Uken som gikk #7

Heihei, kjære fine leserne mine ♥

Denne uken har jeg ikke vært mye tilstedet, og det beklager jeg selvsagt. Samtidig så vet jeg også at dere forstår at det til tider kan være at man som syk (liker ikke begrepet Frisk/syk, men) må man ta sine dager ettersom hvordan formen er. Og denne uken har formen vært temmelig dårlig om jeg så kan si det slik.. Egentlig helt rævva. Utfordringene har vært mange, og ting har skjedd i privatlivet mitt som jeg ikke deler her. Jeg er åpen og ærlig, deler mye. Men ikke alt. Noen ting lar jeg vært mellom meg og mine nærmeste, og det regner jeg med at dere alle forstår. Vi alle har ett privatliv, til og med vi som blogger..

Idag startet dagen tidlig, faktisk i natt kl 02.30, – jeg klarte ikke sovne igjen. Så denne dagen blir lang. Nå har jeg jo vært oppe siden da, så føles som midt på dag for meg, hehe. Tenkte derfor å komme med «Uken som gikk» til dere, til tross for at den kan kanskje bli litt kjedelig og dyster lesing 😛 (Siden ingenting spesielt har skjedd sånn sett. Jeg har jo ikke vært utfor dør nesten.) Well, here we go anyways..

♥ Ukens høydepunkt:

Jeg har overlevd og er like hel kroppsmessig. Det er vell det jeg kommer på. Jeg er veldig takknemlig for hver morgen jeg våkner uten nye sår på kroppen, og vi har klart det denne uken også, selv hvor tøff den har vært. Det er jo noe å rope hurra for, tenker jeg 😉


(Ja, jeg vet. Jeg ser trøtt og sliten ut. Og det er jeg også, så ikke rart jeg ser slik ut 😉

♥ Ukens nedtur:

At jeg har vært mye sengeliggende grunnet vonde skuldre, armer, nakke, rygg. Var heldigvis så heldig at fysioterapeuten min var på jobb og kunne komme innom for å hjelpe meg fredag. Da teipet hun meg, som du ser på bilde, og det hjelper faktisk. Det har hjulpet enormt! Thank god! kjedelig å bare ligge å se i taket. Og for å ikke snakke om smertene som aldri gav slipp.. Det er ikke bra enda, men det er mye bedre. Og jeg fungerer nok til å holde en kopp og spise og holde telefonen mer enn fem minutter oppe. Så HURRA for den som fant opp denne fysio-teipen som stimulerer musklaturen.. TAKK! ♥

♥ Ukens opptur:

Ingen spessiell jeg klarer komme på… Hum.

♥ Ukens følelse:

Sliten.no .. Vet ikke helt hvordan forklare hvordan en psykisk utmatelse fungerer, eller oppleves.. Eller hvordan forklare at både kropp og psyke henger sammen – og man blir fysisk dårlig med endel fysiske symptom når den psykiske helsa er på dårlig.. Som søvnforstyrrelser, dårlig matlyst, mye kaldsvetting (hatt feber noen dager denne uka), hetetokter (takk gud for hårstrikk) ol. Alt i alt, sliten og utmattet..

♥ Ukens Quote:

 

Kjenner meg så altfor godt i dette «diktet» eller hva jeg skal kalle det.. Fantastisk skrivet.

♥ Ukens tanke:

«Er det ikke snart nok?»

♥ Ukens sang: Faith Marie – Antidote♥


Xoxo, L ♥

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

@LunaCh

UKEN SOM GIKK #6


Hei alle sammen

Hvordan går det med dere idag? Sunday, avslapping eller husarbeid? Her blir det i alle fall en del klesvask, kurven er nesten helt full så nå er det på tide å ta grep;) Her kommer i alle fall som hver søndag «Uken som gikk». Ønsker dere alle en så fin dag som dere kan ha i den situasjonen dere er i.. Ta vare! ♥

♥ Ukens høydepunkt:

