Det ingen vil høre, og ingen vil snakke om…



Jeg vet hvordan det er å sitte alene å tenke at du bare har lyst til å dø.
Jeg vet hvordan det er å sitte å ønske og håpe at noen skal komme å bare stikke ett sverd eller en kniv gjennom hjerte ditt til du slutter å puste. Jeg vet hvordan det er… Å være SÅ sliten at det eneste du tenker på er døden. At uansett hvor mye du forsøker fokusere, tenker HER OG NÅ, tenker positivt eller graver i jorda får å forsøke få bakke-kontakt.. Men ingenting hjelper. Det forandrer ingenting. Trust me, jeg VET hvordan det føles….. Jeg vet hvordan det er når sjelen din er såååå utslitt og såvidt klarer være her, – og kroppen ikke lenger har mer å gå på… Det føles fysisk som om den svikter mer og mer..

Jeg vet hvordan det er… å ha besøk, men alt du ønsker er at dere er sammen med ikke prater- for alle stemmer er for høye nå, selv om de hvisker.. Musikk du kjenner til er det eneste du makter, sanger der du kjenner til tonene og vet når de høye notene kommer, – for å døyve ukjente lyder i huset eller utefor som setter deg enda mer ut av spill.
Jeg vet hvordan det er… Jeg vet så godt hvordan det er når du ligger i sengen og gråter og skulle ønske noen bare kunne ligge der å holde deg til du sloknet.. helst til hjerte ditt sluttet å slå.. Jeg vet hvordan det er, du er ikke alene.

Jeg vet hvordan der er å sitte tenke: «Jeg MÅ leve – for» … Ja, for andre. Andre mennesker. Mens du stadig hører hos faglærte og andre at du «må leve for deg selv», – men hva når du ikke lenger klarer? Og nesten ikke makter for andre heller..

Jeg vet hvordan det er, når sjelen, hjernen, kroppen, alt som gjør deg til menneske hvisker: «Du har forsøkt lenge nok nå, du har lov å hvile nå…» Tro meg, jeg vet.. For bak masken jeg bærer til samtlige, men slipper hos andre i ett forsøk på å få hjelp, – så viser jeg hvordan jeg egentlig har det.

«Du er sterk, du klarer dette» 
«Du har klart så mye før, du klarer dette også!»
«Stå på, ikke gi deg. Jeg trenger deg»
«Du må holde ut, det blir bedre!»

Jeg vet hvordan det er. Å få høre hvor sterk du er når du er på ditt svakeste, hvor selvmotsigende det føles, hvor mye du må svelge når du hører ordene du ikke kjenner deg igjen i – lenger.. Jeg vet hvordan det er, når du får høre du må leve for andre, og du vet ikke en gang hvor lenge du klarer leve for deg selv en gang.. Jeg vet hvordan det er, når de sier det blir bedre,- men av erfaring har det vist seg å bare bli verre og verre.. Jeg vet hvordan det er, tro meg. Jeg vet.

Jeg vet hvordan du har det. Du som kjenner deg igjen i det jeg skriver ovenfor her. Og jeg vil hverken si: «Det blir bedre», eller «Hold ut FOR ANDRE».
For jeg vet hvordan det er.. Og jeg håper bare du får den hjelpen du trenger når du er på bunnen av livet.. For jeg vet det er umulig å makte det alene. Selv hvor mye man ønsker og forsøker.

Jeg vet.. Jeg vet…

@Lunach

De siste dagene.. Bildedryss ♥ ♥ ♥

Hei skjønne dere!♥ Og god formiddag!♥ Håper dere har hatt en god start på dagen idag, og så ønsker jeg virkelig at dagen skal være snill mot dere ♥ 



♦ Idag:
Har jeg vært hos tannlegen. Helt ukristelig tid, kl 08.45! Men jeg kom meg opp og dit, så nå er jeg heldigvis i gang igjen. Så kommer bonusmamma på besøk og skal være her noen timer på kaffe.. Det blir koselig.. ♥


