10 Years Challenge – #JegLever

Det er rart å se tilbake, ti år tilbake i tid. Livet mitt har endret seg så enormt! Mye mer enn jeg faktisk trodde, og mye mer enn jeg for ti år siden hadde ett håp om. For jeg var innlagt på andre året, og jeg trodde helt ærlig ikke at jeg noensinne skulle klare meg på utsiden, alene, i egen leilighet. Jeg hadde drømmer, lengsler og små lysglimt av håp, men jeg bar på en enormt smerte få visste omfanget av.

Jeg var lukket på mange områder, mens jeg var åpen på andre. Jeg hadde ett enormt behov for trygghet og omsorg, bekreftelse på at jeg var bra nok som jeg er, mye å lære om både grense-setting og valg. Lære hvordan bo, vaske klær og lage meg mat, alt skulle læres, og bak kulissene? Der stod det en haug av ansatte som heiet på meg, samtidig som de var spent på om vi skulle få til dette.

Det ble meg fortalt i senere tid, at de ikke trodde det var mulig. Jeg var så institusjonalisert, etter alle årene på psykiatriske avdelinger, at håpet om at jeg noensinne skulle klare meg ute i samfunnet igjen var minimalt.
Oddsen var imot meg hele veien, likevel skulle det vise seg at jeg ble en av de som motbeviste dem, for jaggu meg klarte jeg det!

Mange vanskelige, tøffe dager og netter, mye gråt og fortvilelse, mange turer med ambulanse, – men også gode opplevelser, som de etterlengtede venninnekveldene, ja uten tilsyn på ett kaldt og sterilt besøksrom. Ja nå kunne jeg endelig få ha besøk hjemme hos MEG selv. Jeg kunne gå på butikken å handle mat, helt alene uten å be om lov eller å bli låst ut. Jeg kunne endelig tenne stearinlys på bordet, og jeg kunne ta meg en gåtur akkurat når det passet meg, helt uten følge av en ansatt og/eller etter en leges tillatelse. Alt dette var nytt, og som alt nytt er, så var det ufattelig skummelt i starten. – Men det var også noe med det som føltes utrolig befriende. Jeg fant ut etterhvert som mnd gikk, at dette var noe jeg likte. Jeg trivdes med å være selvstendig og jeg ønsket meg mer og mer ut. Jeg ønsket å være mer hjemme enn på institusjonen, jeg lengtet etter friheten, ja den friheten som jeg nå eier.

Jeg er fri, og det beste: Jeg FØLER meg fri. 10 år senere sitter jeg her, i min egen leilighet som jeg selv bestemmer over. Jeg vasker mine egne klær og jeg lærer meg stadig nye retter å lage til middag. Jeg går turer mer og mer i skog og mark, og jeg elsker det! 🙌💪😍Jeg øver meg fremdeles på å si nei, på å sette grenser både for meg selv og andre, og jeg har lært meg å ta valg og ikke minst: HVA valg faktisk ER. Jeg øver og jeg lære meg å mestre de overveldende følelsene uten destruktive mestring- metoder, og jeg er så sjelden innlagt at jeg kan telle de på en hånd for de siste årene. Jeg elsker friheten, friheten jeg for bare ti år siden aldri trodde jeg ville være i stand til å takle.

“Livet der ute er ikke for alle”
, var det en psykiater som sa til meg en gang.
“Vell, ett helt liv der inne er ikke for noen”
vil jeg si da. For livet skal nemlig leves, vi er ikke laget for å bare eksistere.
Og endelig kan jeg si, “Jeg lever”. 🤗💪👊

@LunaCh.❤

Uken som gikk #18 + litt tanker..