Selvsagt når jeg var barnevakt på onsdag til verdens herligste gull. Vi laget kort, satt i solen og spiste ikke mindre enn TRE iskrem og så på JuniorDisney chanell, kan det bli bedre?! Barn er så herlige, men få kan slå denne jentugen som jeg er så heldig å få lov å være «tante Luna» til. Da jeg sa vi skulle på ferie sammen til høsten ble hun HELT i hundre, herregud for en solståle!! Digger digger deg, vesla mi! ♥ ♥ ♥


(Snapchat)

♥ Ukens nedtur:

Det må vell være da jeg var hos terapeuten og fikk på ny vite vi fikk avslag på stabiliserings-opphold, for fjerde gang på rimelig kort tid.. Man blir ganske så, hva skal man si.. Når man leser grunnlag for avslag, og det meste av grunnene er rett og slett ukorrekte opplysninger, – blir man både opprørt og irritert, og lei seg. Jeg bad henne om å sende en mail tilbake, der hun rettet opp i alle feilene som står der. Blant annet en diagnose jeg ikke har, om oppfølging jeg ikke har, ja listen er lang.
Jeg trodde vi alle hadde rett på innleggelse når behovet er der, men det er ikke slik det fungerer i helse Norge dessverre. Så lenge de ser på diagnoser og symptom fremfor menneske? Så vil det heller ikke bli forandringer på det punktet. Dessverre føles det utrolig personlig, selv om jeg blir fortalt jeg ikke er den eneste  – og ikke den eneste som blir fortvilet heller.
Jeg har en utrolig sterk rettferdighets sans, og dette er bare ikke rettferdig. Kanskje derfor det går såpass innpå meg. Men nå gir jeg opp, jeg sa ikke søk eller gjør mer. Jeg makter ikke. Det er begrenset for hvor mange avslag på nødvendig helsehjelp man makter å få slengt i tryne når man er i såpass dårlig form som jeg er nå og har vært lenge. Jeg må heller fokusere på å klare meg best mulig i situasjonen jeg er i nå. Fokuset må være der, og ikke på ting som jeg ikke kan gjøre noe med uansett. Men man blir jo fortvilet, og det må man også få lov å bli.

♥ Ukens opptur:

At jeg klarte å sminke meg en dag denne uka. 1 av 7.. Hehe.. det var overfladisk, hva. Men altså, det handler ikke om sminke i seg selv, det handler om selvfølelse og mestring. Jeg har jo alltid likt å sminke meg, teste ut nye produkter og nye farger. Men jeg har det siste året nesten ikke rørt sminkepungen. Formen har ikke strekt til mer enn å dusje og føne håret dessverre. Så jeg er glad de få dagene jeg klarer det, og syns det er gøy igjen, ikke minst. Håper jeg kommer meg dit igjen, der jeg har litt mer overskudd til slike ting..


(Before and after;)

♥ Ukens følelse:

Utmattelse. Vært mye sengeliggende. Ikke klart lys eller lyd. Når jeg kan si med hånden på hjerte at jeg flere dager på rad ikke har klarte høre musikk en gang, og de som var her på besøk har måtte hviske… – Det føles ut som om alle lyder bare skjærer som kniver i ørene, det er helt forferdelig..
Mye fysiske smerter i beina også, mest trolig blandet av vær-forandringer og at jeg har spent meg mye.

Irene, (13 åringen i meg) har hatt flere angstanfall der hun har hyperventilert, også.. Vi er vell bare veldig veldig slitne nå.. Vært ett tøft år…

