slik. Jeg vet nemlig man ofte kan kjenne på den følelsen om man omgås mennesker som ikke respekterer deg og dine grenser. De som stadig strekker eller tråkker over grensene dine. Eller ikke viser forståelse for din situasjon, selv om du gjør det med andre. Det er destruktivt å være i slike relasjoner, der det kun går en vei.
– Og det er ikke riktig, DU fortjener også respekt.
På lik linje som alle andre.
Jeg skulle ønske jeg selv forstod dette tidligere, og at jeg valgte å gå ifra slike relasjoner- mye tidligere. For vi alle har lov å velge hvem og hva vi skal bruke tiden og energien vår på.

Ett vennskap f.eks, skal gå to veier. Ansatte rundt deg, skal også respektere deg og gjøre en skikkelig jobb. – Det handler faktisk om gjensidig respekt, og en følelse av å ha selvverdi. At man er verdt noe, har mye å si hvem man har rundt seg i hverdagen.
Er det noen som stadig gjør deg opprørt og stresset, ikke hører etter hva du sier og tråkker over grensene du forsøker sette, da er det kanskje på tide å gå din vei. Trekke deg mer tilbake og ha mindre kontakt og heller fokusere på deg selv og de som viser at de verdsetter deg og tiden du gir dem.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, heh.. Jeg ville vell bare egentlig stikke innom for å si at DU ER VERDIFULL! Uansett hva, uansett hvilken situasjon du lever og befinner deg i! Og jeg vil fortelle deg at du har rett på å bli både respektert og tolerert, for den du er og det du står for. – Jeg vet nemlig hvor viktig det er for bedring, for å leges mer og mer, – hvor viktig følelsen av selvverdi og respekt fra andre er..
– DU har en verdi, ja du som alle andre! Alle fortjener å bli respektert for valgene de selv velger å ta i hverdagen. Vi alle kjenner best hva som er best for oss selv, og om bare folk kunne lyttet litt bedre til ordene vi sier, tror jeg mye kunne vært bedre i manges livssituasjon, og i manges relasjoner.


Jeg las ett sted: “Kommunikasjon handler om å lytte.”
– Og det er noe å tenke over…

@LunaCh 💚

Takk, tusen takk for at dere engasjerer dere!🙌👏🙏

Life doesn't require that we
are the best, only that we
TRY our best.
- H. Jackson Brown JR -

Jeg må bare si TUSEN HJERTELIG TAKK for all støtte, alle “heiarop” og all positiv feedback på innlegget igår. Det var helt overveldende å se hvor mange som faktisk bryr seg, hvor mange som forstår eller i alle fall forsøker å forstå, hvor alvorlig selvskading kan være og er, og hvor beintøft det er å slite med en selvskadings- problematikk.

TUSEN HJERTELIG TAKK for alle liker, delinger og kommentarer, jeg ble så rørt! Det betyr SÅ mye for meg at så mange engasjerer seg i innlegg som dette, da det er SÅ mange som sliter med selvskading i det stille, skjulte og dermed ikke får den hjelpen de behøver for å mestre livet på en bedre og mer hensiktsmessig måte.🙏💚
* Har du ikke lest innlegget jeg refererer til, kan du lese ved å trykke på linken her: 365 døgn skadefri

Jeg vil du skal vite og huske i de mørkeste stunder at..:
Det er alltid håp!
ALLTID. Selv hvor håpløst alt føles og ser ut her og nå, selv hvor mange år som er gått eller hvor alvorlig selvskadingen din har blitt.

Det er IKKE sant viss du tror, føler eller noen forteller deg at du er behandlings-resistent, for det er det ingen som er. Det er ALLTID håp for bedring, uansett hvor dypt du sitter fast i ett selvskadings-mønster.
Dette vet jeg, fordi jeg selv har vært og er der. Jeg er ikke såkalt “frisk”, ei heller er jeg fri fra selvskadings-tanker. Men jeg har strevet med dette i hele 18 år, og det har blitt mer og mer alvorlig med årene som har gått.
Jeg har klart meg nå ett helt år, UTEN å ty til skade, for første gang på alle disse årene. Derfor VET jeg at det er HÅP for alle. Selv de som mange (dessverre) gir opp underveis.

