To små tullinger som oss


Og du er alltid den som kommer løpende hjem til meg, når du vet jeg behøver deg.♥


– Du bryr deg ikke om hva du møter, av hverken tårer, sinne eller blod. Alt som betyr noe for deg? Er å være der for meg. 
Og du er alltid den som er den som holder rundt meg, når jeg trenger en armkrok som mest. Nei du bryr deg ikke om at klærne dine blir fulle av blod, eller genseren full av tårer med maskara. Nei, du… du bryr deg ikke om noe annet du, enn å være der for meg.

Og du er den som har meg på favoritter, på telefonen, så selv når du har på lydløs så kommer jeg igjennom. Fordi du vet jeg noen ganger trenger noen på natt. Nei du bryr deg ikke om at du selv er trøtt, du bryr deg ikke om at du må kle på deg og gå ut i kulda i mørke, fordi du vet at den sjeldne gangen jeg ringer deg på natt, så virkelig VIRKELIG behøver jeg deg.  Nei, du bryr deg kun om en ting, du… nettopp å være der for meg. 

Og du er den som ringer ambulansen, hver gang jeg behøver assistanse, og ikke er klar i tankene. Ja du er den som vet jeg da ikke klarer ta vare på meg selv. Og du bryr deg ikke om jeg nekter, at jeg ikke vil du skal ringe dem, nettopp fordi du forstår at nå er jeg totalt utenfor toleransevinduet og ikke klarer lenger tenke rasjonelt. Du ringer du, og tar støyten etterpå om jeg blir urolig.
Ja du forstår mer enn de fleste, du, – og du tåler det. Du er kun opptatt av EN ting, og det er å nettopp være der for meg.
– Du vil at jeg skal ha det best mulig i den forferdelige situasjonen jeg er i, som få andre enn deg forstår smerte-dybden av..
Du bryr deg ikke om jeg blir sint, du bryr deg ikke om jeg roper eller skriker, du bryr deg ikke og jeg gråter eller er hysterisk, – du bryr deg ikke om noe annet enn å være der for meg, til jeg kommer til meg selv igjen og klarer tenke klart igjen.

Og du er den som alltid klarer roe meg, når jeg gråter og er redd for ambulansen, redd for sykehuset, redd for kirurgene, redd for å være liten og alene. Redd for å være – til. 
– Du bryr deg ikke om alt kaoset, du bryr deg kun om å ivare ta meg når jeg ikke lenger klarer ivarta meg selv.

Og du er den som alltid tar telefonen morgenen etter, og spør hvordan det går med meg.
Og som du alltid sier: «Vi får ta den samme regla denne gangen og, da?», ja så ler vi litt. Før jeg ber om unnskyldning, og du igjen svarer som alltid før: «Du har ingenting å unnskylde, du har ikke gjort noe galt.» Og jeg ber om unnskyldning gang på gang på gang, mens jeg spør hvordan det går med deg..? Og du er alltid den som sier: «Du har ingenting å unnskylde, og det går fint med meg, jeg lurer på hvordan det går med DEG jeg? Det er jo du som har det vondt, nå.» 
Og du er den som kommer som alltid før, på morgenkaffe og sier de samme tingene som alltid før: «Du prøver så godt du kan, du kjemper en helvetes kamp hver jævla dag, kveld, natt. Du skal ikke unnskylde deg for å ha det så vondt. Skal jeg unnskylde meg for å ha det vondt, da?»

Og du er den som alltid får meg til å føle meg LITT bedre igjen, tar bort litt etter litt skyldfølelsen og skammen jeg bærer på mine skuldre  dagene etter jeg har måttet lappe kroppen min sammen igjen.. Du er den som aldri tenker på deg selv, da. Du er bare opptatt av en ting du: Å være der for meg.

Og dette er kun en av de mange mange grunnene for at jeg er så uendelig glad i deg, min kjære venn.
Takk for at du alltid er her for meg. ♥ Gjennom hver eneste storm.. så står du sterkt ved min side.

Du veit vil du ha utsikt må tåle litt vind 
Og vi to vi har stått i blåsten 
Kanskje av dumhet, men også mot og trass 
Og vi har støtt på alle tuene 
Dei sa kunne velte store lass 
Evig eies kun eit dårlig rykte 
Og ingen veit vel ka dagane vil gi 
To små tullinga som oss har vel lite å frykte 
For vi har sett det meste av det dei fleste glir forbi


#Ektevennskap

@LunaCh

Kjærlighet som medisin

Ved å ha opplevd begge sider av psykiatrien, 
håper hun å nå ut med sitt budskap:
At kjærlighet er den beste medisinen for mennesker som sliter.

Idag fikk jeg tilsendt en link av en som står mitt hjerte helt helt nært. Det var som å høre meg selv snakke. Maja Thune snakket på God Morgen Norge om «Kjærlighet som medisin» i psykiatrien, at det å få kos, nærhet og trygghet burde forsøkes FØR tvang, beltelegging og medisiner. Og jeg håper det en dag i fremtiden vil bli praktisert, og ikke minst – akseptert.
LES og hør (virkelig, LYTT!) : Sier seg selv at du ikke blir friskere av å bli fastspent med belter

– For de fine pleierene som gjorde nettopp det, de som gav meg kjærlighet, omsorg, nærhet – ett fang å legge hode i og en hånd å holde i, er de eneste gode minnene jeg har fra psykiatrien. Gode vakre fine minner jeg bærer i mitt hjerte til evig tid.– Dessverre møtte de mye (MYE) motgang på motgang i systemet på grunn av dette. «For sånne som meg skulle ikke møtes med slik tilnærmelse.»
Men de eneste gode minnene jeg har fra psykiatrien, er nemlig disse vakre menneskene som vugget meg i søvn, som holdt rundt meg til panikk-angst anfallet gikk over, i stedet for å sette en sprøye i rumpa på meg for å roe meg. (som noen gjorde). De jeg husker med gledes-tårer i øynene, er de som såg MEG, den sårbare lille jenta jeg er, og gav meg akkurat det JEG trengte: En armkrok når jeg satt alene og gråt inni dusjen. Eller satt å holdt meg i hånden når jeg våknet gjennomsvett av mareritt på natten, og roet meg med rolig stemme og trygge ord, de som tok meg med ut på tur og spurte: Hvordan har du det EGENTLIG, Luna, bak smilene og «snill pike» oppførelsen din, hvordan har DU det?» 
Disse vakre menneske husker jeg med glede i hjerte.. De var de som gjorde at jeg holdt ut på alle avd jeg stadig ble sendt frem og tilbake til som en gave ingen ville ha..

Takk. Takk til dere som behandlet meg som ett menneske. Som viste omsorg og kjærlighet. Dere som gav meg en armkrok å finne roen i. Takk.

Dere blir aldri glemt,
i mitt hjerte for alltid gjemt. ♥


– LunaCh ♥

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no