Depresjon.

Paralysert. Igjen. 
Hode er fullt. Og tomt. – På samme tid.
Ropt høyt og lenge, har ikke mer pust igjen.
– Sagt for mye. Eller for lite.
Jeg vet ikke lenger.

Apatisk. Stirrer på dette tomme blanke blogg-arket.
Med skjelvende fingrer treffer jeg tastaturet.
– Har ikke så mange ord… igjen.
De blir alltid feil, nå.
Feil ord til feil setting.

Lammet. Mistet bakkekontakten, igjen.
Forståelsen for hvorfor jeg lever er borte.
For hva er poenget..?
Hvorfor er jeg her?
Hva er vitsen med denne evige runddansen?

Stille. Men kun på overflaten.
Innvendig er det totalt kaos.
Ordet «sliten» har fått en helt ny betydning.
Rives i to ender, livet, døden.
– Hei, igjen. Mørket.
Så var vi her igjen da.

– Der det ikke finnes noen mening, i noenting, lenger.

@LunaCh

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no