Hvorfor klarer jeg så mye oftere å stå imot selvskadings-trangen nå?
Fordi jeg endelig får riktig hjelp. Jeg lærer meg nye måter å håndtere traumene mine på, de vanskelige og overveldende følelsene jeg opplever, og jeg har mennesker rundt meg nå som forstår hva jeg behøver og trenger – fordi vi har en åpen og god kommunikasjon. De lytter til meg.
Jeg klarer meg bedre fordi jeg har mer ro i hverdagen min nå. Jeg har mer alene-tid til hvile og egen-pleie, til det jeg selv har lyst til å gjøre. Jeg har mer opplevelser i hverdagen av den gode sort. Jeg har mennesker som tar meg med ut av leiligheten. Som tar meg med ut i naturen, som bidrar til at jeg er mer tilstede her og nå, og ikke kun i fortiden. (Dette anbefaler jeg alle å prøve. Det er fantastisk å oppleve hvor mye naturen kan hjelpe på den psykiske helsen. Og den fysiske, åpenbart.)
Jeg opplever mer ro i meg selv, fordi jeg øver meg på å sette grenser, og sier mer nei. Jeg har mindre inntrykk uten ifra enn før, noe som skapte mye kaos og stress i meg som jeg ikke tåler.
Jeg forsøker å gjøre det jeg kjenner er best for meg selv og min psykiske helse på langsikt, og ikke bare hva jeg har lyst til (eller andre har lyst til) her og nå.

Jeg har troen på at alle som skader seg selv, kan få det bedre. Med riktig hjelp og god støtte.
Så vær så snill, ikke gi opp noen, uansett hvor håpløs situasjonen ser ut eller føles. Det ER mulig, og det KAN bli bedre!🙏💚


Hva er selvskading?
  • Selvskading er skade en person har påført seg med vilje,
    men uten intensjon om å dø.
  • Det kan være kutting, brenning, overdosering, forgiftning
    – fra overfladiske småskader
    til livstruende skader.
  • 18 prosent unge og 
    4 prosent voksne
    oppgir at de har skadet
    seg selv med vilje.
  • Forekomsten er høyest blant 
    kvinner i tenårene.
  • Problemer med å mestre 
    ubehagelige følelser,
    som angst og tristhet,
    er vanlig
    blant dem som selvskader.
  • Kan være en effektiv
    mestringsmåte
    på kort sikt,
    men problematisk på lang sikt.
Kilde: Nasjonalt senter for 
selvmordsforskning og -forebygging

Aldri gi opp deg selv! Du fortjener bedre enn å skade deg selv. Vit det!🙏💚 Jeg er med deg!💕

@LunaCh 💚

365 døgn skadefri😭🥰👊

Idag nådde jeg målet. Idag har jeg vært uten selvskade i 365 døgn. Det er 365 døgn hvor avhengigheten har tapt, og jeg, Luna, har vunnet. Hver eneste forbanna kamp.💪👊🤜

For det er en kamp. Etter 18 år med selvskading som løsning på alle problemer som måtte oppstå, for å avlede eller/og flykte ifra alle vonde tanker og følelser, så er det ikke lett å skulle lære seg å handle annerledes når verden stormer og alt mørkner. Det er en kamp, og så langt har jeg nådd mitt første mål. Delmål har vært viktig underveis, og det har jeg hatt.
Ett år, var første hoved- MÅL. Jeg har klart det, men det har vært vanskelig, tøft og jeg har til tider vært nær på å sprekke.
Det er oppturer og nedturer i denne prosessen, men det er ett av de viktigste stegene jeg har tatt og tar videre, for å bli friere i meg selv.


I 365 dager og netter, har jeg klart i vanskelige og tunge stunder ta andre valg. Bedre valg. Ta valg som ikke er destruktive, men hensiktsmessige for meg selv. Dermed lærer jeg og forteller jeg meg selv, og omverden, at JEG som menneske har en verdi og at jeg fortjener bedre.
For ved å skade meg selv, forteller jeg hele tiden meg selv at jeg ikke er verdt noe, og jeg fortjener å ha det vondt.
Nå, lærer jeg hjernen min nye spor hver eneste gang jeg velger å stå imot skadetrangen. Vi tråkker opp nye spor i hjernen, det tar tid, det tar krefter og det er mye og en langvarig jobb, – men det funker!



