I’m not that fragile, I’m not gonna break..

Det er rart hva musikk kan gjøre med enn. Hvor mye trøst man kan finne i en sang, og hvor mye det hjelper å høre noen som har en tekst du kan realatere det til… Selv om man kanskje ikke tenker på akkurat det samme, som personen som skreiv teksten – så er det ikke det som teller, for det er det som er så fantastisk med musikk, det kan bety noe helt annet for meg – deg, oss alle. Vi tolker hver sang unik, og det er det som er KUNST.
De aller fleste vil tenke at denne sangen handler om kjærest-kjærlighet, tipper jeg. Men for meg betyr den absolutt ikke kjæreste-kjærlighet. Men en annen form for kjærlighet.. Og det er helt ok, så lenge vi finner trøst i den, så er det ikke så viktig hva artisten som skreiv den mener, – bare man finner sin mening i det, og tolker det på sin egen måte, og at den er til trøst og styrke når man behøver det mer enn noen gang.. ♥

~ I'm not gonna need
Not gonna need
Not gonna need you, if I fall
So why am I crying
I'm not gonna miss
Not gonna miss
Not gonna miss you, not at all
So what am I doing here on the floor crying ~

Jeg sliter fryktelig om dagen… hver eneste dag er en kamp for å ikke skade meg selv… Jeg prøver så godt jeg kan, jeg gjør mitt beste for å ikke gjøre noe, – men jeg går på tryne inni mellom, jeg som alle andre. Men det er en helvetes kamp som jeg tror er vanskelig for folk som ikke har vært der å forstå.. Jeg reiser meg likvel hver dag, selv om jeg aller helst skulle bare gitt opp og ligge i sengen hver dag nå, så står jeg opp og går igjennom dagen, men konstant angst og frykt, – flashbacks flere titalls ganger daglig, vansker for å stelle meg, vansker for å være sosial, vasker for å gjennomføre enkle hverdagsoppgaver, og sloss som en helt for å unngå skade som står i hode på meg 24/7… døgnet rundt.. Og ja, jeg faller noen ganger for å få ro og fred. Bare ett minutts pause fra dette helvete jeg lever i akkurat nå… som jeg tror ikke de som ikke har opplevd det selv kan fullt og helt forstå hvor JÆVELIG det er….

Å huske mer enn du tåler – og hvordan tåle det, du husker.. Hvordan takle det du ikke vet hvordan takle… På en «normalt» måte, når du ikke en gang vet hva som er «normalt» lenger…. Og når smerten river deg i stykker totalt på innsiden uten at du deler den med noen, ikke en gang psykologen, – fordi du skammer deg, bærer på så mye skam at det tar sakte men sikkert livet av deg… Hva da.. hvordan overleve… Hvordan tåle mer, tåle huske mer. Tåle det du husker og får flashbacks av mens du sitter midt i en samtale med noen som er på besøk…. du sier ikke noe om det ,du prøver bare puste og «ta deg sammen» til du er alene igjen ……

Og slik er det. Skammen alle sier skal ligge hos andre, bærer du likevel. Og den enste måten du vet å takle det på er – selvskade, tvang. For om ikke overlever du ikke … Det er den eneste måten du vet hvordan takle ting som er så vondt at du helst skulle ønske du slapp å våkne neste morgen. Den enste måten du kjenner til…

 

I'm not gonna need
Not gonna need
Not gonna need you if I fall
So why am I crying
I'm not gonna miss
Not gonna miss
Not gonna miss you, not at all
So what am I doing here on the floor crying

So don't you worry about me
Go on, enjoy being free
It's not gonna hurt me, no, no
Even though I'm on my knees

I'm not gonna beg
Not gonna crawl
Not gonna need you if I fall

 

~These wounds won’t seem to heal, this pain is just too real
There’s just too much that time cannot erase.. ~

@Lunach

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no