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

Hvorfor sier alle at det skal bli så mye bedre? Det har jo ikke blitt hverken bedre eller enklere siden jeg var 15 år, så hvorfor skal jeg tro at det blir bedre nå?
Jeg er glad for den personen som sa akkura det til meg. Som var enig, ikke sa meg imot. – Og faktisk mente det. Det blir kanskje bedre iform av at det kommer dager og uker som er litt lettere å leve, kanskje jeg faktisk vil kjenne på at jeg lever også, ikke bare overlever og holder ut. Men det vil aldri bli ett liv som andres, der jeg ikke har angst eller møter på triggere. Jeg er lei av å høre: «Det kommer til å bli så mye bedre fremover osv». For nei, det gjør ikke det. Det betyr ikke at jeg er negativ, det betyr kun at jeg er realistisk. Jeg har selv levd mitt liv så langt, og jeg vet at dette er det livet jeg kommer til å måtte leve til den dag jeg dør. Og det er bare realiteten. Slik ble det, og slik vil det være. Bedre dager, vanskeligere dager. Men det kommer ikke til å forandre seg med store forandringer. Det er viktig å være realisisk oppi alt, ikke ha for store forhåpninger – for da blir man kun skuffet og man klarer ikke leve her og nå. Man jager kun etter noe som ikke en gang er oppnåelig. Derfor forsøker jeg å børste av meg den setningen. For jeg må holde bakkekontakten og lære meg å leve i det livet jeg ble tildelt, slik livet mitt ble.

♥ Ukens sang:

If I lay here
If I just lay here
Would you lie with me and just forget the world?
I don’t quite know
How to say
How I feel
Those three words
Are said too much
They’re not enough
If I lay here
If I just lay here
Would you lie with me and just forget the world?

Xoxo, L ♥

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

@LunaCh

UKEN SOM GIKK #5

Hei dere! ♥ Jeg vet det har vært utrolig dårlig blogging de siste ukene, og jeg lover jeg skal prøve å komme meg i gang igjen. Det er en meget god grunn for fraværet, bare så det er sagt. Men nå skal jeg forsøke å starte litt opp igjen, håper dere bærer over med meg.. Så siden det er søndag idag, tenker jeg å kjøre på med «uken som gikk» igjen, vet mange av dere liker disse innleggene.
Pssst: Legg igjen en kommentar her eller på FB siden min (link nederst i innlegget) om det er noe tema eller noe typ innlegg som er ønskelig. 😉

♥ Ukens høydepunkt:

Gåturen ned til båthavna. Uten tvil. Ordentlig digg å være ute å igjen! Kjenner jeg har en lang vei å gå med opptrening av muskler fremdeles, for bare slike små-turer gir meg smerter dagen etter, men det er sååå totalt verdt det! Gleder meg over å ha kommet ut av rullestolen og kan bruke beina igjen, gud så mye enklere livet er når man kan gå. Skal aldri en dag i mitt liv ta det for gitt igjen! For det er ett privilegium å ha den friheten man har når beina fungerer. Remember that..


♥ Ukens nedtur:

Det vet jeg faktisk ikke. Tror ikke det har vært noe spesielt denne uken jeg kan sette fingeren på. De siste ukene har vært ganske så jævelige og ingnting ved det er forandret, – men det er en konstant følelse som ikke kan kalles «nedtur», det er bare veldig tøft, tungt og vanskelig å ta innover seg hva som faktisk har skjedd. Det er som å være i en boble som jeg fremdeles ikke helt har kommet ut av, – det vil nok ta litt mer tid. Men noen ekstra nedtur denne uka kan jeg ikke si det har vært. Det går opp og ned..

♥ Ukens opptur:

Må bare si været.. Hehe! Men altså, å ha en hel uke med SOL OG VARME her på vestlandet er SVÆRT SJELDENT. Så det har vært temmelig deilig må jeg si. Lettere å komme seg ut av hus er det også, og det har jeg virkelig trengt! Det hjelper både på psyken og de fysiske smertene med varme på kroppen, så jeg har sittet mye ute på verandaen. Og ja, det som er positivt er at jeg nå tør å sitte der alene også. Jeg har jo hatt en lang periode der jeg ikke har turd å hverken sitte på verandaen eller gå utfor dør alene. Så det er deilig å endelig ha kommet dit at jeg våger være utfor dør alene igjen.