♦ Kroppsmessig: Har jeg verket mye i beina… (også idag…) Været har blitt litt kjøligere og det har vært mye vind, det gjør at kroppen min protesterer endel og smertene begynner å ta seg opp igjen.. Jeg burde seriøst vurdere å flytte til varmere strøk, eller kanskje bare til kristiansand eller arendal. Bare synd jeg ikke kan ta med meg hele gjengen av familie og venner.. :/ Så blir nok værende 😉
Har også en fot som er opphoven, legen sjekket den igår og det var ingenting farlig, bare at kroppen er jo ikke helt vandt til å gå så mye, siden jeg satt i rullestol i 11 mnd. Nå som jeg går igjen så er det ikke mye muskler igjen, så jeg trener meg opp bare ved å gå vanlig inne i huset og litt utenfor. Skal ikke mye til før jeg får gansperre osv. Skulle ha bena høyt etter gått tur, så kommer det nok til å gå seg til. 😉

♦ Matinntak: Vell, her har jeg vært dårlig ass. Matlysten er så å si lik null. Utenom på kveldstid, da stapper jeg i meg alt som finnes i hus nærmest. MEN vi laget fish and chips her på mandag, og gjett om det var JUMMY!!! Bare se HER, min super skjønne flinke Bpa viste meg hvordan lage chips SELV. MYE bedre enn den man kjøper, om jeg så skal si det! 😀




♦ Hus og hjem: Har ordnet det så fint ute på verandaen med TO blomsterkasser (første gang jeg har i hele mitt liv!) og kjøpt ny potte til den vakre hortensiaen min!♥ ♥ ♥ Tror faktisk det har blitt min favoritt blomst of all time! De ER så vakre!! ♥ ♥ ♥ Mangler bare en blomster å ha på bordet, men jeg skal ha en blå, og både på Rema 1000 og Kiwi var det INGEN blå….. Hum. Muligens jeg må en tur på plantasjen å se 🙂 ♥






♦ Hva som opptar tankene mine om dagen: At jeg er sliten av å få avslag på avslag slengt i tryne hver gang vi (jeg, terapeuten min og fastlegen min) søker om stabiliserings-opphold på DPS.. Det sies at man skal be om hjelp når man føler man behøver det, før noe destruktivt skjer. Men når man får det fjerde avslaget på rimelig kort tid, på ikke mindre enn alle TRE DPS-avdelingen i møre og romsdal, så blir man ganske …. Hva skal man si … Oppgitt, føler på håpløshet og maktesløshet … Jeg får bare bevist at å be om hjelp? Det er det ingen poeng i, uansett hva .. For den finnes ikke tilbud her for «slike som meg»

Det går også mot tider der de fleste har ferie, både terapeut, lege, BPA-ene, ja – alle skal ha ferie .. Og jeg kjenner jeg i år heller ikke var helt forberedt på det. Det kommer alltid så plutselig på.. Gruer meg så sinnsykt mye, det er skremmende å tenke på at man er overlatt til kun seg selv i flere uker i strekk .. Men, alt jeg kan gjøre er å stå så sterkt i det som jeg makter og er i stand til akkurat nå .. Jeg skulle ønske jeg også kunne ta ferie .. (ifra meg selv)

Ta vare.. ♥ Uansett hva som skjer, glem aldri at du er like verdifull som alle andre. ♥ Selvom det er vanskelig å tro noen ganger, så er det sant, og kun fakta. Glem aldri det! ♥
MASSE Klemmer fra, L


@Lunach

♦ Follow me if you want:
♥FB
:Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

Hei dere..❤️

Hei kjære dere.💖 Takk for stor forståelse ift fravær fra bloggen. Noen ganger har man mer enn nok med det som skjer i livet sitt, til å ha overskudd til annet enn å holde hode over vann. Dessverre er ikke livet hverken enkelt eller rettferdig, og stormer og orkaner kommer kastende over enn uten at man kan stoppe de. Man har ikke annet valg enn å bare stå i dem, ri stormen.. Men det er ikke alltid enkelt, og mye er vanskelig å godta i dette livet…😔