Hei dere! 😍❤  Håper dagen har vært snill mot dere, at dere har hatt det så fint som mulig, i den situasjonen dere er i. 💖 Vet jo at mange av dere som stikker innom her, er i svært krevende og vanskelige livs-situasjoner, noen innlagt og noen strever hjemme, mange av dere føler dere alene.. Vit jeg er her, jeg heier på dere alle, og jeg skulle så ønske det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe. Man føler seg ofte maktesløs, jeg kjenner i alle fall ofte på det… Vil så gjerne hjelpe, bidra, gjøre en forskjell for noen av dere, men så kommer helsa og utfordringene mine hele tiden i veien..😔😥
Det er vell en av de største grunnene for at jeg skriver… Jeg vet så altfor godt hvordan det er å sitte oppe om natten alene med sine vonde tanker og følelser.. Jeg vet godt hvordan det er å føle seg helt alene i verden, jeg vet hvordan det er å føle seg utenfor og annerledes. Jeg vil bare dere skal vite at dere er ikke alene..
Jeg får inni mellom DM og PM fra dere som leser, om at ordene mine gir dere håp og trøst, det er jeg så inderlig glad for. For det er jo nettopp det jeg ønsker, at dere skal føle dere litt mindre alene, litt mindre “annerledes og rar”, og kanskje at dere k
an se at det går an å reise seg, det går an å leve MED utfordringene og ikke IMOT, – selv om det ikke føles slik alltid. (Det gjør det ikke for meg heller..)

Vell, her kommer litt om uken min..😊

♥ Ukens høydepunkt:

Uten tvil turen til Flø med min bestevenn! 😍👌 Herregud det bare ER så deilig å være ute i naturen, være ved havet er bare MAGISK for meg. Jeg elsker også SKIKKELIG vær, så gleden var stor da vi kom frem og så det var de helt syyyyykt store bløger, det var såå mektig!! Syns det er kult å være vitne til slike sterke natur-krefter, altså!

Inner Peace er det jeg føler når jeg er ute i skogen eller ved havet. Aldri føler jeg meg så glad, så fri, så i live! 🙌🙏🌊✨😍



♥ Ukens nedur:

Hmm.. Kun at været har vært så ustabilt, noe som gjør at kroppen min ikke spiller helt på lag. Håper nå at det blir mer stabilt vær denne uken 😉✨ Ellers kan jeg ikke si det har vært noe spesielt denne uken..

♥ Ukens opptur:

At jeg har fått gjort alt jeg har satt meg som mål denne uka! Og det til tross for en uke med fryktelig mye kropps-smerter, og dager der kroppen (armene) sa helt stopp også. Så det er jeg veldig fornøyd med! Jeg kom i mål likevel! 😊😉💪👊


Til og med klart litt selvpleie på toppen av det hele.. ikke verst bare det… 😉😊

♥ Ukens følelse:

Mestring! 🙌😃👍 Har fått som sagt over, gjort veldig mye i leiligheten, ting som jeg har måttet utsatt grunnet helsen. Nå er hele buda ryddet, sortert og mange søppelsekker kastet! HERLIG med ei oversiktlig og ryddig bud!  

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

Det finnes mindre av blogger som omhandler helse enn det gjorde da jeg begynte å blogge for ca 10 år siden, og enda mindre som omhandler den psykisk helsen.. Jeg lurer litt på hvorfor det har blitt slik…? Det mest “populære” i blogg-verdenen nå og har vært endel år, er å vise mest mulig naken-hud, mest mulig sexy bilder skal deles, mye handler om overforbruk og materialisme, silikon- implantasjoner både her og der.. Dette er det som får høye lesertall, men gir det oss så mye? Jeg tenker derfor det er enda viktigere enn noen gang at vi som har blogget om psykiatri, eller generelt LIVET og dets utfordringer, må stå på å fortsette å dele. For livet handler om mer enn utseende, om den perfekte kroppen eller dyre designer vesker.
For mange av dere der ute handler livet kun ene og alene overlevelse, om sykdom som tar overhånd, om en hjerne som gjør det vanskelig å holde fast i realiteten, eller av “det gode livet” består av. Dere, dere er noen fightere i mine øyne! Husk det! – Dere er IKKE “de svake i samfunnet”, ei heller “tapere” eller “en byrde” som mange føler og mange generøst skriver i kommentarfelt ….. Det er ikke sant, dere er fantastisk sterke, dere står på og gir ikke opp selv der mange ville for lengst ha gitt opp. Dere er noen skikkelig helter i mine øyne!