♥ Ukens følelse:

Fortvilelse. Sinne. Håpløsthet. Fortvirret.
Jeg har kjent mye på det, fortvilelse. Og sinne. Ja jeg er og har vært endel sint. Ikke åpenlyst eller noe som har gått utover noen, men jeg har kjent på det ekstremt mye denne uka. Jeg er sint fordi ting skjer som er så forbanna urettferdig! – Og ting som skjer jeg ikke kan gjøre en DAMN SHITT med for å hverken endre eller gjøre om igjen, eller mindre smertefult for noen, – fordi det ER IKKE mulig å fikse det, eller minske smerten. Da kjenner jeg på en ekstrem håpløshet. Og jeg innser plutselig hvor jævelig liten jeg egentlig er. Jeg, og du, vi er bare små prikker på denne jorden sett uten ifra… Livet er, og vil alltid forbli urettferdig. Alt man kan gjøre er å gjøre sitt beste i de ulike stormene man blir kastet ut i.

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

Hold fokus. Som bonusmamma sier til meg hver dag: «Fokuser» Og det er sant, noen ganger må man holde fokus og fokusere på enkelte ting, for å klare holde seg selv og de rundt seg oppe. Så jeg har forsøkt å holde fokus på dagen idag, ikke dagen imorgen eller neste uke. Men kun dagen idag. En dag av gangen. Jeg har klart å satt meg noen små mål, og det har vært godt. Som å farge håret, det gjorde jeg igår. Dagen før ryddet jeg tre hyller i kleskapet, man behøver ikke ta alt på en gang, bare man kan klare LITT.

Nå som jeg har lagt på meg rundt 15 (!!) kg, så merker jeg jo selvsagt at mye av klærne ikke passer lenger. Så jeg har fått sortert det som passer og ikke av topper og gensere, så nå får noen andre gleden av å bruke klærne jeg ikke lenger passer i, ei heller har noe ønske om å passe i igjen.
Noen dager kan det være triggende i seg selv, bare det at man ikke får på seg den dongrishortsen man hadde lyst å ha på seg, så å kvitte seg med det kan være en god ide tenker jeg. Alle triggere man vet om som kan fjernes er bra. Triggere er det nok av uansett i livet, så de man kan gjøre noe med er supert!

♥ Ukens sang:

Jess Glynne – I’ll be there♥

Ønsker dere alle en så god dag som dere kan ha!♥  Husk å ta vare på hverandre, i både gode og dårlige tider. Tidevannet snur fort noen ganger, da er det viktig å være der for hverandre og vise man bryr seg.♥

@LunaCh

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

UKEN SOM GIKK #4


God formiddag, og god søndag! Jøss, så har enda en uke gått.. Det går fort, syns jeg.  Merkelig hvor treige dagene kan føles, men ukene bare løper avgårde.. Merkelig. 
Vell, her er ett lite sammendrag av uken min..

♥ Ukens høydepunkt:

Å GÅ til Kiwi, nærbutikken min, uten noen hjelpemiddel. Herregud, dere aner ikke følelsen! Å faktisk endelig, etter 11 mnd faktisk være på beina igjen! Snakk om lykkefølelse! Det var virkelig ukens høydepunk uten tvil! Å kjenne beina i bakken, trygt å stødig. 13 mai i fjor var da jeg landet i rullestol. Nå har jeg klart å kjempet meg på beina igjen, og DEN følelsen er bare ubeskrivelig! Hurra!

♥ Ukens nedtur:

♦ Har dissosiert så å si hver kveld denne uka.. Og det krever ALLE krefter jeg har. Som min terapeut sier: «Det krever enormt med energi og krefter om delene ikke er fremme også», så da kan man vell tenke seg at når de ER fremme, så krever det enda mer.. Det blir på en måte som tre personer skal leve av samme energi og krefter som EN person. En kropp. – Og det er da kanskje ikke så rart jeg føler meg utmattet svært ofte og har lite krefter til å være sosial over tid. 

