Vær så snill, gi forsvarlig medisinering..

Jeg var 15 år, deprimert, alvorlig spiseforstyrret, tvangspreget, selvskadet meg, alt for å holde kontroll i en hverdag jeg ikke klarte stå i følelsesmessig. Jeg gjorde alt for å flykte unna følelsene mine. Jeg klarte ikke regulere mine egne føleler, og derfor tok jeg kontroll på matinntaket og skadet meg selv ved kutting. Når smerten på innsiden reiv som aller verst, forsøkte jeg enten å løpe hele natten rundt Vallabøen mens alle andre sov, eller så kuttet jeg meg i armene mine eller lårene. Alt i stillhet, ja helt til noen oppdaget det. Da var det rett til psykolog på poliklinikken i Volda.
Det var da jeg første gang ble satt på medisner. Medisin som idag blir brukt som sovemedisin for de fleste. Jeg husker jeg kom hjem og googlet navnet på medisinen; Seroquel, da jeg ikke ble forklart hva den var for. Husker ikke om det var 200 eller 400 mg, men jeg husker hvor trøtt, sliten og enormt søvning jeg var på skolen. Eller, hele døgnet. Jeg sov hele tiden. Det var vanskelig å konsentrere seg, holde meg våken, , og etter skolen var det rett i seng…. Kanskje ikke rart, nå som jeg har fått vite at denne medisinen har bivirkininger som trøtthet og gis nå derfor kun i så store doser på kveldstid for søvn.

Det var mange medisiner jeg ble presset til å ta på de ulike avdelingene de sendte meg etterhvert frem og tilbake på, som en kasteball i systemet de ikke visste hvor de skulle gjøre av de neste ti årene.. For om jeg ikke sa ja, da var jeg ikke sammarbeidsvillig, da var jeg behandlings-ressisten, jeg ønsket ikke å bli bedre osv osv. Listen er lang for hva de kunne finne på å si til meg for å få meg til å frivillig gå med på å ta nok en medisin, og så enda en, og enda en til etter der. Det ble så mange til slutt, så mange at jeg umulig klarte være «meg» lenger. Jeg forsvant. Og livet mitt stod på vent i over ti år. Grunnet medisiner jeg ikke en gang behøvet, medisiner som faktisk gjorde meg sykere enn jeg allerede var. Medisiner de ikke vet de langsiktige skadene de kan gi. Medisiner som fjernet meg fra virkeligheten og som gjorde meg suicidal, og forsøkene på å ta mitt eget liv gjorde at de satte opp dosene, for det skulle jo hjelpe, hva… Medisiner. En pille her, to tre fire – fjorten. Femten?

Det ble mange til slutt….

 

Å bli SÅ sterkt medisinert, og å være en kasteball i systemet ingen vil ha, hva det kostet meg fysisk og psykisk? Nesten selve LIVET mitt. Jeg har vært en forsøkskanin i psykiatrien i så mange år at jeg husker ikke stort annet enn ordene: «Det lærte vi av deg, at det skal vi ikke gjøre igjen.» – «DET lærte vi av deg, at vi må ikke/vi må….» Ja, de har lært mye av feilene de har gjort mot meg.

Men hva med meg? Hva er egentlig livet MITT verdt i deres øyne, når jeg selv ikke klarer tro jeg har noen verdi.. Da hjelper det ikke at de som faktisk har skadet meg i helsevsenet bare skygger banen og ikke en gang klarer si noe så enkelt som: «Vi er veldig lei oss for det vi gjorde» eller så lite som «Beklager, Luna»