♥ Ukens sang:

Ønsker dere alle en trygg og god natt med fine drømmer.. Ta godt vare på deg selv, og lykke til med en ny uke som begynner imorgen. Stay strong, keep fighting. 
Gode varme klemmer herfra!🤗❤

@LunaCh ❤

Nei, det er faktisk ikke så enkelt!

Ok, dere. Vi må seriøst ta en alvorsprat. Her kommer ett litt “sytete” innlegg fra en litt irritert Luna nå, så viss dere har lyst å leve videre med dagen i “Den perfekte lykkelige verden”? Ja da anbefaler jeg deg å bare skygge banen her og nå. Trykk deg ut og gå tilbake til FB, for der er det nemlig fullstappet av “gode velmente livs-råd” som deles så hyppig, sitater som f.eks: “Velg å vær lykkelig!” og “Du er din egen lykkessmed!”



“Smil til verden og verden smiler til deg”

…. etc etc. og ETC. 
Noen flere enn meg som er litt, eller mektig lei, av å få dette slengt i tryne hver eneste forbanna dag eller? For jeg må si at når jeg ser ett slik sitat spyr jeg litt i munnen av avsmak altså. Og når det i tillegg blir delt 589 ganger, ja da begynner jeg virkelig å lure på hvem disse 589 menneskene er? Og hvilken verden de lever i? For det kan umulig være den samme som JEG lever i! I en verden full av maktmissbruk, kyniske mennesker som utnytter andre til egen fordel, sykdom som tar liv, overgrep og vold mot barn og kvinner og menn, rasisme og kriminal- virksomhet, ja bare for å nevne NOE av det som skjer her i verden, og ja – dette skjer til og med her i “lille trygge Norge”. 

Det er lettest å lukke øynene for det man ikke ønsker å se, hva? Lettere å gå med skylapper foran øynene så man slipper å forholde seg til virkeligheten og livets realiteter. Og vil du det, så er det opp til deg. Vær så god, gjør det om det er det som skal til for at du har det bra med deg selv. Men for all del, ikke trykk det oppi tryne på mennesker som allerede har de tøft nok som det er.

Livet er ikke en dans på roser, og hadde det vært det? Hadde du alltids dessverre måtte tråkket på litt torner inni mellom. Noen mer enn andre. For livet er langt ifra så enkelt som mange ønsker å tro det er, noen må dessverre gå igjennom ett sant helvete og leve med ettervirkningene av de resten av livet. Mange må dessverre leve ett liv ingen skulle tro var mulig å overleve, noe blir syke og har flere dårlige enn gode dager, og selv om du mener det godt når du sender videre bilder og sitater hvor det står f.eks “Velg å vær lykkelig idag!” så tenk deg om en og to ganger! For alle har faktisk ikke den luksusen å kunne velge, og det er noe vi alle må være mer beviste på, og faktisk syns jeg vi også kan ta mer hensyn. 

Ikke alle har ett valg, og vi alle gjør så godt vi kan med de kortene vi har fått utdelt i livet. Så vær så snill, tenk deg om før du sprer videre ord til folk på vennelista di, for ord har større makt enn vi tror, så bruk den med omtanke.

@LunaCh ❤

5 things i Love, 5 things i hate

5 Things i Love:

Jeg virkelig bare elsker alt av lys, jeg har sååå mange lys lenker nå at … hehehe!! Men det er jo SÅ fint!!! Så sykt  vakkert lys som jeg har nå på soverommet, herreguuud!! – Det ser faktisk ut som reine stjernehimmelen i mine øyne! Og det lyset som skinner som diamanter i flere farger og fasonger i lysekronen over stuebordet mitt, eller de nyeste lysene jeg har fått i hus, nemlig SNØ-KRYSTALLER ute på verandaen!❄❄❄ Det ER bare vakkert!! Fy søren, jeg har letet SÅ lenge etter AKKURAT snø-krystall lys lenke, en som kan være ute og som tåler kulde, og jeg holdt faktisk på å gi opp å finne noen. HELDIGVIS fant vi den HELT perfekte rett før jul, og lyset er bare HELT amazing! SMIL! ❄✨ Små, egentlig veldig store, gleder i hverdagen! 🙌😍