♥ Ukens opptur:

♦ At jeg har klart å lage kort igjen! Det var en såååå god følelse! Det å faktisk gjennomføre, klare sette meg ned å lage noe.. Og gleden på toppen av det hele var jo at hun som fikk kortet ble så rørt at det kom noen tårer. – En god gooood følelse når andre blir SÅ takknemlig og glad for noe man har brukt mye tid på.  – Det er så fint å kunne glede noen andre♥ 🙂


♥ Ukens følelse:

♦ Her må jeg få lov å nevne TO.
1. At kroppen har forandret seg fra å være 32 år gammel til å være nå 90 år. Minst! – Kanskje kan jeg drøye det hele opp til 96 år… For aldri før har jeg følt meg så mørbanket hver eneste morgen over så mange dager.. Fy F så sliten jeg er hver morgen. Helt stiv i hver en muskel i kroppen, og verker i bein og armer.. Kanskje ikke rart når jeg har dissosiert så mye..
2. Takknemlighet.
Å ta ekstra vakter hver eneste kveld som jeg er alene, for å passe på at jeg sovner trygt og ingen skade skjer, – det betyr så uendelig mye! Jeg har ikke vært redd som jeg pleier. Og jeg er så ubeskrivelig takknemlig over at hun har vært her for meg i denne perioden som har vært og er så tøff at jeg stort sett ikke makter være i meg selv, og da passer på å dekke opp så jeg ikke har noen kvelder hvor jeg har vært alene til kl 23.
– Jeg har kunnet sovne trygt, slippe slite med angsten alene. Og DET har vell, helt uten tvil, vært grunnen til hvorfor jeg ikke sitter her med sting i kroppen idag. Takk! Tusen takk, M, for at du oppriktig bryr deg og har stått og står i stormen med meg.

♥ Ukens Quote:

 

♥ Ukens tanke:

♦ Vil det noen gang føles enklere.. Dette livet. Vil det bli bedre noen gang? Ikke perfekt, jeg søker ikke etter ett perfekt liv. Men, ett litt mer levelig. Bare LITT mer stabilt, LITT mindre smerte, LITT mindre vondt, LITT mer enn bare å holde hode over vann.. En liten puste-pause.. Vil det noen gang føles som mer enn overlevelse, litt mer som ett liv…? For jeg (vi) begynner å bli litt for slitne..

♥ Ukens sang:

♦ Demi Lovato – Tell Me You Love Me..♥

@LunaCh

♦ Follow me if you want:
FB: Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

UKEN SOM GIKK #3


Hei og riktig god søndag ønskes dere alle!♥  I morgen er det en ny uke, det føles alltid godt syns jeg. Selv om de tre første dagene av uken er temmelig tøffe, så er jeg likevel mer glad i hverdag enn helg. Det er mer rutiner og fast opplegg, det føles så mye tryggere. Vell, tenkte jeg skulle skrive «Uken som gikk» hver søndag, så her kommer ett lite sammendrag av hvordan uken min har vært.. Så da bare kjører vi på, da!♥

♥ Ukens høydepunkt:

♦ Selvsagt at bonusmamma er kommet hjem fra ferie, og jeg har vært der på middag og overnatting fredag til lørdag. ♥ Det er så godt å være der, og ikke minst sååååå trygt å legge seg på kvelden, å vite at det er noen i huset som alltid passer på at du er trygg og har det bra. Å få sove ut hjelper så utrolig mye.. Jeg er såååå heldig, så ubeskrivelig takknemlig for dette fine omsorgsfulle og fantastiske menneske!♥ ♥ ♥  Jeg er så heldig som har så mange fine mennesker rundt meg nå, det hjelper meg så uendelig mye i hverdagen å vite at jeg er omringet av mennesker som forstår meg, HELE MEG, og som både stiller opp og hjelper meg, som støtter meg og som oppmuntrer meg, og ikke minst som gir meg den omsorgen og nærhet jeg trenger. – Det er trygt, fint og hjelpsomt å ha få, men nære personer i livet sitt. ♥ ♥ ♥

♥ Ukens nedtur:

