Uken som gikk #8

♥ Ukens høydepunkt:

Mandag, jeg ELSKER mandager. Det er den beste dagen i uken, uten tvil. Jeg elsker å tenke på at det er en ny uke, en helt ny uke med nye muligheter. Det var den beste dagen denne uken, uten å kunne si det var noe spesielt som skjedde den dagen. Det var mat-handel med bestekompisen min, og så spiste vi salat i solen på verandaen min etterpå, – som vi plukket selv i salatbaren på Eurospar. Det har nesten blitt en tradisjon hver mandag nå har jeg lagt merke til, hehe.. Men det er jo så godt når man kan få velge selv, ha masse godt i! 😀 

♥ Ukens nedtur:

Våknet opp på sykehuset, intensiven igjen.. Uten å vite hvorfor jeg var der da jeg våknet om morgenen neste dag. Fikk da vite at jeg, Irene (13) hadde skadet seg. (Jeg skadet meg i dissosiativ tilstand), – Heldigvis var det noen som forstod noe var galt og dro hjem til meg for å se til meg. (Takk til dere, uendelig takk!!!!)
– Ambulansen ble ringt, og jeg ble lagt i narkose og inngrepet ble gjort. Takk nok en gang til dere på Volda sykehus for hjelpen, ja denne gangen også.♥
– Og hjertelig takk til englene av venner, som nok en gang fikk meg på sykehus når jeg ikke var i stand til å ta vare på meg selv. Dere er fantastiske! ♥

♥ Ukens opptur:

At det gikk bra, denne gangen også…

♥ Ukens følelse:

Reddsel, frykt, dødsangst.. Alltid etter slike «episoder» blir jeg livredd for å våkne neste dag med store skader, eller ikke våkne i det hele tatt… På dagtid takler jeg ting veldig bra, og jeg kan si jeg oppriktig koser meg i mitt eget selskap med å skrive, lese osv. Men på kvelden begynner angsten å virkelig kvele meg.. Tar så grep at jeg ofte ikke tåler være tilstedet i meg selv. Etter slike episoder er jeg alltid redd den første tiden etter på sen ettermiddag, kveld og natt..

Men… hvem ville ikke vært det…?


♥ Ukens Quote:


♥ Ukens tanke:

Takknemlig for de fine menneskene som forstår uten ord. Som forstår situasjonen min, som forstår og har satt seg inn i hva DID er, – og at de tar vare på meg når jeg ikke lenger er «her og nå». Hadde det ikke vært for de kunne jeg hatt store skader nå, og jeg kunne også ha mistet livet. Så ufattelig ubeskrivelig takknemlig for de fine vennene mine som tar voksne avgjørelser når det trengs og er helt livsnødvendig.
Jeg er så utrolig heldig som har slike venner, det er bare – nei, jeg vet sannelig ikke hva jeg skulle gjort uten dere! Takk for at dere alltid er her, dag som natt, og at dere får meg til å føle at livet mitt er verdt noe, når så mange andre får meg til å føle det motsatte. Dere er ubeskrivelige og uunværlige! TAKK for at dere støtter meg, stiller opp når det trengs, og ikke minst: Elsker meg for den jeg er.. ♥   

♥ Ukens sang:

Xoxo, L ♥

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

@LunaCh

Legg igjen en kommentar

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no