Selvskadingen har tatt ekstremt stor plass i livet mitt, den har vært så alvorlig at den har krevd sin plass, også. Når selvskadingen går fra moderat til alvorlig, for ja, det er ulike grader innen selvskading også som med de fleste andre lidelser og avhengigheter.
Og alvorlighets-graden gjør ofte at Ja, man får hjelp, men det fordi man MÅ ha hjelp. Men det er ofte til å ta hånd om selve skaden, den fysiske, – og redde liv.
Når det er gjort, så er fokuset fremdeles på selve skaden. Fordi den trenger det. Sårskift av hjemmesykepleie, antibiotikakur, oppfølging på legekontoret eller sykehus etc.
Dette er viktig, selvsagt. Men problemet er at d
et psykiske der imot, selve grunnen som førte til denne skaden, den forsvinner ofte i kaoset av blod, ambulanse, sykehus, operasjoner. Grunnen og selve problemet, forsvinner i alt kaoset selve skaden tar.
Og dermed er du like langt kommet..



Nå er jeg 365 døgn uten selvskade. Det betyr ikke at livet plutselig er enklere, lettere eller at jeg er frisk(ere) eller har det bedre med meg selv. Det betyr bare at jeg kjemper som en helt for å benytte meg av andre mer hensiktsmessige måter å takle livet på, fordi jeg ønsker endring.

Det handler om at jeg er villig til å gi slipp på alt det som er for meg, trygt og kjent, og trå ut i det ukjente og forsøke nye måter å forholde meg til det vonde og vanskelige, uten å skade meg selv i prosessen.
Jeg jobber hardt for å stå imot selvhatet og følelsen jeg fremdeles sliter med: At jeg må straffe meg selv.

Men når man endelig har en terapeut som ser deg, og man har noen mennesker rundt seg i det daglige som også tåler å høre det vondeste uten å avbryte eller avlede deg. Når de velger å sitte der, og lytter til alt det vonde du bærer på,- ja det er da man har en sjanse til å komme seg videre.
Jeg har endelig noen som tåler hele meg, også det vonde og vanskelige. Som jeg stoler nok på til å dele. Til å fortelle, og til å våge være helt bunn ubehagelige ærlig med.

Jeg vil gjerne takke min terapeut, min fastlege, mine BPA-er og mine venner, for å ha stått ved min side og hatt troen på meg i disse 365 dagene. Som har hjulpet meg når det har røynet på, som har vært her og støttet meg underveis.
Jeg må tråkke opp veien selv, jeg må gjøre jobben selv.
– Men ved å våge ta imot støtte og ha en hånd å holde i på veien, blir det litt lettere å stå i stormen.



365 døgn siden sist skade. Og det er jeg sjukt takknemlig for!
Det er 365 døgn hvor avhengigheten har tapt, og jeg Luna, har vunnet.
Hver eneste forbanna kamp.💪👊🤜

Aldri gi opp, vi alle har mulighet til å lære nytt, til å vokse som menneske, til å leges og indre sår gro. Vi trenger bare riktig tilrettelagt hjelp, riktige mennesker som tåler og ønsker å lytte, vi trenger ro i hverdagen, og en armkrok når livet røyner på.
Vi trenger det alle mennesker trenger, kjærlighet og omsorg når livet mørkner og alt virker håpløst, så trenger vi at du aldri gir oss opp. At du aldri gir slipp på håpet.


For det er alltid håp. Alltid.💚
Det er disse 365 dagene ett bevis på.
Det finnes håp selv for de mest håpløse.

Nå satser jeg stort, og ser frem imot nye 365 dager!💪👊🤜

@LunaCh 💚

Sminken jeg bruker til daglig, billig og bra!👗💄💋

Jeg spurte på Instagram om innlegg som var ønskelige, og takk, tuuuusen hjertelig takk til dere som gidder og tar dere tid til å komme med forslag og gode råd til innlegg!🙌😍👍 Jeg skriver ned alle, og tar de etterhvert som jeg føler for å skrive om temaet, siden noen kan være av den tyngre sort. De fleste handler jo, åpenbart, om psykisk helse. Det er jo ikke rart, denne bloggen er jo om meg og mitt liv med psykiske helse-utfordringer.
Men det kommer også ønsker om mer hverdagslige saker, og der iblant ble det til at jeg spurte om en sminke- innlegg var noe som dere ville ha. Som var prisvennlige for oss som ikke har all verden å bruke på slike ting. Det var det, og det ble jeg skikkelig glad for! For selv om man har helse utfordringer, har man jo lyst til å føle seg bra!! Både innvendig og utvendig. Og sminke, for meg, hjelper meg med det!
Jeg føler meg alltid litt bedre når jeg føler meg velstelt.. Det gjør vi vell alle?
🤷‍♀️🙋‍♀️