At medisinene mine har blitt utdelt feil… Derfor vært mye mer angst-preget og slite mye med abstinenser, – uten å forstå hvorfor. Men nå har jeg sagt klart ifra til de som deler ut dagsdose til meg, og håper dette ordner seg fra imorgen av igjen. Dessverre skjer feil, og selvsagt er det menneskelig å feile. – Men jeg er glad for at jeg nå har kommet dit hen at jeg sier ifra når det er noe, i stedet for å være «snill pike» og la slike feil bare gå usynlig uten å gi beskjed… Det er viktig å ha respekt for medisiner, og det er viktig at doseringen er riktig fordelt. Det er vi brukerne som må ta både de psykiske og fysiske konsekvensene av feilene som blir gjort, og da er det viktig at vi sier ifra slik at de kan rette det opp og forhåpentligvis lære av feilene. Det er ikke første gang, og det er nok heller ikke siste. Men jeg er glad jeg har blitt «tøffere» og våger nå å si ifra.

♥ Ukens opptur:

JEG GÅR IGJEN!!!! 😀 11 mnd med opptrening, – ja fra å være nærmest helt lam i beina, med mye MYE jævelige smerter og daglig opptrening… Ja 11 tunge mnd, men nå endelig (!!!!) endelig så går jeg igjen, her hjemme, UTEN noe hjelpemiddel! HURRA! Mye takket være en fantastisk fastlege som har støttet meg hele veien, som skaffet meg den hjelpen jeg behøvde, ja en helt fantastisk person, – min fysioterapeut som har vært her hver mandag for å hjelpe meg på veien til å lære meg å gå på nytt. Hun har vært helt utrolig!!♥ ♥ ♥
Og selvsagt, mye takket være min egen viljestyrke og min egen innsats.. Jeg kunne valgt å gi opp, og gudene skal vite at det var nok ganger jeg tenkte: «NÅ er det faen meg nok. Jeg orker ikke mer» – men likevel, så stod jeg på! Og jeg klarte det! Jeg gjorde alt jeg kunne for å komme meg opp og frem igjen, – til tross for mange tøffe tunge steg og mange vonde dager. Heldigvis er jeg ikke en person som gir opp så lett, viljestyrken min og tanken «Jeg gir meg faen aldri» har vært sentralt hele veien, og hjulpet meg hver eneste gang jeg har følt for å gi opp og legge meg ned og si: «Nå makter jeg ikke mer», for jo, de tankene har vært der hele veien inni mellom, men jeg har klart å funnet min indre styrke til å fremdeles kjempe på, selv hvor sliten jeg har vært og er, – jeg kom meg igjennom. Og nå GÅR JEG igjen. 

♥ Ukens følelse:

Sliten og trøtt. Ikke trøtt som i søvnig, men trøtt av å kjempe. Kjempe for overlevelse. Jeg husker jeg sa tirsdag til terapeuten min at om DETTE er det livet mitt skal dreie seg om resten av livet, så er det ikke ett liv jeg ønsker å fortsette, det er ikke ett liv verdt å leve. Det å måtte kjempe for å holde hode over vann kontunierlig 24/7. det koster alt jeg har av krefter i meg. Og jeg ønsker mer enn det, mer enn å overleve. Jeg ønsker å føle jeg LEVER. 

♥ Ukens Quote:

♥ Ukens tanke:

ER det verdt det….?
(Say no more….)

♥ Ukens sang:

Maria Mena – Growing Pains ♥

@LunaCh♥

♦ Follow me if you want:
FB: Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