❤ Når jeg finner en sang på Youtube med en tekst jeg virkelig kan relatere meg til, i akkurat det minuttet jeg trenger det.. Det er HEAVEN! Heeelt magisk! Og yess, music can heal the soul 🎶🎵🎶
Funfact: Jeg elsker å høre på pianomusikk, kun piano.. Det er faktisk skikkelig beroligende. (Bare prøv)



❤ Ærlighet. Det å kunne virkelig stole på at de du er sammen med er ærlige med deg. Uansett om sannheten kanskje ikke alltid er like lett å høre, så er den mye enklere å forholde seg til den, enn halve-sannheter og “pynte på” ting. Fortell sannheten, det er enklere for den som gir den og den som mottar.

❤ Mennesker jeg kan være meg selv med. Og da mener, de menneskene jeg kan slippe alle masker jeg bærer på i hverdagen. De jeg kan senke skuldrene sammen med, de jeg kan være helt MEG, med alle mine feil og mangler, den usminkede sannheten som ikke hvem som helst får lov å se.
De menneskene som TÅLER meg, og absolutt HELE meg. Det er mennesker å elske, det… Takk til dere!❤😍 Dere vet hvem dere er ❤😘💖



❤ Tekst melding som gir meg trygghet. ❤Det skal ikke mange ordene til, fra rett person.. Til å føle verden er litt mindre skummel og farlig å være tilstede i..


5 things i hate

Kø.🙈�🙊 Kø i butikken gjør meg skikkelig sur, haha.. Spesielt viss det er TRE kasser og det kun er EN som betjener. Da kjenner jeg skikkelig at det koker inni meg. Men ekstra gjør det når de som står fremfor meg bare hale ut tiden EKSTRA mye når de SER hvor lang kø det er bak dem. Pakk inn gavene selv, a!! – Det er ikke så forbanna vanskelig. Og er der tre kasser og nesten en mil lang kø, trykk på knappen for å tilkalle hjelp!

❤ Kjøpesenter. 🤦‍♀️Jeg bare virkelig kan ikke fordra kjøpesenter, jeg gjør faktisk alt jeg kan for å unngå dem. 🙈Det er nøye planlagt for å si det slik, om jeg setter mine ben innenfor Amfi. De siste årene kan jeg sikkert telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært der, og det sier vell sitt. Det er så fryktelig mange mennesker der, så mye støy, så mye uro. Jeg bare, jeg syns det er utrolig krevende og energi-tappene å være der rett og slett.
Det koster mye, og det gir svært lite. 🤷‍♀️ Jeg går kun inn viss det er noe jeg har bestemt meg på forhånd jeg skal kjøpe, og går kun på de butikkene jeg må. Du ser meg aldri bare “henge” på amfi, får å si det slik..😅

Rot. Jeg er faktisk veldig ryddig av meg. Jeg liker orden og ett ryddig hjem. Jeg blir fryktelig stresset av rot, sikkert fordi jeg har så mye kaos inni meg, og føler det hjelper mye når jeg har det ryddig rundt meg. Jeg klarer ikke sette meg ned å slappe av i sofaen om kvelden viss det er rotete her.. 




❤ Når mennesker dømmer deg uten å kjenne deg. Det er lett for mange å dømme, ut ifra hva andre mennesker forteller om deg, eller ut ifra det de ser på sosiale medier. Dette er noe jeg tror vi alle kan bli mer bevisst på og tenke oss om både en og to ganger til. Det er så lett å dømme utifra hva vi viser av oss selv på sosiale medier, men husk at det er kun en brøkdel av oss. Vi viser ikke alle sidene våre på nett, og vi mennesker er mye mer komplekse enn det som synes på utsiden.