Jeg går ikke med sminke hver eneste dag, og i perioder er det lenge mellom hver gang. Som #usynligsyk, så må man prioritere hvor man skal legge kreftene og energien sin. I dårlige perioder er det ikke sminke jeg kan eller orker tenke på en gang, men i de gode periodene, eller “en av de bedre dagene”, – da kan jeg virkelig kjenne jeg koser jeg meg med det. For jeg syns jo det er kjempe gøy med sminke, og være kreativ med å prøve nye fargekombinasjoner på øyenskygge osv.

Sminke kan dessverre være svært dyrt, og når man er trygdet er ikke akkurat sminke første prioritert… Men det er viktig å huske på at det kan være bra sminkeprodukter, selv om det ikke er av de dyreste merkene! Det er ofte salg og rabattkoder å finne også, ved ett googlesøk!😉👌

Jeg har selv funnet mine favoritter, og tenkte jeg kunne dele de med dere, så kanskje dere finner noen nye favoritter som ikke er av de dyreste men likevel kanskje like bra? Håper det! 👍💃🤞
Legger ved link under produktene, så dere lett kan finne de om dere ønsker å prøve!💕💋💄

💄My makeup products!💄

⚡ FOUNDATION.



Jeg liker best en god og dekkende foundation, som sitter lett på huden og ikke føles som ett tykt lag av leire, om du forstår.😉😊 Har helt forelsket meg i denne fra merket Korres, Wild Rose Foundation.
Jeg syns den er i det dyreste laget, (er det dyreste jeg har av sminke også), men jeg kjøper alltid når det er 30% eller mer, og da sparer jeg endel på det.
Denne kjøper jeg på Vita.no, og du finner den HER: KORRES Wild Rose Foundation

Jeg bruker Real techniques sponge til å påføre foundation, fordi jeg føler  det blir så mye finere og jevnere med en svamp enn med kost.
Men det er vell smak og behag som med alt annet.
Jeg bruker disse, link her: 2 Pack Miracle Complexion Sponge

PUDDER:



Jeg bruker dette foundation-pudderet fra Makeup-Mekka. Det dekker bra over den flytende foundationen jeg bruker først, og det sitter godt hele dagen! Jeg er super fornøyd med dette! 😍😍
Og dere, det kommer ofte på tilbud, så jeg kjøper det aldri til fast pris, for makeupmekka har SÅ ofte gode tilbud!! (Jeg anbefaler alltid alle jeg kjenner å vente med å kjøpe til det er nedsatt pris. For det er det veldig ofte nemlig..)


LINK HER: Hello Pretty Powder Foundation

(Jeg bruker BUN på høst/vinter når jeg er litt lysere i huden, og så bruker jeg Honey og Caramel nå på sommers tid som jeg er litt brunere.)

BRONZER OG HIGH-LIGHER


SE dette palette da! OMG!🤩🤩 Jeg bruker en single bronzer og dette palettet, mest “Bronze it up” og “Light it up”, fordi blush bruker jeg sjelden, men fint å ha inni mellom.
Dette er ett billig, – men likevel fiiiint og drygt palett, så du slipper kjøpe nytt med en gang. Veldig greit også å ha i ett lite palett, istedet for fire små forskjellige pordukter i sminkepungen. Jeg bare elsker paletter! hehe!🥰


LINK HER: GLOW LIKE ME FACE PALETTE
Og så bruker jeg også denne Bronzeren her, LINK HER: FINAL TOUCH BAKED BRONZER – WAVEY

ØYENSKYGGE💃


DETTE palettet fra merket “MORPHE”, er bare HEAVEN ON EARTH!😍🤩🤩 Det er sinnsykt stort, mange farger å velge i og skikkelig godt pigmentert! Det er likevel bare øvelse som må til for å klare blende skikkelig, noe jeg øver mye på. 😉😊
Det er IKKE fint med for harde kanter eller overganger syns jeg, så youtube er flittig brukt for å lære mer om hvordan legge både øyensygge, blende og fargekombinasjoner. Psssst: Søker du opp Brianna Fox, så har hun mange gode tutroials, just a little tip from me! 