Forsiktighetsregler

Benzodiazepiner anbefales ikke til primær behandling av psykose, og de bør (pga. risiko for å fremprovosere selvmordsforsøk) ikke brukes alene til behandling av depresjon eller angst i forbindelse med depresjon. Det utvikles vanligvis toleranse for den sedative komponenten etter 1-2 uker. Pga. fare for tilvenning bør preparatet gis i et begrenset tidsrom. Risikoen for avhengighet øker med dose og behandlingsvarighet. Risikoen er også større for personer som lider av alkoholisme og/eller narkomani eller er disponert for narkomani, og må derfor forskrives med forsiktighet til personer som har rusproblemer eller er disponert for å utvikle rusproblemer. Hvis avhengighet utvikles, vil plutselig opphør av behandlingen medføre abstinenssymptomer. Det kan være hodepine, muskelsmerter, voldsom angst, spenning, rastløshet og irritabilitet. I alvorlige tilfeller kan følgende symptomer oppstå: Sviktende orientering og selvoppfattelse, følelsesløshet og parestesier i ekstremitetene, overfølsomhet for lys, lyd og fysisk kontakt, hallusinasjoner eller epileptiske anfall. Rebound-effekt: En forbigående tilstand hvor symptomene som skulle behandles med benzodiazepiner kommer tilbake i sterkere grad når behandlingen opphører. Disse symptomene kan være vanskelig å skille fra de opprinnelige symptomene som legemidlet var ment for. Abstinenssymptomer: Abstinenssymptomer, spesielt de alvorlige, oppstår oftere hos personer som har mottatt høye doser over en lengre periode. Abstinenssymptomer er imidlertid også blitt rapportert etter behandlingsavbrudd når benzodiazepiner er brukt sammenhengende ved terapeutiske doser. Da risikoen for abstinenssymptomer og rebound-effekt er større etter plutselig behandlingsopphør, anbefales det en gradvis nedtrapping av dosen. Paradoksale reaksjoner: Reaksjoner som rastløshet, opphisselse, irritabilitet, aggressivitet, vrangforestillinger, raseri, psykoser, upassende oppførsel og andre atferdsmessige bivirkninger kan forekomme under benzodiazepinbehandlingen.
– Felleskatalogen.no-

Her sitter jeg, mest trolig søvnløs i natt, grunnet abstinenser av medisiner som skulle vært i følge felleskatalogen kun brukes i kort periode i krise, – Sobril. Benzozepadin preperat. Det er nå 5 år jeg har gått på den, og jeg har en hestedose uten like. På en spesial enhet i 2013 satte de meg på denne medisinen, som nå gjør livet mitt vondt verre. – Det å sette 90 mg over mange år på en spiseforstyrret pasient som var så utmagret at hun var døden nær, er helt uforsvarlig og uforståelig. Jeg har klart å trappe ned 30 mg, noe som var ett sant helvete jeg ikke unner noen, men jeg har ennå 60 mg igjen. Idag har jeg ikke gjort annet enn å ligge i sengen å spent hele kroppen, kaldsvettet, fryser og har hetetokter om hverandre, hjertebank uten like, kvalme, (kastet opp da jeg stod opp), vell, alt jeg har å si: Dette er nok en medisin som er bra viss den brukes slik den skal. På en forsvarlig måte og en lege som følger opp. Men når det ikke skjer, får man ett ekstra tilleggs problem, som man selv selvsagt må stå , og ofte alene.

 

Til dere leger som gir ut disse medisinene, psykologer og psykiatere – vær så snill følg opp pasienten og gjør som det er forskrivet. For dette helvete med nedtrapping av disse medikamentene er helt umenneskelige å holde ut alene. Så jeg ber dere om kun en ting: FØLG OPP PASIENTENE DU GIR DEM TIL, OG GJØR DET PÅ EN FORSVARLIG MÅTE.
Takk.

Dosering

Bør forskrives med minste effektive dose over kortest mulig tid. Behandlingen skal om mulig innledes, følges opp og avsluttes av samme lege. Behandlingsvarigheten bør normalt ikke overskride 4 uker når det brukes som hypnotikum, og 2-3 måneder når det brukes som anxiolytikum. Behandling ut over denne perioden bør ikke skje uten revurdering av situasjonen. Etter lengre tids bruk skal høye doser trappes ned gradvis for å unngå abstinenssymptomer. Ved brå seponering av benzodiazepiner kan det oppstå parestesier, perseptoriske forandringer og depersonalisering i en eller flere uker.
– Felleskatalogen.no-

-Lunaen – ♥

Legg igjen en kommentar

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no