❤ Mennesker som ikke respekterer andres tid. Noe jeg syns er skikkelig irriterende, er når man har avtalt ett klokkeslett, og personen du skal møte kommer alltid for sent. Jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig å møte opp tidsnok. Og skjer det noe som kommer i veien, er det ikke så vanskelig å gi en lyd fra seg på tekstmeld om at man kommer noen minutter for sent. Jeg syns det er respektløst ovenfor andre å kaste bort andres tid. Alles tid er like dyrebar, så husk at viss ett menneske velger å bruke SIN TID på akkurat DEG? Da burde du vise dette menneske nok respekt og takknemlighet ved å møte opp tidsnok til avtalen! Det handler om gjensidig respekt, mener jeg.


Still in my PJ’s..👌😊

@LunaCh ❤

Fra rullestol, til å klare gå igjen💪❤ #Takknemlig

Fra å gå, til å våkne opp uten funksjon i beina. Jeg hadde null sjanse til å komme meg fra det ene rommet til det andre av egen maskin. Om det var ett sjokk? Det tror jeg absolutt det ville vært for hvem som helst. Og det var det også for meg. Det var en hard “lesson” for å si det mildt, om man skal se på livets utfordringer som akkurat det: Livs utfordringer.
Vet dere hvordan det føles å ikke kunne stole på sine egne kroppsdeler? Det visste ikke jeg i alle fall, ikke før jeg plutselig satt der uten sjanse til å komme meg noe sted, for beina mine sluttet å gjøre som hjernen og JEG ville…😔

Jeg husker smertene, de jæveligste smertene jeg noen sinne har hatt i hele mitt liv. Smertene som var som brennende strålinger som jevnlig skøyt seg gjennom lår og legger. Den intense verken som gnagde seg gjennom marg og bein. Aldri har jeg opplevd makan til kropps-smerter i hele mitt liv, og jeg håper jeg aldri må oppleve de igjen. Nervesmerter har jeg jo daglig, men jeg klager ikke. Jeg har høy smerteterskel, jeg klarer meg. Jeg tar de hensyn jeg må i hverdagen, og da er det levbare stortsett.

Jeg klarte meg gjennom de også, men de var så intense til tider at jeg ikke ante hvor jeg skulle gjøre av meg. Nevropati er helt sinnsykt vondt!!


(Meg, prøvde hardt å være positiv, i en svært svææært krevende hverdag…)

Trenet jeg for mye (forsøke gå med rullator) ble smertene verre, – jeg måtte stoppe i tide. Uten å vite hva som var for mye, før det faktisk VAR for mye. Og da lå jeg der. I ett smertehelvete uten mulighet til å gjøre annet enn å stå i det.😥😔 Stå i smertene, med beskjed om at jeg bare måtte ta tiden til hjelp, at jeg ikke måtte gi opp, JEG KOM TIL Å GÅ IGJEN mente TO nevrologer og min fastlege, og sist men ikke minst: Beskjed om smertelindring på sykehus, det eneste legene kunne hjelpe med. Lindring av de fysiske smertene, de psykiske var minst like ille.. Omstilingen, frykten, reddselen.. 😥😔 Det var verre og tøffere enn jeg ville innrømme til de rundt meg..

Sykehus for lindring var noe jeg takket nei til hver gang det ble ett tema. Jeg stod i det med litt sterkere smertestillende enn ibux, men det hjalp latterlig lite dessverre. Men jeg ville likevel, sta som jeg er, klare det uten sykehus og morfin. Og jeg er stolt av å si idag, at jeg klarte det uten, at jeg kjempet som en helt med opptrening i ett helt år, og jeg er idag så glad for at jeg ikke gav opp! For det hadde jo så absolutt vært det letteste, å bare si at “Nei, nå orker jeg faen ikke mer!” , legge meg ned i senga og nekte stå opp. Ikke trene, ikke kjempe for å komme på beina igjen.
Men jeg valgte livet, enda en gang. Jeg valgte å tro på at hverdagen kunne bli bedre, ja denne gangen også. Og vet dere hva? Idag, når jeg var på tur med min bestevenn, Sindre, da løp jeg nærmest ned til havet. Og den FRIHETEN jeg nå kjenner på? Hver eneste gang jeg får til å stige over en stein, gå ned en sti, eller som idag – ned til det mektige havet med mine egne bein?!! Det er jeg så sinnsykt takknemlig for!🙏😍 Jeg kjenner bare på en så utroooolig takknemlighet, og stolthet! For jeg klarte det! Jeg har selvsagt etter alt dette mye igjen når det kommer til styrke og balanse, og ikke minst kondis. Men det jobber jeg med hver uke nå, to turer er spikra fast i kalenderen for året 2019, og jeg er så utrolig glad og STOLT over meg selv, for at jeg har kommet meg så langt allerede!💪🙏🤗