Jeg forstår ikke hvorfor livet skal være så forbanna tøft for noen, mens andre går lekent gjennom det.. Jeg blir tenkende, grublende og noen ganger forbanna også. Ikke at det hjelper, det forandrer jo ingenting, det får ikke ting til å bli ugjort. Men av og til får man bare så nok. Det går en grense for alle, for hva man tåler… til og med for de sterkeste sjelene. Og akkurat nå kjenner jeg at grensen min er tråkket ett godt stykke over hva jeg har kapasitet til å takle. Jeg står så sterkt i det som jeg er i stand til, samtidig som jeg kjenner meg konstant utmattet, sliten, mettet og trøtt. Ikke trøtt som i at jeg behøver noen timers søvn, men trøtt av å aldri få en liten puste pause før neste storm kommer.. Hadde man bare fått en puste-pause imellom alle slagene så man kunne få samlet seg opp litt mer krefter til å stå i neste storm, men når man såvidt har begynt å puste igjen og neste kommer- da blir man utkjørt til slutt. Føles ut som om jeg kun har gått på sparebluss og autopilot de siste seks mndene. Og de siste to ukene har vært ett sant helvete jeg ikke unner noen i denne verden.😓💔

Det oppleves akkurat nå som om de beste menneskene man kjenner er de som får de aller tøffeste og verste slagene, og jeg kjenner på en uendelig maktesløshet ift det.. Så urettferdig livet noen ganger kan være. Så tungt å jævelig at det finnes ikke ord.. så skremmende hvordan verdenen din bare kan bli kastet opp-ned på sekundet, i sakte fart- og alt du kan gjøre er bare å se på. Du kan ikke stoppe det, forandre det, endre noe- du må bare se hele livet ditt bli knust i fillebiter – og så forsøke så å stable en fot foran den andre. Ett steg om gangen.. en time om gangen. Ett pust, så ett til.

Livet er og vil aldri noensinne bli som det en gang var… Men det kan bli ett liv igjen. Trenger bare tid og god støtte på veien.. Akkurat nå trenger jeg hvile og ro til å håndtere og tåle alle disse ekstreme følelsene og tankene som daglig sliter meg i alle ender. Jeg kommer sterkere tilbake, men når vet jeg ikke.. Akkurat nå er jeg bare så sliten at jeg må holde fokus på det som er det aller viktigste – og det er de rundt meg.💖

Ta vare på hverandre. Morgendagen er aldri lovet. Husk å si og vis du er glad i dem du er glad i, for en dag kan det være forsent.

@Lunach

Uten tittel

Vil bare si jeg blir borte noen uker, skal på hytta å blir der på ubestemt tid. Har med en 2 ukers dosett, så får vi se hvor lenge vi blir.. Ville bare si ifra så ingen bekymrer seg fordi jeg er stille… Er litt mye nå, så jeg har litt nok med meg selv. Håper dere forstår det. Kommer sterkere tilbake.

Klem, L

UKEN SOM GIKK #2

Hey gyes! ♥

Ok, så var det helg, igjen. Og jeg hadde jo en plan om at jeg skulle fortsette hver helg med «Uken som gikk» innleggene som jeg skreiv på blogg.no i mange år, men siden formen har vært såpass dårlig som den har så har bloggen ligget godt nede på skalaen over prioriterte ting, da de daglige gjøremålene må komme først, som spise, komme meg i terapi, legesamtale, fysio-terapi, selvpleie osv.
Og det var selvsagt helt nødvendig og riktig prioritering, men akkurat nå føler jeg for å prøve komme i gang igjen. Særlig siden jeg har sperret meg inne så lenge og stirret i taket eller veggene altfor lenge, vell da er det faktisk bedre å gjøre det jeg elsker – nemlig å ta opp igjen skrivingen. Noe jeg har gjort de siste ukene.. Jeg spurte på snap igår, (Følg meg på SNAP om du vil: Lunaench) om det var noe ønskelig tema å skrive om, og fikk tilbakemelding om at det var ønskelig at jeg skreiv innegget «Uken som gikk» slik jeg gjorde før, så da setter vi i gang igjen med det tenkte jeg! ♥
Det gir meg mye å skrive, det å få sette ord på tanker og følelser er god terapi, det er god hjelp i å sortere litt i hjernen og tankekjøret, så er du som meg, tenker litt mer enn de fleste- skriv! Det hjelper på kaoset! 
Well, here we go again, «UKEN SOM GIKK..»