Dette er kjøpt på nettsiden LookFantastic, og jeg er super fornøyd med dem. Men det tar litt tid å få varene, da de ikke kommer fra Norge, så bestiller du må du regne med opptil 14 dager før du får dem. Just so you know.. Men de har gode tilbud på mye, så da tenker jeg i alle fall at det er verdt ventingen.

Link HER: Morphe 25C Hey Girl Hey Eyeshadow Palette

Ellers bare ELSKER jeg disse palettene fra Makeup Mekka! “Back to basic” palettene er HELT nydelige, og limited edition “Heat Wave” bruker jeg VELDIG MYE.
Veldig varierende farger, og du kan lage en look hvor du bruker alle palettene. For det er så mange som passer sammen. De er billige, og de er BRA!

Du finner palettene HER: Makeup mekka – Eyeshadows 

MASKARA OG EYELINER

Denne eyelineren fra Isadora har jeg brukt i ÅREVIS, og jeg virkelig sverger til den! Håper den aldri går ut av sortimentet, for denne er HELT perfekt!
Link her:
ISADORA Colorful Eyeliner 10 Black

Maskara sliter jeg med å finne hver gang favoritten forsvinner ut av markedet, men denne, og en til fra Makeupmekka, bruker jeg nå, og er skikkelig fornøyd med!
Begge jeg bruker nå skiller vippene mine veldig bra, og får de til å se lange og fyldige ut. DET liker jeg!

Jeg bruker faktisk aldri falske vipper, og derfor er maskara viktig for meg, og at den gir meg det jeg ønsker.

Link her:
BAMBI LASHES MASCARA
Og HER: 5 XL VOLUME MASCARA BLACK

Idag sitter jeg i kosedressen med håret til alle kanter, sminke fri og veldig fornøyd med at de verste smertene begynner å avta.😄😄 godt å ikke verke seg ennå mer gal enn jeg allerede er, si! Haha…
Håper virkelig været blir stabilt slik fremover nå, så jeg kan få noen litt bedre dager nå. Blir veldig sliten av så intens kroppsverk…
Har SÅ lyst ut på gåtur i skogen igjen, så nå må formen bare bli bedre!
Hva gjør du på i helgen, har du det greit..??💕💕💕


STOR klem fra Lunaen!🥰

@LunaCh 💚

Kroppspositivisme! – Det å leve med arr etter selvskade.

Hei, her er jeg igjen!🙋‍♀️ Etter to dager i senga med kropps-smerter fra h… , med kald-svetting og kvalme, smertestillende og hetetokter, så tenkte jeg at jeg prøver nå å sette meg litt foran pcen for å snakke litt med dere om noe jeg har tenkt mye over i det siste.
Rett og slett for å få tankene over på noe annet enn at jeg har lyst å kappe av meg bena for noen minutters pause fra smertene.
Heh.. Kødda, (men ikke langt ifra.) #Revmatisk og #nervesmerter er en dårlig kombi, si.

MEN, nå over til det innlegget skulle handle om:
KROPPSPOSITIVISME/ BODY-POSITIVISM. Ikke i form av størrelse på kroppen, – men om det å leve med synlige arr på kroppen etter selvskade. Noe som kan være svært belastende og hemmede for mange der ute. Meg selv inkludert. Let’s talk!⚡

 


I år har sommeren min vært HELT annerledes, og det til DET MYE BEDRE! Og det er kun på grunn av en eneste ting:
Jeg har nemlig ikke latt kroppen min, utseendemessing, stoppe meg ifra å gjøre det jeg har hatt mest lyst til: Nemlig å leve, og nyte livet!

Det inkluderer for meg:
🏊‍♀️Bade i havet/innsjø, for jeg simpelthen bare ELSKER alt med vann!🌊 Sjø, innsjø, båtliv, være ute på havet eller på ei stand, ja jeg er egentlig en skikkelig badenymfe!👙🧜‍♀️ Jeg kunne nok flyttet i husbåt, haha, ja så høyt elsker jeg sjølivet!