Det ER ett privilegium å kunne gå, det er ingen menneskerett dessverre.😔 Husk det!
 🙏❤ Vær takknemlig for at kroppen din fungerer som den skal. Da er man meget heldig i livet!

Jeg er ikke troende, så jeg takker ikke noen gud for at jeg kom meg opp av rullestolen og klarer gå igjen. Jeg takker heller meg selv, for det harde arbeidet, både fysisk og psykisk, blod svette og tårer!! Og min fantastiske heiagjeng av venner som stillte opp, helsepersonll og da tenker jeg spesielt på ergoterapeuten som la til rette i leiligheten for at jeg skulle klare meg best mulig på egenhånd, og fysioterapeuten som hele tiden, hver eneste uke, var så positiv og gav meg TRO på at jeg SKULLE og KOM TIL å gå igjen! Selv mistet jeg håpet flere ganger, men hun holdt det for meg til jeg klarte det selv igjen.❤🙏❤

Jeg trener ikke for å få en perfekt kropp, jeg går ikke turer for å få sommerkroppen 2019. Jeg går turer fordi det er HERLIG å kjenne at jeg har en kropp som FUNGERER, føtter som treffer bakken og som klarer å bære hele meg. Fy søren så heldig jeg er!😍🙌❤

– Ta vare på kroppen din så godt du klarer, vær så snill mot den som du kan, for vet du? Den fortjener nemlig det, den er jo tross alt vårt helt eget hjem – i seg selv. ❤💪

@LunaCh❤

10 tanker den siste tiden

“Simple can be harder than complex:
You have to work hard to get your thinking clean to make it simple. 
But it’s worth it in the end because once you get there, you can move mountains.” 
― Steve Jobs

 

Ti random tanker…

💭 Hvor fredlig er det ikke ute i naturen vell? Det å komme seg bort fra alt stresset som følger hverdagen med, uavhengig av hva man gjør og ikke gjør.
Det er så deilig å kjenne på en helt annen hverdag, det tar ikke mange minuttene i bil å komme seg til Hovdevatnet eller Vatnevatnet, og likevel er kontrastene på mitt indre-liv så underlig stor! Det er nesten svart- hvitt, og det er kun omgivelsene som bestemmer.

Hm.. Rart og, fasinerende, på en og samme tid.

💭 Når skal mennesker våkne opp og tenke sjæl egentlig? – Dette har jeg dog undret på i mange år nå… Og jeg begynner å bli både frustrert, til tider irritert og svært så utålmodig.. Noen mennesker tenker så avansert og så vanskelig, at de ser ikke det enkle. Det er vanskelig å forklare..

💭 Coop Extra i furene har alt føler jeg. Hvorfor kunne ikke de vært nærbutikken min? Jeg tror jeg må si at de beste butikkene i område Ørsta/volda er… talalala: 1. plass: Coop Extra and second place: Rema 1000!! Gratulerer! 👏👏🤗😃
Den som dog ligger NEDERST på listen, er der imot i mine øyner EuroSpar.🙊🙈  Sorry, not sorry.

Begrunnelsen er:
Coop Extra har det beste utvalget at vegetarmat, pluss at de alltid er service- innstilte, hyggelige, hilser og smiler. De fyller faktisk PÅ hyllene når de er tomme, noe Eurospar derimot er ufattelig dårlige på. Jeg har vært SÅ frustrert mange ganger over tomme hyller av 50% av varene jeg skal ha som ikke er der, til tross for at de reklamerer for det i kundeavisen. “Kommer imorgen” er svaret om jeg gidder å spør. For av erfaring er dette kun ett standar-svar, som ikke nødvendigvis har rot til virkeligheten..
Såå irriterende når det står i reklamen at det er på tilbud, og så har de ikke inne.