♥ Ukens høydepunkt: ​

♦ Uten tvil må jeg si SØVN. Herregud, hadde du bare visst hvor UTROLIG GODT det er å faktisk kun våkne EN eller TO ganger i løpet av natten, og ikke minimum EN GANG I TIMEN som jeg har gjort i minst 6 år nå.. Gud bedre dere aner ikke hvor heldige dere er dere som sover om natten, føler meg som ett helt nytt menneske jeg! Ufattelig hvor mye søvn har å si! Det har jeg virkelig innsett den siste uken, føler virkelig at tankene er mye mer klarere, er ikke totalt utmattet etter natten, og gruer meg heller ikke lenger så mye til nettene nå. – En helt magisk følelse!! Var absolutt verdt å bytte medisin.. Og tenk, det er bort med ett benzo-preperat, og erstattet med ett IKKE benzo. YESS! I made it through!

♥ Ukens nedtur: ​

♦ At formen fremdeles er nokså «der». Jeg vet ikke helt, det svinger voldsomt. I det ene sekund kan jeg smil og le og føle meg nokså bra, nesten på topp, og i det neste sekund er jeg helt på bunn igjen. Det har nok mye med terapien jeg går i, det er ikke bare bare å rippe opp i ting man aller helst vil legge bak seg å grave ned, men det må dessverre gjøres – om ikke vil jeg alltid forbli i denne sirkelen av Fight/flight mode, og det ønsker jeg så absolutt ikke for noen, noe mer krevende enn det tror jeg ikke kan finnes.. Å aldri klare slappe av, man er alltid på vakt, alle lyder og bevegelser i huset eller utenfor setter hjertebanken i gang og angsten når helt nye høyder! Så, jeg vet det blir tøft fremover, sikkert nok i flere år, samtidig vet jeg det vil være verdt det in the end..

♥ Ukens opptur:

♦ At jeg klarte å være sosial! Herreguuuud så godt det var å se jenta mi igjen!! Begge jentene mine! ♥Camilla og Yvonne♥ Har som før skrivet ikke sett venninnene mine på ett halvt år nå, og nå har jeg begynt å innse at jeg må prøve å begynne leve litt igjen.. Jeg kan ikke fortsette å stenge meg inne i mørket, – jeg må i alle fall prøve litt.. Og nå føler jeg meg litt mer klar til å begynne forsiktig å være litt sosial.. Ett steg om gangen, hva.. #Fuckdepresjon

♥ Ukens følelse:

♦ Takknemlighet. Ja, jeg har myyye å være takknemlig for. Spesielt er jeg innmari takknemlig for min BPA som virkelig har stillt opp for meg de siste to ukene ekstra mye. Tatt mye ekstra vakter og vært tilgjengelig på tlf når jeg har hatt det forferdelig tøft. ER så glad for det, om ikke tror jeg ikke det hadde gått så bra som det har gjort, i og med at medisin-bytte ikke gikk helt som planlagt, og jeg fikk abstinenser fra en helt annen verden! Skalv, kaldsvettet, stemmehøring, hallunisasjoner ol. Herregud, det var ett sant helvete!! – Men jeg kom meg igjennom og ut. NÅ er jeg endelig fri fra det, det har roet seg og nå går det mye bedre. Mye takket være at BPA-en stilte opp og gikk gjennom dette H sammen med meg! (Tuuusen takk for den enorme støtten!!) 
Og så er jeg så innmari takknemlig for vennene mine, som er så uendelig tålmodige! Som aldri gir meg opp, aldri tenker at jeg burde skjerpe meg og ta meg sammen ol, den enorme forståelsen er helt overveldende!
Jeg har sagt nei til 30-års lag, jeg har sagt nei til besøk, jeg har sagt nei til alt sosialt i over ett halvt år, – men til tross for, blir jeg alltid invitert, selvom de vet jeg mest trolig sier nei. Og det er så godt å føle seg inkludert, selvom jeg ikke klarer, så er det likevel veldig fint å bli spurt!