🏊‍♀️🚶‍♀️Nyte de gode dagene til det fulle, det vil si komme meg ut fra leiligheten, og gjerne dra på turer i nærområdet og faktisk kle meg etter været mens jeg gjør det!

💃 Pynte meg med topper og kule shortser, når jeg har lyst til det! Jeg liker klær, jeg liker å stashe meg opp, men jeg har alltid brydd meg litt for mye om hva andre mener, tenker og syns….

Rett og slett gjøre det JEG ønsker i hverdagen min, uten å bry meg om hva ANDRE mennesker muligens vil tenke og mene om hvordan JEG SER UT PÅ UTSIDEN mens jeg gjør det. Og la meg fortelle deg en ting… Når du begynner å gi litt mer faen? Det er da livet ditt faktisk endelig kan begynne å leves, på ordentlig!🙌😉👍




Så la meg fortelle deg litt om hvordan sommerrenn har vært før denne fantastiske endringen i meg skjedde.👌

⚡Jeg kan nemlig ikke komme på en eneste sommer jeg har vært på en badestrand, på flerfoldige år.. Ikke en innsjø, eller noe sted nært ett vann jeg har kunnet bade. Jeg klarer ikke huske sist det skjedde..
Kun fordi jeg har arr på kroppen, og var altfor redd for blikk, stygge kommentarer eller at noen skulle stille meg ubehagelige spm.

⚡Jeg kan heller ikke huske en sommer hvor jeg ikke har spurt de jeg har vært sammen med, om vi skulle på ett utested for ett glass vin, eller bare en tur på nærbutikken: “Kan jeg gå slik?” “Burde jeg kle på meg mer?” “Blir du flau viss jeg går i dette?”

⚡Jeg kan heller ikke huske en sommer jeg har pyntet meg i det jeg faktisk har hatt lyst til å gå i! Fordi jeg alltid har tenkt på hva alle andre ville tenke om meg, mene om meg, kanskje komme med bemerkninger osv.
Jeg har sittet SÅ mye hjemme alene på verandaen min, og syns det har vært så sinnssykt kjipt å ikke “være med”, men jeg har rett og slett ikke turt. Jeg har latt arrene styre mye av livet mitt, noe jeg nekter å la dem gjøre resten av livet!

Arrene viser at jeg har en fortid.
Arr etter selvskade, som dessverre ikke er en avhengighet som er “godkjent fra allmenheten”, en avhengighet som er totalt missforstått av de fleste, – ja til og med i helsesektoren.
Men så er det viktig å huske at arrene du bærer, er kun en liten del av deg, den er ikke ALT du er. – Og det er viktig å huske på! Du er SÅ mye mer enn UTSIDEN din!



Arrene som før var min største skam, men som jeg nå idag, bærer med ydmykhet og takknemlighet,- fordi jeg har tross alle odds, faktisk  overlevd.
Arrene jeg nå ser på som krigs-skader, da jeg førte en fryktelig skremmende og stygg krig mot meg selv og mot min fortid- som jeg til syvende og sist vant.
– For jeg er nemlig i livet, jeg lever, og det er jeg så sjukt takknemlig for!


Arrene er nå bare noen hvite-linjer på kroppen min, som minner meg på hvilken styrke jeg har i meg, hvilket MOT jeg har hatt, og hvor mye smerte og vonde år jeg har måttet stå i og taklet, – mye av det helt alene.
Arrene som før var min størst skam, er idag kun en del av min historie. Jeg skammer meg ikke over å ha vært, og er, alvorlig syk. – Og det burde heller ikke DU gjøre.


Så gi litt mer faen! Lev livet du har fått i gave! Lev det til det fulle, for vi vet aldri hvor lenge vi har! Drit i mennesker som velger å dømme, som prøver å dra deg ned, – slike mennesker er allerede under deg.
– Det viktigste er at du har det bra på innsiden, ikke hvordan du ser ut på utsiden! Hva så om du har noen arr? Eller om strekkmerkene eller cellulittene viser på lår eller mage?  Hiv deg i sjøen om du ønsker det, ta på deg den kjolen du hadde lyst å bruke men ikke turde.

Livet er for kort til å la oss styre av uoppnåelige krav fra samfunnet vi idag lever i! KOS DEG OG NYT RESTEN AV SOMMERNEN, og du?
Gi litt mer faen
!





@LunaCh 💚

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no