💭 Hvordan kommer Tilo til å klare seg der ute i den store verden, helt alene? 🐱🐈 OMG, hele mammahjerte mitt verker bare av tanken! Selv hvor frustrert jeg kan være til tider over den katta, så er han likevel mitt hjertebarn, og jeg både gleder meg og gruer meg minst like mye til den dagen han skal få utforske verden på egenhånd. Det blir en utfordring å sitte vente på at han skal komme inn igjen! 🙊🙈 Gjett om hjerte kommer til å være i halsen den første tiden! 🙈 I februar er han gammel nok til å begynne trø utfor døren, hjelp så fort tiden har gått!

💭 Ikke lov ting du ikke klarer holde. Tenk deg godt om før du lover noe, så du er sikker på at du faktisk kan gjennomføre det. Ord er ikke bare ord…
– Det hjelper lite å si fine ting og skrive fine ord, når handlingene dine ikke samsvarer med de. Dessverre.

💭 Tenk at ifjor på denne tiden av året, kunne jeg ikke gå.
Jeg kunne ikke stole på mine egne bein. – Det er helt utrolig å tenke på.. Jeg kunne ikke komme meg noe sted uten rullestol, og nå går jeg i skogen. Livets kontraster hva.. Kanskje det er derfor jeg liker meg så godt i skogen nå? Fordi jeg setter mer pris på å faktisk ha muligheten til det, det hadde jeg nemlig ikke for kort tid siden.. Det er ett privilegium de fleste tar for gitt.

💭 Jeg burde sminke meg oftere. Jeg sminker meg max 2 dager i uken, og den følelsen jeg har når jeg har sminket meg, den vil jeg gjerne ha litt oftere. Føler meg alltid litt bedre når jeg har polert og retusjert ansiktet mitt litt.. Når man gjør det for sin egen del, så syns jeg faktisk det er bra.

💭 Hvorfor er det ikke pant på julebrusen vi kjøper på glass-flasker?

💭 Nå har jeg altså sortering opp i halsen. Vet du hvorfor? Jo, fordi JEG glemte å sette ut den gedigne fulle posen med PLASTIKK da det var henting sist. (som var lenge før jul)
Så siden JEG glemte det, har jeg nå TO gedigne poser med PLASTIKK på buda. (buda som er svært trang og liten.)

Jeg elsker sortering og er SÅ glad for at jeg har blitt så mye mer engasjert og flinkere til det! For sortering er SÅÅ VIKTIG for miljøet vårt, og det krever faktisk ikke mer tid å gjennomføre heller!
Men det er frustrerende at de henter så sjeldent PLASTIKK.
Om fem dager, kan jeg endelig hive ut de to posene med plastikk… Jeg gleder meg enormt. Sånn skikkelig GLEDER meg. 😅 Haha!

💭 Må begynne å sortere i hobby tingene. Nå har jeg bestemte meg for å ta opp igjen ting som har falt veldig til side de siste årene, jeg har flyttet skrivepulten til soverommet og har planer for å ha ett lite “hobby-hjørnet” der.
Det er “bare” å begynne å sortere å legge til rette egentlig, så nå MÅ jeg snart komme i gang. Jeg har derfor satt meg som mål at nå til søndag? Da skal det stå klart. Alt skal være flyttet inn, alle esker og alt som tilhører Scrapping. (og det er ikke lite….!) Mange esker som må flyttet, gjennomgås, kaste, beholde osv. Men det skal jeg klare! 💪👌😉 Det hjelper meg alltid å sette en “Dead-line” for meg selv. Da blir underlig nok ting faktisk gjort..
Vi har alle vårt.. hehe!

Ha en så fin dag som mulig da, dere! Ta vare!❤

@LunaCh

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no