5 ting å tenke på som helsepersonell!

Når man er bruker/pasient så er det mye man må forholde seg til som ikke alltid er like enkelt. Og jeg skal love deg, du må svelge ganske mange kameler i løpet av en dag.. Det er ikke alltid personalet tenker seg om før de snakker, og når de har jobbet i helsevesenet over tid så blir det vell lett slik..
Her er en liste over ting som er gjenntagende og som jeg skulle ønske jeg helst kunne slippe å forholde meg til når jeg er innlagt på sykehus/psykiatrisk/besøk hjemme av helsetjeneste.
(Ta det gjerne til og med deg, og endre vanene dine på jobb, – viss du kjenner deg igjen)

 

1. Når personalet bruker deg som «klagemur».
Jeg har opplevd, på hver eneste (!!) avdeling jeg har vært på, og med mange som har vært på jobb i mitt eget hjem, og dere som har fulgt min reise i livet vet at jeg har vært innlagt veldig mange forskjellige steder. Veldig mange ganger.. Er det NOE som plager meg mest, så er det når personalet legger over sine egne personlige problemer over på meg. Ser jeg ut som en søppeldunk, eller? For ikke sjeldent har jeg følt meg som det!
– Om du har problemer med en kollega, eller ektemannen din, dårlig økonomi eller har en dårlig dag hvor PMSen styrer deg, synes du virkelig det er noe du skal sitte å klage over til en som har mer enn nok med sine egne problemer? For dette er noe jeg aldri har skjønt, og stadig har opplevd i alle de år. Så kjære dere! Vær så snill: Slutt å klag over at du må være på jobb når du heller ville vært på stranda pga det fine været, vell – tror du det er så mye bedre å ha angst 24/7 og være tvangsinnlagt med sonde-ernæring uten frihet overhode? Eller å bli sengeliggende i det fine været på gurnn av traumebehandling? Å ikke være i stand til å ha en jobb å gå til på grunn av helsemessige utfordringer?!
Vær så snill å sett ting i perspektiv før du begynner å klage over de mest priviligerte tingene her i livet: Som faktisk å ha helse til å fungere i hverdagen!

2. Ikke gi pasienten mer dårlig samvittighet enn hun/han allerede har.
Typiske eksmpler på dette er, spesielt: «Jeg trodde virkelig ikke du kunne gjøre noe sånt når JEG var på jobb» «Nå er jeg skikkelig skuffa over deg!» «Tenker du ikke over at det er vanskelig for oss å oppleve dette!!?» etc etc.
Vell, jeg syns ikke det hører hjemme noe sted i helsevesenet å gi pasienten dårlig samvittighet for at de har de symptomene de har, – og dessverre ikke alltid klarer holde tilbake KUN FORDI DU ER PÅ JOBB. Dette spesielt da det handler om selvskading. Som om vi ikke føler nok på dårlig samvittighet og skam når vi har hatt tibakefall, så skal man jaggu meg få det slengt i tryne av de som skal være til hjelp også…
Husk derfor en ting: Det handler ikke om DEG, det handler om brukeren/pasienten.


3. Ikke bruk arbeidsplassen som en slags «strikke-klubb» mellom dere ansatte, uten å inkludere de innlagte.

«Gleeder meg til jeg eeeeendelig har fri idag, da skal jeg på kafe/middag/konser  etc etc… Seriøst? MÅ dere virkelig trykke dette opp i tryne på oss!? TAKK for at du får meg til å føle meg enda MER TIL BRY enn jeg allerede føler meg! Vær så snill å trykk det mer opp i tryne mitt alt JEG går glipp av også, pga helsen… Takk for at du får meg til å føle meg som bare en plage og byrde for deg… Thanks! Det var akkurat det jeg trengte..


4. Ikke slamre med dørene å ha en høylydt samtale/diskusjon i stua kl 07.15!

♦ Jeg har rett og slett ikke antall over hvor mange ansette som har bagatellisert dette. «Dere må jo tåle såpass!!» Nei vettu hva?! Det må vi faen ikke! – Det er syke mennesker du skal ta hensyn til når du er på jobb! Og når minst 80 prosent av dem har søvnforstyrrelser burde det være helt innafor å forvente at DU klarer å lukke døren bak deg og snakke lavt! Det er faen IKKE okey og noe man må bare skal måtte «tåle» og finne seg i! For alle, inkludert DEG, vet innmari godt hva søvn har å si for dagen! Og om vi har TRE timer med søvn, men det kunne blitt en eller to til om ikke DU slamret med døren eller lo so jævelig høyt i stua, – seriøst, er dette så innmari vanskelig å forstå?! Før kl er 09.00 syns jeg dere kunne tatt dere sammen bare LITT for at mennesker som behøver søvn mer enn de fleste kan ha mulighet å FÅ DET. Ferdig snakka!


5. Ikke bare anta vi ikke hører deg…..

♦ Ikke undervurder oss. Vi er mange som får med oss mer enn du tror. Og jeg synes ikke det er greit når du kommer fra skjermet post le-ende, sammen med din kollega, fordi «en psykotisk pasient» sa «det og det»…. Nei, det er faen ikke ok! Pasienten som er psykostisk vet ikke en gang hva hun/han sier, og du åpenlyst ler av hun/han foran pasientens medpasienter?! Snakk om DISSRESPECT!
Jeg mener det, det er såååå mangel på både forståelse, dybde, empati, respekt osv. Dette er bare IKKE OK! Ha respekt for pasient/bruker.

 

@Lunach ♥

Legg igjen en kommentar

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no