UKEN SOM GIKK #2

Hey gyes! ♥

Ok, så var det helg, igjen. Og jeg hadde jo en plan om at jeg skulle fortsette hver helg med «Uken som gikk» innleggene som jeg skreiv på blogg.no i mange år, men siden formen har vært såpass dårlig som den har så har bloggen ligget godt nede på skalaen over prioriterte ting, da de daglige gjøremålene må komme først, som spise, komme meg i terapi, legesamtale, fysio-terapi, selvpleie osv.
Og det var selvsagt helt nødvendig og riktig prioritering, men akkurat nå føler jeg for å prøve komme i gang igjen. Særlig siden jeg har sperret meg inne så lenge og stirret i taket eller veggene altfor lenge, vell da er det faktisk bedre å gjøre det jeg elsker – nemlig å ta opp igjen skrivingen. Noe jeg har gjort de siste ukene.. Jeg spurte på snap igår, (Følg meg på SNAP om du vil: Lunaench) om det var noe ønskelig tema å skrive om, og fikk tilbakemelding om at det var ønskelig at jeg skreiv innegget «Uken som gikk» slik jeg gjorde før, så da setter vi i gang igjen med det tenkte jeg! ♥
Det gir meg mye å skrive, det å få sette ord på tanker og følelser er god terapi, det er god hjelp i å sortere litt i hjernen og tankekjøret, så er du som meg, tenker litt mer enn de fleste- skriv! Det hjelper på kaoset! 
Well, here we go again, «UKEN SOM GIKK..»

♥ Ukens høydepunkt: ​

♦ Uten tvil må jeg si SØVN. Herregud, hadde du bare visst hvor UTROLIG GODT det er å faktisk kun våkne EN eller TO ganger i løpet av natten, og ikke minimum EN GANG I TIMEN som jeg har gjort i minst 6 år nå.. Gud bedre dere aner ikke hvor heldige dere er dere som sover om natten, føler meg som ett helt nytt menneske jeg! Ufattelig hvor mye søvn har å si! Det har jeg virkelig innsett den siste uken, føler virkelig at tankene er mye mer klarere, er ikke totalt utmattet etter natten, og gruer meg heller ikke lenger så mye til nettene nå. – En helt magisk følelse!! Var absolutt verdt å bytte medisin.. Og tenk, det er bort med ett benzo-preperat, og erstattet med ett IKKE benzo. YESS! I made it through!

♥ Ukens nedtur: ​

♦ At formen fremdeles er nokså «der». Jeg vet ikke helt, det svinger voldsomt. I det ene sekund kan jeg smil og le og føle meg nokså bra, nesten på topp, og i det neste sekund er jeg helt på bunn igjen. Det har nok mye med terapien jeg går i, det er ikke bare bare å rippe opp i ting man aller helst vil legge bak seg å grave ned, men det må dessverre gjøres – om ikke vil jeg alltid forbli i denne sirkelen av Fight/flight mode, og det ønsker jeg så absolutt ikke for noen, noe mer krevende enn det tror jeg ikke kan finnes.. Å aldri klare slappe av, man er alltid på vakt, alle lyder og bevegelser i huset eller utenfor setter hjertebanken i gang og angsten når helt nye høyder! Så, jeg vet det blir tøft fremover, sikkert nok i flere år, samtidig vet jeg det vil være verdt det in the end..

♥ Ukens opptur:

♦ At jeg klarte å være sosial! Herreguuuud så godt det var å se jenta mi igjen!! Begge jentene mine! ♥Camilla og Yvonne♥ Har som før skrivet ikke sett venninnene mine på ett halvt år nå, og nå har jeg begynt å innse at jeg må prøve å begynne leve litt igjen.. Jeg kan ikke fortsette å stenge meg inne i mørket, – jeg må i alle fall prøve litt.. Og nå føler jeg meg litt mer klar til å begynne forsiktig å være litt sosial.. Ett steg om gangen, hva.. #Fuckdepresjon

♥ Ukens følelse:

♦ Takknemlighet. Ja, jeg har myyye å være takknemlig for. Spesielt er jeg innmari takknemlig for min BPA som virkelig har stillt opp for meg de siste to ukene ekstra mye. Tatt mye ekstra vakter og vært tilgjengelig på tlf når jeg har hatt det forferdelig tøft. ER så glad for det, om ikke tror jeg ikke det hadde gått så bra som det har gjort, i og med at medisin-bytte ikke gikk helt som planlagt, og jeg fikk abstinenser fra en helt annen verden! Skalv, kaldsvettet, stemmehøring, hallunisasjoner ol. Herregud, det var ett sant helvete!! – Men jeg kom meg igjennom og ut. NÅ er jeg endelig fri fra det, det har roet seg og nå går det mye bedre. Mye takket være at BPA-en stilte opp og gikk gjennom dette H sammen med meg! (Tuuusen takk for den enorme støtten!!) 
Og så er jeg så innmari takknemlig for vennene mine, som er så uendelig tålmodige! Som aldri gir meg opp, aldri tenker at jeg burde skjerpe meg og ta meg sammen ol, den enorme forståelsen er helt overveldende!
Jeg har sagt nei til 30-års lag, jeg har sagt nei til besøk, jeg har sagt nei til alt sosialt i over ett halvt år, – men til tross for, blir jeg alltid invitert, selvom de vet jeg mest trolig sier nei. Og det er så godt å føle seg inkludert, selvom jeg ikke klarer, så er det likevel veldig fint å bli spurt!

Så, har du en venn eller venninne som sliter? Spør selv om hun/han sier nei, ikke gi deg! En dag er vennen/venninnen din klar for verden igjen. Og gjett om hun/han blir veldig glad hver gang hun/han føler seg inkludert og ikke glemt. Ta vare på vennnene deres, husk at de som sliter med helsa trenger litt ekstra å føle de er inkludert når de ikke klarer være med på ting, så ikke glem å inviter selv om du vet de sier nei. – Det kommer en dag de sier JA igjen og dere kan treffes å ha det gøy igjen! ♥ 

♥ Ukens Quote:



♥ 
Ukens tanke:

Vil jeg for alltid være fanget i denne sirkelen av selvhat og selvdestruktivitet?
Ja, dette er en av mange tanker som har svirret rundt i hode de siste dagene.. Nå har jeg ikke hatt noen skader på kroppen på over 3 uker, og de siste 47 stingene fra sist er fjernet og de fysiske sårene er leget… Men tankene om å «må skade meg for å gjøre meg fortjent til» er der konstant 24/7, og jeg er fryktelig redd for at de alltid vil være der, aldri vil gå helt bort. Jeg har ett lite håp om at det i alle fall vil blekne litt mer enn det er nå, for det er en daglig kamp å «holde seg i sjakk» og kjempe imot, og når vi er TO i en kropp som har de samme tankene/følelsene, og den ene har mindre kontroll og mindre impulskontroll, så er det litt mer komplisert plutselig…

– Og før noen kommenterer at det blir helt borte, fordi det gjorde det hos deg- så må jeg si at alt uansett om man har lik problematikk, så er alt likevel individuelt. Jeg er alltid forsiktig med å si «Jeg klarte det, så da gjør du også det!» Den påstanden er vell noe av det som irriterer meg mest av alt i mange kommnetarfelt, fordi det er så feil som det kan bli. – Det handler så utrolig mye om hvilken hjelp/behandling man får, hvilken forutsetninger man har, kvaliteter, hvilken nettverk man har rundt seg, ol. Alt i livet har en innvirkning om man vil eller ei.
Men jeg håper at jeg en dag kommer til å bare kunne «sweipe» bort tankene og ikke sitte med hjerte i halsen når tankene blir så sterke at jeg ikke orker stå i dem lenger. Det er i alle fall ett mål, og ett håp jeg har.

♥ Ukens sang:

♦ David Guetta & Sia – Flames ♥

 One foot in front of the other babe
One breath leads to another, yeah
Just keep moving, oh
Look within for the strength today
Listen out for the voice to say
Just keep moving, oh

Go, go, go
Figure it out, figure it out, but don’t stop moving
Go, go, go
Figure it out, figure it out, you can do this

So my love, keep on running
You gotta get through today
There my love, keep on running
Gotta keep those tears at bay
Oh, my love, don’t stop burning
Gonna send them up in flames
In flames

Don’t stop, tomorrow’s another day
Don’t stop, tomorrow you’ll feel no pain
Just keep moving
Don’t stop the past’ll trip you up
You know, right now’s gotta be enough
Just keep moving

@LunaCh♥

Follow me if you want:
FB: Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no