Så, har du en venn eller venninne som sliter? Spør selv om hun/han sier nei, ikke gi deg! En dag er vennen/venninnen din klar for verden igjen. Og gjett om hun/han blir veldig glad hver gang hun/han føler seg inkludert og ikke glemt. Ta vare på vennnene deres, husk at de som sliter med helsa trenger litt ekstra å føle de er inkludert når de ikke klarer være med på ting, så ikke glem å inviter selv om du vet de sier nei. – Det kommer en dag de sier JA igjen og dere kan treffes å ha det gøy igjen! ♥ 

♥ Ukens Quote:



♥ 
Ukens tanke:

Vil jeg for alltid være fanget i denne sirkelen av selvhat og selvdestruktivitet?
Ja, dette er en av mange tanker som har svirret rundt i hode de siste dagene.. Nå har jeg ikke hatt noen skader på kroppen på over 3 uker, og de siste 47 stingene fra sist er fjernet og de fysiske sårene er leget… Men tankene om å «må skade meg for å gjøre meg fortjent til» er der konstant 24/7, og jeg er fryktelig redd for at de alltid vil være der, aldri vil gå helt bort. Jeg har ett lite håp om at det i alle fall vil blekne litt mer enn det er nå, for det er en daglig kamp å «holde seg i sjakk» og kjempe imot, og når vi er TO i en kropp som har de samme tankene/følelsene, og den ene har mindre kontroll og mindre impulskontroll, så er det litt mer komplisert plutselig…

– Og før noen kommenterer at det blir helt borte, fordi det gjorde det hos deg- så må jeg si at alt uansett om man har lik problematikk, så er alt likevel individuelt. Jeg er alltid forsiktig med å si «Jeg klarte det, så da gjør du også det!» Den påstanden er vell noe av det som irriterer meg mest av alt i mange kommnetarfelt, fordi det er så feil som det kan bli. – Det handler så utrolig mye om hvilken hjelp/behandling man får, hvilken forutsetninger man har, kvaliteter, hvilken nettverk man har rundt seg, ol. Alt i livet har en innvirkning om man vil eller ei.
Men jeg håper at jeg en dag kommer til å bare kunne «sweipe» bort tankene og ikke sitte med hjerte i halsen når tankene blir så sterke at jeg ikke orker stå i dem lenger. Det er i alle fall ett mål, og ett håp jeg har.

♥ Ukens sang:

♦ David Guetta & Sia – Flames ♥

 One foot in front of the other babe
One breath leads to another, yeah
Just keep moving, oh
Look within for the strength today
Listen out for the voice to say
Just keep moving, oh

Go, go, go
Figure it out, figure it out, but don’t stop moving
Go, go, go
Figure it out, figure it out, you can do this

So my love, keep on running
You gotta get through today
There my love, keep on running
Gotta keep those tears at bay
Oh, my love, don’t stop burning
Gonna send them up in flames
In flames

Don’t stop, tomorrow’s another day
Don’t stop, tomorrow you’ll feel no pain
Just keep moving
Don’t stop the past’ll trip you up
You know, right now’s gotta be enough
Just keep moving

@LunaCh♥

Follow me if you want:
FB: Lunach.psykmagasinet.no
Instagram: Lunaench
Snapchat: Lunaench

♥Tell Your Heart To Beat Again♥

♥Tell your heart to beat again
Close your eyes and breathe it in
Let the shadows fall away
Step into the light of grace
Yesterday’s a closing door
You don’t live there anymore
Say goodbye to where you’ve been
And tell your heart to beat again♥

You’re shattered
Like you’ve never been before
The life you knew
In a thousand pieces on the floor
And words fall short in times like these
When this world drives you to your knees
You think you’re never gonna get back
To the you that used to be

Tell your heart to beat again
Close your eyes and breathe it in
Let the shadows fall away
Step into the light of grace
Yesterday’s a closing door
You don’t live there anymore
Say goodbye to where you’ve been
And tell your heart to beat again

Beginning
Just let that word wash over you
It’s alright now
Love’s healing hands have pulled you through
So get back up, take step one
Leave the darkness, feel the sun
‘Cause your story’s far from over
And your journey’s just begun

Tell your heart to beat again
Close your eyes and breathe it in
Let the shadows fall away
Step into the light of grace
Yesterday’s a closing door
You don’t live there anymore
Say goodbye to where you’ve been
And tell your heart to beat again

Let every heartbreak
And every scar
Be a picture that reminds you
Who has carried you this far
‘Cause love sees farther than you ever could
In this moment heaven’s working
Everything for your good

Tell your heart to beat again
Close your eyes and breathe it in
Let the shadows fall away
Step into the light of grace
Yesterday’s a closing door
You don’t live there anymore
Say goodbye to where you’ve been
And tell your heart to beat again

Your heart to beat again
Beat again

Oh, so tell your heart to beat again

– Danny Gokey – ♥♥

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no